Legionellose, som kommer av legionella-bakterien, ble først dokumentert i 1947. Sykdommen ble mer utbredt etter at klimaanlegg ble vanlige på 1950-tallet. Hittil har de fleste sykdomstilfellene i Norge kommet av smitte i utlandet. Første registerte utbrudd av legionellose i Norge var i Stavanger i fjor. 28 personer ble smittet. Sju døde.
Epidemi
Helsemyndighetene og Stavanger kommune arbeider intenst for å avdekke smittekilden. Olav Natås er avdelingsoverlege på mikrobiologisk avdeling ved Sentralsykehuset i Rogaland. (Foto: Scanpix/Alf Ove hansen)
Denne måneden skjedde det igjen. I løpet av en uke ble tre tilfeller avdekker i Stavanger.
– Fra nå av kan alt skje, sa smittevernoverlege Max Jens Holm til Stavanger Aftenblad 11. september. – Det kan komme mange flere smittede, og vi kan ikke si noe om alvorlighetsgraden for dem som er syke, fortsatte han.
Det finnes mange typer legionella, og ikke alle smittede får symptomer. Bare rundt 5 prosent av de som blir smittet, blir syke. Eldre og svekkede mennesker er i faresonen, så også storrøykere. Legionærsyken, som er det mest alvorlige utslaget av legionella, kan gi alvorlig lungebetennelse med døden som utgang.
Legionærsykdommen gir først hodepine, så muskelsmerter og slapphet. I løpet av få dager følger feber, tørrhoste og andre symptomer som likner lungebetennelse. Noen får også magesmerter og diaré. Sykdommen kan påvises ved urinprøve.
Ikke bare Stavanger
Det pågår et møysommelig detektivarbeid for å finne kilden til det siste utbruddet. Innsatsen er så langt konsentrert langs riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes. De som er smittet, har det til felles at de benytter denne veien regelmessig.
Men selv om legionella kan se ut som et lokalt fenomen, er det slett ikke sikkert at legionella-utbrudd har begrenset seg til Stavanger og rundt. Særlig fordi lungebetennelse er symptomet på smitten, blir legionella-tilfeller trolig oversett og bare kategorisert som atypisk lungebetennelse.
Politiet mistenker at smittekilden ligger i området rundt Riksvei 44 mellom Stavanger og Sandnes. (Foto: Scanpix/Alf Ove Hansen)
Seksjonsoverlege Jon Sundal ved Sentralsjukehuset i Rogaland tror årsaken til at dette tilsynelatende er så hyppig i Stavanger-området, er at man der er mer på vakt overfor personer med lungebetennelse.
– Vi sjekker nok både oftere og raskere for legionella enn andre steder, sier Sundal.
Oftest om sommeren
Legionella forekommer hyppigst om sommeren, når luftkondisjoneringsanlegg blir slått på. Legionella-bakterien finnes i vann og i naturen. Den kan spres til mennesker gjennom lufteanlegg og varmtvannssystemer som avgir vannpartikler.
Legionella smitter ikke fra person til person. Derimot blir man smittet av å puste inn vannpartikler fra varmt- og kaldtvannssystemer knyttet til lufteanlegg og industrielle kjøleanlegg.
Kjøletårn, som brukes for å nedkjøle sirkulerende vann i industrien eller i større bygg, er en vanlig smittekilde. På en varm dag kan ørsmå dråper med legionella bli spredd med vinden og nå så langt som 3 kilometer fra smittekilden.
Legionella kan også overføres gjennom dusjanlegg, boblebad og andre vannkilder som avgir vannpartikler. Inkubasjonstiden - tiden fra man smittes til sykdommen bryter ut - er mellom 2 og 10 dager.
Vil ha regler
Stavanger kommune har lagt press på Helsedepartementet og Folkehelsa for å skjerpe regelverk for internkontroll. Kommunen har fått klarsignal fra Helsedepartementet til å gi pålegg om rengjøring eller destruksjon av kjøleanlegg som kan utvikle legionella-smitte.
Ifølge en undersøkelse fra 1993 inneholdt halvparten av alle undersøkte kjøletårn i Norge en eller flere legionella-arter. Det er per i dag ingen som har full oversikt over hvor mange kjøletårn som finnes, og hvor disse er.
- Fortiet rapport
Politikere og fagfolk i Rogaland har kritisert myndighetene for håndteringen av legionella-saken. Blant annet mener de Nasjonalt folkehelseinstitutt kom for sent på banen og lenge tonet ned betydningen av legionella. I en EU-rapport fra i sommer anbefales blant annet ukentlig kontroll av kjøletårn og andre risikosoner. EU-kommisjonen ga sin tilslutning til rapporten i juli.
Advokat Tom K. Bøe i Stavanger mener det er kritikkverdig at de ansvarlige helsemyndighetene ikke gikk ut og informerte det norske folk om rapporten.
– Den viser at det er gjort et omfattende arbeid i EU over lang tid. Også norske myndigheter burde ha kommet på banen på et mye tidligere tidspunkt, sier han.
Nasjonalt folkehelseinstitutt jobber med en oppdatering av den norske legionella-veiledningen. Arbeidet vil være ferdig i løpet av høsten.
Kilder: folkehelsa.no, Stavanger Aftenblad, NRK
