Dansker ber om ny kurs i innvandringspolitikken

Hun har vært ansiktet utad for regjeringens over 100 innstramninger i innvandringspolitikken de siste 4 årene, noe hun underveis har feiret med kake.

Innvandringsminister Inger Støjberg (V) har gjort seg tydelig bemerket langt utenfor landets grenser, og internasjonalt gitt uttrykk for at dette er veien danskene vil gå, til tross for kritikk fra blant annet FN.

Men i valgkampen er noe nytt.

Asylbarna på Sjælsmark

Noen av innstrammingene har rammet barna som bor på det omstridte utreisesenteret Sjælsmark.

Danske og internasjonale forskere har kritisert de strenge forholdene barna lever under sammen med sine foreldre, som har fått avslag på deres asylsøknader.

Da en privat video av en liten gutt som ble nektet poteter og brokkoli i kantinen på senteret ble gjort kjent ved årsskiftet, gikk videoen viralt og skapte det overskrifter langt utenfor Danmarks grenser.

I valgkampen er Sjælsmark blitt stridstema.

Støjberg motsies av sin egen sjef

Mens oppslutningen til de borgerlige partiene skrumper, går nå både regjeringspartiene og Socialdemokratiet til valg på å tilbakeføre ulike deler av innvandringspolitikken.

Støjberg blir motsagt av sin egen sjef, partileder og statsminister Lars Løkke Rasmussen.

Lite er som normalt under årets danske valgkamp, og kommentatorene spør om kappløpet for en stram innvandringspolitikk er forbi?

• Les: Snur dansk valgkamp på hodet

Vil justere kursen

Dansk Folkepartis kamp for en stram innvandringspolitikk førte til brakseier i 2015. Da fikk partiet 21,6 prosents oppslutning og ble det største partiet på borgerlig side.

Partiet sikret at Lars Løkke Rasmussen (V) ble statsminister, men unnlot selv å gå i regjering.

Nå har partiet fått det som de vil på innvandringsfeltet, men er selv i fritt fall på meningsmålingene.

I februar vedtok Folketinget et «paradigmeskiftet» i innvandringspolitikken.

Danmarks fokus ble endret fra integrasjon til hjemsendelse, på bakgrunn av et bredt politisk forlik mellom arbeiderpartiets danske søsterparti Socialdemokratiet, Dansk Folkeparti og regjeringspartiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti.

Liten appetitt for store innstramninger

Det gjør at velgerne er sikret en stram innvandringspolitikk uansett om Danmarks neste statsminister heter Lars Løkke Rasmussen eller Mette Frederiksen.

I valgkampen kappes nå partiene både til høyre og venstre om velgernes gunst ved å lempe på deler av nettopp innvandringspolitikken.

Appetitten for store innstramninger på innvandringsfeltet virker å være nær ikke-eksisterende på regjeringspartiene Venstre, Liberal Alliance og Det Konservative Folkeparti, ei heller Socialdemokratiet, skriver avisen Politiken.

• Les: – Yalla stem! Eller bli stemt hjem

Symboltung strid om Sjælsmark

Det Konservative Folkeparti og Liberal Alliance, som altså sitter i Lars Løkke Rasmussens nåværende regjering, gikk tidlig ut i valgkampen og tok til orde for å endre reglene på det sterkt omstridte utreisesenteret Sjælsmark Kaserne.

Striden om forholdene for asylsøkere som har fått avslag og deres familier der er en av de mest symboltunge på innvandringsfeltet i Danmark.

Innvandringsminister Inger Støjberg har måttet tåle sterk kritikk fra blant annet Røde Kors og partiene på venstresiden etter flere avsløringer om forholdene på utreisesenteret.

Løkke gikk imot sin egen minister

I valgkampen har så de to borgerlige regjeringspartiene K og LA tatt til orde å endre de omdiskuterte reglene for matlaging ved senteret, ved å la mor og far få lov til å lage mat til sine egne barn.

Beskjeden fikk innvandringsminister Inger Støjberg til å se rødt, men kort tid etter gikk hennes egen partileder Lars Løkke Rasmussen ut og endret Venstres kurs da han midt i Aftenshowet på DR åpnet for at familiene skal kunne få lage sin egen mat.

