Hopp til innhold

Danmark vil stanse omstridt, russisk gassrørledning

Den danske regjeringen advarer om at byggingen av en gigantisk russisk gassrørledning under Østersjøen kan ha sikkerhetspolitiske konsekvenser.

Nord Stream 2 gassrørledning

NORD STREAM 2: Dette bildet viser deler av den nye rørledningen, tatt på fabrikken i Russland. Rørledningen er verdens lengste undersjøiske gassledning. Den største eieren er det russiske gasselskapet Gazprom.

Foto: Gazprom/OMK / Reuters

Den danske regjeringen varsler at den vil fremme et lovforslag for Folketinget som kan gi landet mulighet for å nekte Russland bygging.

Nord Stream 2 er en utvidelse av en gigantisk gassledning i Østersjøen. Den løper fra Vyborg i Finskebukta til Greifswald i Tyskland.

Gassrørledningen Nord Stream 2

INTERNASJONALT FARVANN: Gassrørledningen Nord Stream 2 går i internasjonalt farvann mellom Gotland og Baltikum, og sør for den danske øya Bornholm.

Foto: Samuel Bailey CC BY 3.0

Frykter russisk maktbruk

Den politiske motstanden mot ledningen er todelt. Noen frykter at Vest-Europa kan bli for avhengig av russisk gass.

I Øst-Europa frykter flere land at Russland skal bruke den nye større Østersjø-ledningen til å lede gass utenom Øst-Europa og kanskje nekte dem russisk energi i fremtiden. De viser til den russisk-ukrainske gasskonflikten da Russland truet med å kutte gassleveransene til Ukraina.

For Danmark er byggingen av rørledningen betent fordi ledningen går tett på Bornholm. Og fordi danskene frykter Russlands nye og mer aggressive utenrikspolitiske linje.

– Dette er storpolitikk

Den danske regjeringen ønsker nå å endre loven, slik at utvidelsen kan stanses.

Energiminister Lars Christian Lilleholt (V) mener at dette er storpolitikk.

– Den kan ha sikkerhets- og utenrikspolitiske aspekter så vi ber nå Folketinget om å vedta en lov som gir oss mulighet for å si nei, sier han til Danmarks Radio.

Motstand

I Sverige har motstanden vært stor. Miljøorganisasjoner har advart om at arbeidet kan føre til at undersjøisk krigsmateriell kan bli berørt og spre forurensing.

Flere svenske kommuner har nektet utbyggingsselskapet å bruke havnene deres. Men selve byggingen foregår i internasjonalt farvann og har ikke latt seg stanse.

– Ikke i EUs interesse

EU-president Donald Tusk har lenge vært motstander av ledningen. Han mener den ikke er i unionens interesse.

– Etter mitt syn vil ledningen ikke minke vår avhengighet av russisk gass og den gir oss ikke økt valgfrihet, sa han til EUobserver.com i 2015.

Men Tysklands mektige forbundskansler Angela Merkel har varmt forsvart ledningen, som gir inntekter og arbeidsplasser langs østersjøkysten.

Åpningen av Nord Stream 2-ldningen i 2011

Først del av Nord Stream-ledningen ble åpnet i 2011. Da feiret (fra venstre foran) Frankrikes statsminister François Fillon, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Russlands president Dmitrij Medvedev samarbeidet.

Foto: Jens Koehler / AP

USA advarte

I fjor sommer advarte amerikanerne John McCain og Mario Rubio sterkt mot utvidelsen av Nord Stream. De to skrev i et brev til president i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, at de anså ledningen som et skritt tilbake når det gjaldt Europas avhengighet av russisk energi: De advarte også om at ledningen kan underminere økonomien i østeuropeiske land.

Russlands svar har vært at amerikanerne er ute etter å mele sin egen kake.

Aleksej Grivach i det russiske energisikkerhetsdirektoratet sier til EurAsia Daily at USAs motstand skyldes at de vil sikre et marked for sin egen naturgass som er dyrere enn den russiske.

SISTE NYTT

Siste nytt