Gjentar historien seg? Fra Leo Trotskij i 1936 til Dalai Lama 2014

2014

«Norge er et lite land i verden», kunne statsminister Lars Korvald fastslå for mer enn 40 år siden, og sjelden har landets regjering fått erfare dét så tydelig.

Press fra verdens ledende økonomi og mest folkerike land Kina i forbindelse med fredsprisvinner Dalai Lamas besøk, har ført til at våre fremste politiske ledere velger ikke å treffe tibetanernes åndelige leder når kan kommer til landet.

Det har sin pris å være liten når de store viser muskler, og det er ikke første gang en norsk regjering bøyer av.

1936

Våren 1935, for snart 80 år siden, innledet Arbeiderpartiet en regjeringstid som i all hovedsak skulle vare i 30 år.

I løpet av 1920-tallet hadde Arbeiderpartiet gått fra å være et revolusjonært kommunistisk parti til å bli et demokratisk sosialistparti. Men den nye regjeringen glemte ikke gamle venner.

Da deres tidligere allierte Leo Trotskij, som var en av de mest sentrale aktørene i den russiske revolusjonen i 1917, søkte om oppholdstillatelse i Norge på forsommeren 1935 – så ble den innvilget.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Trotskij falt i unåde

Leo Trotskij var en lærd og belest intellektuell, men også en nådeløs revolusjonær.

Han var en effektiv demagog som fikk blod på hendene gjennom sin innsats med å bygge opp – og lede – Den Røde Armé.

Før Lenin ble svekket skal han ha sett for seg Trotskij som sin etterfølger, men da han døde i 1924 var det Josef Stalin som vant maktkampen. Leo Trotskij ble marginalisert og sendt i indre eksil, før han ble deportert.

Han bodde i India, Tyrkia og Frankrike før han i 1935 søkte asyl hos tidligere venner i Norge.

Problematisk gjest

Leo Trotskij var 55 år da han kom til Norge. Motstanden var betydelig. De norske kommunistene var Stalin-lojale og betraktet Trotskij som verdenshistoriens største sviker siden Judas.

De relativt få, men svært aktive nazistene, var særdeles kritiske til at en erfaren revolusjonær skulle få opphold i landet, så de både overvåket og avlyttet ham.

Den borgerlige opposisjonen mislikte at en massemorder fikk gå fritt omkring og protesterte.

Men verst var nok presset fra Sovjetunionen og Josef Stalin selv. Trotskij fikk bli i landet, men betingelsen var at han ikke bedrev politisk virksomhet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Moskvaprosessene

I den sovjetiske hovedstaden innledet Josef Stalin i 1936 de såkalte rettssakene mot sine motstandere. Et stort antall ledende politikere ble dømt til døden.

• Les også: Historiene Kreml ikke forteller

Stalins nærmeste medarbeidere og fortrolige ble anklaget for sabotasje og spionasje, for landsforræderi og planer statskupp. Den egentlige hovedtiltalte var Leo Trotskij.

Han levde stille og rolig på Ringerike der han skrev bøker og artikler. Hovedanklageren i Moskvaprosessene, Andrej Vysjinskij, tordnet mot Trotskij og hans internasjonale konspirasjoner mot Stalin. Alt ledet fra Hønefoss.

Det hemmelige flyet

I Lenins testamente ble Jurij Pjatakov omtalt som partiets unge håp. Men han var Trotskij-lojalist og ble tiltalt for å ha konspirert med den eksil-opposisjonelle.

Etter at aktoratet hadde lagt frem bevis tilsto Pjatakov å ha fløyet til Norge, landet på et ukjent sted på Østlandet, møtt Trotskij og planlagt statskupp mot Stalin.

Problemet var at ingen utenlandske fly – som kunne stemme med aktoratets påstander – hadde landet i Norge.

Nå var ikke bevis og tilståelser så viktige i Moskvaprosessene, men det er lite som tyder på at et fly hadde landet og et møte mellom Pjatakov og Trotskij hadde funnet sted.

Sovjetisk press

På grunn av Trotskijs tilstedeværelse ble forholdet mellom Sovjetunionen og Norge anstrengt. Den – etter alt å dømme – falske historien om det hemmelige flyet gjorde det verre.

Den norske regjeringen ga etter for presset fra den mektige naboen i øst. Det ble bestemt at Trotskijs skriverier var uforenlig med betingelsene for hans opphold.

Han hadde bedrevet politisk virksomhet og ble internert og deretter sendt ut av landet.

Trotskij protesterte og hevdet at han bare hadde benyttet seg av sin ytringsfrihet; men det var selvfølgelig ikke det dreide seg om. Han var blitt en belastning og måtte ut.

Hyggelig mann

Leo Trotskij var ingen kandidat til Nobels fredspris. Han hadde en grufull og hensynsløs bagasje og var en konfrontasjonenes og konfliktenes mann.

Samtidig hadde han – i likhet med mange andre brutale menn – en personlig side som skilte seg skarpt fra den offentlige.

Naboene på Hønefoss mintes Leo Troskij og hans kone Natalia Sedova med varme.

50 år etter Moskvaprosessene lagde Reidar Hirsti et program om Leo Trotskij der han intervjuet Gunvor Vraamann. En slags snill bestefar, sa hun som bodde i annen etasje på Veksal gård den gang Trotskij og frue bodde i første.

En slags snill bestefar

Leo Trotskij bodde hos redaktør og Stortingsmann Konrad Knudsen i Heradsbygda utenfor Hønefoss. De gikk ofte tur, sa fru Vraamann mange år senere.

Kontrasten til hans tidligere liv var enorm. Det var noe fredelig og godt ved de to. De virket snille, ifølge naboen som fortalte til NRK hvordan han lekte med barna og fremsto som en slags harmløs bestefar.

Men regjeringen, først og fremst ved justisminister Trygve Lie så det annerledes. Før jul 1936 ble Trotskij satt på en båt og sendt til Mexico. Der ble han myrdet av en stalinist i 1940.