Nordmannen Yngvar Stray er administrerende direktør ved et av Beijings topphoteller, St. Regis. Vi møter direktøren i hotellets lunsjrestaurant, hvor Stray har truffet mange amerikanske topp-politikere som har hatt hotellet som tilhold under besøket.
George Bush – både junior og senior, visepresident Joseph Biden, utenriksminister Hillary Clinton og president Obama har alle vært Strays gjester.
Obama bodde på hotellet rett før han kom til Norge for å ta imot fredsprisen for to år siden.
Yngvar Stray er imponert over evnen de amerikanske politikerne har til å skape en samtale med uansett nesten hvem det er, og hvordan de fyller selv to minutter høflig «small-talk» med innhold og respekt overfor samtalepartneren.
Med Obama var det naturlig at Nobelprisen pekte seg ut som tema mellom ham og nordmannen.
Døren som ikke åpnet seg
Men det mest minneverdige øyeblikket kom da Obamas forgjenger, president George W. Bush, slet med en utgangsdør etter en pressekonferanse.
– Så sier han «Nå har jeg det, jeg vet hvordan man åpner døren». Og så prøver han å åpne døren andre veien, før han skjønner at dette går dårlig, forteller Stray som bevitnet det hele.
– Det ender med at sikkerhetskorpset iler til og tar ham med ut bakveien.
– Jeg tror episoden er en av George W. Bush sine «Top 10 Moments» man kan finne på YouTube, ler Stray.
Bildene ble vist på tv-stasjoner over hele verden, og klippet ligger fremdeles til allmenn underholdning på nettstedet YouTube.
Kaldt mellom Norge og Kina
Etter at Nobelkomiteen i fjor gav fredsprisen til den fengslede menneskerettighetsaktivisten og demokratiforkjemperen Liu Xiaobo, ble det offisielle forholdet mellom Kina og Norge iskaldt.
På det private og forretningsmessige planet har Yngvar Stray ikke merket noen forskjell.
- Les:
- Les:
– Det å være nordmann i Kina har ikke endret seg. Kinesere og Kina er veldig glad i nordmenn, og blant mine kinesiske venner er holdningen akkurat som før, sier han.
- Les:
Den norske hotelldirektøren innrømmer at Nobelpris-tildelingen har vært et samtaleemne også blant hans kinesiske venner, men sier med et anstrøk av humor at «slike samtaler finner sted på turer i parken».
Det er velkjent at kinesisk sikkerhetspoliti har god oversikt og lange ører, både overfor egne borgere og utlendinger.
Tid er taktikk
Etter 10 år i Kina og fartstid fra både Seoul i Korea og Singapore, har hotelldirektøren observert kinesernes evne til taktisk politisk spill.
Blant annet da Kina forsøkte å trette ut forhandlerne fra Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Forhandlingene hadde brutt sammen da hotelldirektøren fikk en noe uvanlig forespørsel.
– Jeg fikk et lite hint fra en av delegasjonene, hvor en person diskret spurte om det var mulig å sjekke ut og reise, men at rommene ikke ble belagt med en gang. Dette var rundt klokken 18-19 på kvelden.
– Så hele delegasjonen sjekket ut av hotellet, reiste ut på flyplassen, gikk gjennom passkontrollen og inn i flyet og flyet begynte å takse nedover flystripa. Like før de skulle ta av ble de kalt tilbake. Neste dag signerte Kina WTO-avtalen.
– Er dette vanlig taktikk fra Kinas side?
– De ville vel teste hvor langt de kunne gå. Hvor langt strikken kunne strekkes før den sprakk, eller du må gi etter.
– Er det vanskelig å forhandle med kinesere?
– Det er nesten umulig. Forhandlinger med kineserne er en egen kunst. Det å ha en avtale, hvor man sier at man ble enige om sånn og sånn, det teller ikke.
– Så avtaler betyr ingenting?
– Avtaler betyr at man er enige om å jobbe sammen. Ikke nødvendigvis hvordan. Ting endrer seg konstant underveis. Sånn er det i denne delen av verden. Tid er noe kineserne har.
– En av de mest kjente kinesiske taktikkene, er å prøve å gjøre motstanderen utslitt, til det punktet hvor man gir opp – og så får de det de vil ha, sier han.