Danmark skrumper inn

En av konsekvensene av de lave fødselstallene er at barnehagene ikke fylles opp. I barnehagen Søbæk i Helsingør har de fortsatt plass til 35 barn.

– Hvis det ikke blir flere barn i Helsingør kommune, så må jeg si opp ansatte.

– I løpet av de siste tre årene har jeg sagt opp to og snart må jeg si opp to til, forteller barnehageleder Henrik Groth Nielsen.

– Sånn har det vært i hele kommunen, at man må si opp ansatte. Man får penger etter hvor mange barn man har, og hvis antall barnefødsler faller, så får jeg mindre penger og må dermed redusere på antall ansatte, sier han.

Lave fødselstall i hele Norden

Tall fra 2012 viser at danske kvinner i gjennomsnitt kun får 1,73 barn. Det er lavest i Norden. Norge ligger midt på treet med 1,85 barn per kvinne. Færøyingene føder flest, der får hver kvinne 2,53 barn.

For å holde befolkningen oppe må gjennomsnittet være 2,1 barn.

Det lave fødselstallet i Danmark bekymrer nå så mye at politikerne på Folketinget har bedt om at det settes ned en egen ekspertgruppe for å se på hvordan danskene kan snu trenden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

En av dem som har engasjert seg, er tidligere sosialminister Benedikte Kiær fra Det Konservative Folkeparti.

– Utfordringen på sikt blir den demografiske utviklingen. Flere og flere blir eldre og eldre, mens færre og færre vil komme ut på arbeidsmarkedet og bære samfunnet videre, sier Kiær.

Og ifølge den tidligere sosialministeren hjelper det ikke med innvandring heller.

– Nei, for vi ser at dem som kommer til landet for å arbeide, de får like få barn som dem som allerede bor her. Så dette er ikke et problem vi kan løse ved hjelp av innvandring.

– Derfor er vi er nødt til å se på hvorfor vi i de vestlige landene, og her i Danmark, får så få barn som vi gjør, og hvorfor vi ikke får de barna vi gjerne vil ha, sier hun.

Venter altfor lenge

På Rigshospitalet i København merker de også at fruktbarheten går nedover.

Hvert tiende danske barn blir nå laget på fertilitetsklinikker fordi folk venter for lenge med å få barn.

Sjef for fertilitetsklinikken, Søren Ziebe, møter fortvilte barnløse par hver eneste dag. Han mener det må en mental endring til for å stanse den nedadgående spiralen.

– Vi sier til våre barn, og vi har sagt det i årevis: «Vent nå med å få barn til du har fått utdannelse, til du har fått et sted å bo og så videre».

– Det var kanskje et godt råd i gamle dager, men i dag er det kanskje ikke et så godt råd lenger.

– For kvinnene tar de lengste utdannelsene, og noen kommer ut etter utdannelsen og ser at deres biologi har blitt så gammel at de får problemer med å få barn, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fertilitetslegen understreker at det at danskene venter for lenge, ikke bare er kvinnenes problem.

– Hvis guttene ikke er klare til å forplikte seg med jentene de elsker, så får de heller ingen barn. Så det er et felles problem. Det er vår felles utfordring.

– Men det er jo paradoksalt. Vi har noen av de beste vilkårene for barnefamiliene, og det forteller kanskje litt om at løsningen ikke nødvendigvis er lengre permisjoner og bedre vilkår.

– I Danmark har vi snakket ned det å få barn. Vi har sagt: «Vær ung så lenge du kan». Vi bør heller si: «Gled deg til å få barn». Det er fantastisk å få dem. Der tror jeg vi som foreldre har en viktig oppgave i å formidle, sier Ziebe.

Ung hvis du er 30

Tobarnsfar Thomas Fredriksen kjenner seg igjen i at flere og flere venter lenge med å få barn.

– Jeg tror mange synes det er et stort ansvar å få barn, derfor venter de til de har utdannelse, hus, bil og alt mulig. De vil gjerne ha noen rammer.

– Hvis du er tredve, mann og får barn i Danmark, så er du relativt ung, sier han.

Deltidsjobbing ikke akseptert

Men at folk venter for lenge før de får barn, er ikke det eneste problemet mener forskerne.

Lektor Lone Schmidt ved Universitetet i København mener det også skyldes arbeidsmarkedet.

– Vi har et arbeidsmarked i Danmark hvor kun fulltid er akseptert. Det er mange organisasjoner som jobber for at fulltidsstillinger er det eneste mulige. Og de som er på deltid skal opp på fulltid.

– Men tusenvis av dem som er på deltid, vil gjerne være på deltid. Vi snakker ofte om tvungen deltid, men det er ikke det som er problemet. Vi innretter et liv hvor vi virkelig skal arbeide hardt og ha opptil tre små barn samtidig. Det er ikke særlig realistisk, sier Schmidt.

...men tvillingmor vil jobbe fulltid

For tvillingmamma Sarah Taradei-Præstrud er imidlertid deltid ikke et alternativ.

– Jeg har ingen planer om å jobbe deltid. Selvfølgelig betyr familien mest, men det er også viktig for meg å få en god jobb og noe som interesser meg. Jeg mener det kan kombineres.

– Det handler også om hvordan man innordner seg i familien. Her hjemme er vi sammen om arbeidsoppgavene. Jeg lager mat og mannen min Jevgenij gjør rent. Det fungerer riktig godt, sier hun.