– Så handler det om en diskusjon, om man skal ha lov til å lage sin egen mat, eller om man må gå ned i kantinen. Det betrakter jeg ikke som den store ideologiske kløft. Altså, det kan vi godt snakke om, lød beskjeden fra Lars Løkke Rasmussen.

Et splittet Venstre

Konfrontert med at Løkke således overkjørte sin egen innvandringsminister, valgte statsministeren noen dager senere å moderere sin uttalelse, men ordskiftet avslørte de store splittelsene innad i Venstre.

– Venstre har flere ganger blitt splittet under regjeringsperioden når man har strammet i innvandringspolitikken. Det har ikke partiet interesse av å vise under valgkampen, men Løkke er ikke sterk nok til å holde den interne striden i sjakk. Her er det et press fra de mer midtsøkende, borgerlige politikere og velgere som har vanskelig for å forstå hvorfor barnefamiliene ikke kan få lage sin egen mat, forklarer redaktør Esben Schjørring i Altinget.

Dansk Folkeparti var raskt ute og sådde tvil om Lars Løkke Rasmussens oppriktige engasjement for en stram innvandringspolitikk etter Aftenshowet.

Kort tid etter dukket så statsministeren opp på den dansk-tyske grensen sammen med nettopp Inger Støjberg for å presentere Venstres ønske om en permanent grensekontroll.

Men så langt har ikke valgløftene til verken Venstre eller de andre partiene på borgerlig side gitt dem vind i seilene, snarere tvert imot.

• Les: Danmarks «getto-oppgjør»

Dansk Folkeparti langer ut mot regjeringen

Den borgerlige blå blokken falt i starten av valgkampen fra 43,7 prosent til 40,9 prosent på knappe to uker.

– Regjeringen gikk i oppløsning da valget ble skrevet ut, sa Dansk Folkepartis partileder Kristian Thulesen Dahl til DR da den nye meningsmålingen ble kjent.

– Etter at valget ble skrevet ut, har de tre regjeringspartiene ønsket seg i tre forskjellige retninger, mens vi prøver å holde fast i det som ellers har vært våre fellesnevnere, sier Kristian Thulesen Dahl og legger til:

– Men det er jo veldig vanskelig med en regjering som i virkeligheten gikk i oppløsning den dagen valget ble skrevet ut, sa Kristian Thulesen Dahl

Dansk Folkeparti mener den blå blokken er død og begravet dersom dette blir valgresultatet.

Rød blokk kan utfordre Mette Frederiksen

På venstresiden ligger det an til brakseier ved valget.

Den røde «Mettebussen» kjører landet på kryss og tvers og henter velgere til Socialdemokratiet, men det ligger også an til et svært godt valg for Radikale Venstre, Sosialistisk Folkeparti og Enhetslisten, som sammenlignes med Rødt her i Norge.

Det kan bli en utfordring for Mette Frederiksen, som kan bli møtt med krav hun ikke kan innfri.

I valgkampen har Rasmus Paludan, som er dømt for brudd på rasismeparagrafen, en dom han har anket, og hans parti Stram Kurs har tatt til orde for å kaste flere hundre tusen muslimer ut av landet.

Det har skremt mange danske barn, og ført til en massemobilisering mot rasisme. I går deltok flere hundre mennesker under muslimenes Iftar på Rådhusplassen i København, for å støtte landets minoriteter.

Opposisjonene kritiserer regjeringen for å ha banet vei for den ekstreme politikeren med sin kvasse retorikk og altså over 100 innstramninger på innvandringsfeltet de siste fire årene.

Nå vil de endre kursen.

– Paradigmeskiftet er for de radikale det ultimate bevis på Dansk Folkepartis innflytelse på dansk innvandringspolitikk, og de radikale vil og skal ha endringer av paradigmeskiftet. Det er reelt valgets djevelske detalj, skriver tidligere rådgiver for daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, Michael Kristiansen, i en kommentar.

Det kan by på utfordringer for Mette Frederiksen, som lover en fortsatt stram innvandringspolitikk. Blir presset fra de mindre partiene i den røde blokken for stort, kan veien til regjeringskontorene bli lang.

Danskene går til urnene på onsdag.

Denne artikkelen er blitt oppdatert med informasjon om at Rasmus Paludan har anket dommen for brudd på rasismeparagrafen.