Uttrykket folkeaksje stammer fra 1970-årene, da det var oljefeber i landet og selv ikke himmelen var grensen for hvor stor profittmulighetene var mente folk. Flere investorer så muligheten av å trekke betydelige kapitalmengder ut av herr og fru Hvermansen og kanalisere dem inn i spennende offshoreprosjekter.
Først kom DNO, Det Norske Oljeselskap, deretter Saga Partner, og så Norse Petroleum. Substansen verdiene i DNO, Saga Partner og Norse var hovedsakelig håpet om gode andeler i Nordsjøen samt en del samarbeidsordninger. DNO fikk mellom 50.000 og 60.000 aksjonærer, mens Saga Partner fikk vel 80.000.
Enorm tro
Da Norse bød seg fram, var folk som gale. Troen på det norske oljeeventyret var enormt. Vel 350.000 tegnet seg i det bergensbaserte selskapet, men selskapet kunne bare ønske vel 100.000 av dem velkommen som aksjonærer.
Den tantetegning og bruk av navn på katter, hunder og
kanarifugler som dukket opp ved registrering fra DNO og Saga, hang igjen da Norse-aksjene ble bestilt. Men selskapet, klok av andres skade, forsøkte å begrense disse tegningene gjennom sine tegningsregler.
Et selskap som Norsk Hydro profitterte lenge på den norske
oljefeberen. Hver gang en aller annen oljeekspert snakket om at nå hadde det eller det selskap skrapet seg videre ned gjennom et sedimentært berglag, steg verdien på Hydro-aksjen med 10 kroner. Norge var det reneste Klondyke.
Hiistorien forteller oss at folkeaksjeselskapene ikke fikk et evig liv. Av disse tre selskapene med hovedinteresser i Nordsjøen er det bare DNO som i dag kan betegnes som i live. Men det har endret struktur og har hatt flere eiere. Saga Partner gikk etter mye om og men inn i det tidligere Saga Petroleum. Norse Petroleum er heller ikke lenger hva det var.
Telia-aksjen
Siden 1970-tallet har folkeaksjeselskaper glimret med sitt fravær på Oslo Børs. Norsk Hydro med sine 43.000 aksjonærer er det folkerikeste.
Sverige fikk sin folkeaksje for litt siden, og det fra selveste Telia Telenors svenske storesøster.
Den ble budt fram for 85 kroner per stykk, og alle gledet seg fordi den ble spådd en lysende fremtid og kraftig verdistigning. En million svensker lot seg bevege til å kjøpe minst 100 Telia-aksjer.
Likevel gikk det med Telia-aksjen som det har gått med annen portefølje innen IT- og telebransje; den tapte seg i verdi. Fra utgangspunktet 85 kroner ble den sist mandag notert til 56,50. Det er en reduksjon på 30 prosent bare på fem måneder.
Og nå kommer kritikken. Mange svensker føler at de ble villedet til å kjøpe aksjene, og det uttrykkes kritikk over statens informasjoner om aksjesalget. Men så langt er det relativt få som har solgt sine Telia-aksjer.