Dansk sikkerhetspoliti ville at de skulle selge droner til IS

Danskene la en felle for en person de mistenkte leverte droner til IS. De rekrutterte to dansker som drev en butikk og oppfordret dem til å selge dronedeler til den mistenkte.

Toke Suhr og Frederik Skøt

HADDE HJERTET I HALSEN: De to danskene Toke Suhr og Frederik Skøt forteller til Danmarks Radio at de ble nervøse da den terrormistenkte mannen dukket opp for å kjøpe dronedeler. I forkant hadde de gjort en avtale med sikkerhetspolitiet.

Foto: Martin Fält/Danmarks Radio

Det er Danmarks Radio som kommer med den oppsiktsvekkende historien. Dansk sikkerhetspoliti har siktet flere personer som de mener tilhører en terrorcelle. De skal ha levert droner til IS. Terrororganisasjonen bruker droner til å gjennomføre angrep.

To privatpersoner som drev en dronebutikk i Danmark skal ha hatt en aktiv part i operasjonen. Totalt er seks personer siktet, de nekter alle straffskyld.

Begynte med en drosjetur

Historien Danmarks Radio bretter ut, begynte sommeren 2016 med et tilfeldig møte i en drosje, men allerede i forkant var dansk sikkerhetspoliti på sporet.

De mistenkte drosjesjåføren for å ha kontakter til IS. Passasjeren, Toke Suhr, skulle åpne dronebutikk i København. Samtalen i drosjen handlet om droner. Sjåføren lovte han ville stikke innom når butikken var klar.

Det gjorde han, men i forkant hadde sikkerhetspolitiet vært på besøk. De rekrutterte Suhr, og gjennom ham, partner Frederik Skøt.

– Sikkerhetspolitiet mistenkte at denne personen skulle komme til butikken og kjøpe droner. Dersom han gjorde det, så ville de at vi skulle samarbeide, forteller Suhr til Danmarks Radio.

Han legger til at sikkerhetspolitiet var klar over drosjeturen.

Kurdiske soldater skyter mot drone fra IS

SKYTER MOT DRONE: Kurdiske militssoldater har oppdaget en drone som IS har sendt mot dem. Å skyte ned slike små mål er vanskelig.

Foto: GORAN TOMASEVIC / Reuters

Skulle spore deler

Planen til sikkerhetspolitiet var at de skulle selge dronedeler til den mistenkte, men si at det ikke var lagervarer. Delen kunne den mistenkte få om en stund.

Det ble avtalen med den mistenkte, som bestilte varer for flere hundre tusen kroner. Det var snakk om dyre deler til store droner som kunne transportere tunge laster. På

Terrorforsker Magnus Ranstorp

GODT GJENNOMFØRT: Terrorforsker Magnus Ranstorp mener det danske sikkerhetspolitiet har tatt et meget uvanlig grep ved å samarbeide med privatpersoner for å legge en felle.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

oppfordring fra sikkerhetspolitiet, satte de to danskene ned prisen betraktelig slik at den mistenkte skulle bite på kroken.

Delene overlot de to danskene først til sikkerhetspolitiet. Danmarks Radio skriver at delene ble utstyrt med hemmelige komponenter som gjorde det mulig å spore dem.

Målet til sikkerhetspolitiet var å gjennom sporingen avdekke et nettverk som leverte droner til IS.

Drone

KAN LØFTE STORE BOMBER: Moderne droner over en viss størrelse kan ta med seg flere kilo med eksplosiver eller overvåkingsutstyr.

Foto: Hans Pennink / AP

Spesiell operasjon

– Det er veldig uvanlig at myndighetene bruker privatpersoner på denne måten, sier terrorforsker Magnus Ranstorp til Danmarks Radio.

– Det er en godt gjennomført operasjon.

Høsten 2017, over ett år etter den første kontakten, ble den 29-år gamle mistenkte personen arrestert i sitt hjem i Brøndby. To andre personer ble også siktet på samme tidspunkt.

I september i år ble ytterligere tre personer siktet. Siktelsen mot hovedpersonen skal være at han har forsøkt å medvirke til terror.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt