25 personer fra den tverrpolitiske gruppen Grundlovskomiteen mener den danske regjeringen brøt grunnloven da Danmark gikk med i Irak-krigen i 2003. Den ønsker derfor å bringe regjeringen inn for retten.
Det får de imidlertid ikke etter at dansk høyesterett onsdag opprettholdt en kjennelse i en lavere domstol fra 2007. Den gang ble det konkludert med at det ikke forelå noe juridisk grunnlag for en rettssak.
Gruppen anket kjennelsen, men fikk altså ikke medhold.
Brudd på to punkter
Grundlovskomiteen mener regjeringen, under ledelse av daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen, brøt grunnloven på to punkter da den bestemte at Danmark skulle delta i den amerikanskledede invasjonen og påfølgende krigen.
Det ene punktet var at Folketinget kun kan benytte seg av militære maktmidler mot andre land i selvforsvar eller etter et FN-mandat. I 2003 fantes det ikke noe FN-mandat, og Danmark ble heller ikke angrepet av Irak, påpeker komiteen.
Det andre er at danske styrker ifølge grunnloven kun kan settes under fremmed kommando dersom denne kommandoen er en mellommenneskelig organisasjon, og hvis det skjer med støtte fra fem sjettedeler av Folketinget.
Koalisjonen som invaderte Irak, var ikke mellommenneskelig, dessuten manglet det et tilstrekkelig stort flertall i nasjonalforsamlingen, sier komiteen.
– Tvilsomme beslutninger
– I land som USA og Storbritannia kan det gjennomføres høringer om tvilsomme politiske beslutninger der alle fakta kommer på bordet. Den muligheten har vi ikke i Danmark. Derfor er en rettssak vår eneste mulighet til å prøve noe et lite politisk flertall besluttet, sa Johan Kirkman til avisen Politiken før høyesteretts kjennelse forelå.
Kirkman er en av de 25 saksøkerne og ble med i Grundlovskomiteen i 2005, da sønnen Bjarne ble drept av en veibombe i Irak.