Da NRK ville møte president Bolsonaro

– Presidenten er en veldig hyggelig mann, sier den unge sikkerhetsvakten begeistret.

– Han tar seg ofte tid til å snakke litt med oss. Om hvordan vi har det. Om helt hverdagslige ting. Jeg liker ham godt, sier min påpasser mens vi vander gjennom maktens korridorer i Palacio Planalto – presidentpalasset i Brasília.

Jeg er kommet et lite stykke nærmere mitt mål: Å møte Brasils øverste leder.

Møter folket

Jair Bolsonaro gir ikke mange eksklusive TV-intervjuer. Og når han gjør det minner de mest om en hyggelig prat mellom gamle venner.

I dette selskapet er ikke NRK, og muligheten til å møte presidenten en-til-en er for alle praktiske formål lik null. Men jeg har en ide, og den vil jeg teste når jeg likevel er på jobb i Brasils hovedstad.

Hva man enn måtte si om Bolsonaro, så er han en folkelig fyr, og han bruker mye tid på å snakke med sine tilhengere.

Han har blant innført en ordning ved sin residens, Palacio Alvorada, der vanlige folk kan møte presidenten om morgenen når han drar på jobb, og om ettermiddagen når han kommer hjem.

Adgang til besvær

Denne ordningen gjelder i prinsippet også journalister. Men, som jeg etter hvert oppdaget: Under helt bestemte betingelser.

Det første kravet er en egen akkreditering til presidentens bolig, og det det er ingen spøk i Brasil. Den første beskjeden jeg fikk var følgende: Vi må ha en offisiell erklæring fra din arbeidsgiver.

Dette var en lørdag, altså i utgangspunktet en vanskelig dag. Men min sjef i NRK, Sofie Gran Aspunvik, kastet seg rundt på sin frihelg og ordnet meg et anbefalingsbrev – med stempel og brevhode. Og dermed var jeg i gang.

Ett døgn senere, etter utallige runder med byråkratiet, kunne jeg møte opp i presidentpalasset, der den allerede nevnte sikkerhetsvakten tok meg med til et kontor der jeg fikk mitt akkrediteringskort.

En underlig by

Byen Brasília er en av verdens merkeligste hovedsteder. Ingen vil finne på å kalle den intim. Knapt nok hyggelig. Men den er interessant. Og definitivt spesiell. Den ble til på et tegnebrett på 1950-tallet.

Og den ble stampet opp av jorda på et sted der det ikke var så mye som et hus eller en vei. «Alt måtte bringes inn med helikopter den første tiden», fortalte en av pionerene som jeg møtte under en middag i Brasília for mange år siden.

«Men det var en spennende tid, og vi følte at vi bygget Brasils fremtid», sa han begeistret

Det var Brasils mesterarkitekt Oscar Niemeyer som tegnet bygningene i Brasília. Han og byplanleggeren Lúcio Costa så for seg den nye byen som en fugl eller et fly, der hodet var de tre statsmaktene, og der resten av bebyggelsen ble plassert langs vinger og kropp.

Det sentrale bygget er parlamentet. Med kongressens skålformede- og senatets kuppelformede tak er det et av de mest ikoniske parlamentsbygninger i verden.

Til Bolsonaros bolig

Jeg kunne nyte synet av dette arkitektoniske mesterverket da jeg tidlig om morgenen var på vei til president Bolsonaros residens et par kilometer unna. En av hans medarbeidere hadde rådet meg til å være svært tidlig ute.

Og da jeg ankom ved halv sju tiden var det allerede mange som sto i kø.

– Vi er kommet med fly fra São Paulo for å møte ham, sa en kraftig, middelaldrende mann, som sto foran meg i køen sammen med kone og tenåringsdatter.

– Vi setter alt vårt håp til denne presidenten. Bare han kan redde Brasil fra kommunismen, sa han med overbevisning.

Etter en drøy times venting ble vi sendt videre til en sikkerhetssjekk, og deretter til stedet der presidenten og hans bilkortesje skulle passere.

Men nå var det forskjell mellom Bolsonaro-tilhengere og pressefolk. Mens tilhengerne ble geleidet inn porten og fikk stå bare et par hundre meter fra selve residensbygningen, ble mediene henvist til et avsperret område på utsiden.

Store medier

– Ja, de har begynt med dette nå, sukker en kollega fra Globo, Brasils største TV-stasjon.

– Den første tiden kom presidenten bort til oss nesten hver dag og svarte på spørsmål. Men etter hvert er det blitt stadig sjeldnere. Vi får se hva han gjør i dag, sier kollegaen fra Globo.

Vi er 7–8 Tv-kanaler som venter på Bolsonaro. Med i gruppen er TV-Record, SBT og CNN-Brasil – i tillegg Globo – altså landets største og viktigste medier.

Etter en times ventetid kommer bilkortesjen. Den stopper som ventet foran gruppen med tilhengere, der presidenten stiger ut og blir tatt imot med stor begeistring. Han gir seg god tid, og snakker med alle.

Jeg tenker på familien fra São Paulo, som sikkert opplever et av sine største øyeblikk. Det er jo egentlig fint at en politisk leder gjør dette.

Men vil han også ta seg tid til å snakke med oss journalister, som tross alt når ut til millioner av mennesker?

• Les også: Gransker Bolsonaro: – 90.000 liv kunne vært spart
• Les også: Mener presidenten bløffer når han lover å redde regnskogen

Alltid en historie

Etter 20 lange minutter tar Jair Bolsonaro avskjed med sine beundrere. Han setter seg i inn i sin svarte limousin, og kortesjen kommer mot oss. Kameraene går. Mikrofonene er stilt opp. Nå avhenger alt av presidenten.

Men allerede før bilene når frem til oss, skjønner vi hva som vil skje. De sakker ikke farten, men feier forbi oss som om vi ikke eksisterer.

Jeg kjenner en dyp skuffelse. Men ved nærmere ettertanke er jo vi journalister heldige. Uansett hvor galt det går, så blir det en historie. Slik som dette korrespondentbrevet.