Cubas kommunistregime slår brutalt tilbake

Hva har de gjort?

Ifølge regimet har de dømte gjort seg skyldig i oppvigleri. «De prøvde med voldelige midler å styrte den grunnlovsmessige orden. Og de handlet på ordre fra personer på Cuba og i utlandet», heter det i dommene.

Men uavhengige Cuba-kjennere mener kjennelsen er så fjernt fra sannheten som vel mulig.

Gatedemonstrasjonene i juli i fjor er blitt kalt en «protesta sin propuesta» – et opprør uten noe politisk program og uten noen ledelse.

Kommentatorer har beskrevet det som «et fortvilet rop om frihet og mat på bordet».

Protestene skjedde i to omganger, den 11. og 12. juli i fjor. Det var trolig de mest omfattende opptøyene på Cuba siden kommunistregimet tok makten i 1959.

Tusener av mennesker gikk ut gatene en rekke steder i landet, og de aller fleste demonstrerte fredelig. Men det var også sammenstøt med politiet. Butikker ble ødelagt og noen av dem ble plyndret.

Hvem er de?

Det fleste av demonstrantene var unge. Mange av dem kom fra fattige forsteder i hovedstaden Havanna. Og det var i slike områder de hardeste sammenstøtene med politiet fant sted.

Mer enn tusen mennesker ble arrestert, og ifølge den cubanske påtalemyndigheten er det i alt tatt ut tiltale mot 790 av dem.

Mange av dem er allerede dømt i mindre prosesser ulike steder i landet. Men det er først nå dommene er blitt avsagt mot dem myndighetene regner som «den harde kjerne» i opprøret.

Det dreier seg om 129 personer, blant dem mange under myndighetsalderen på 18 år. Men den kriminelle lavalderen på Cuba er 16.

De dømte skal ha kastet stein og sloss mot politiet, og noen av dem deltok i hærverk og plyndring, ifølge domsavsigelsen.

Det er første gang siden revolusjonen i 1959 at ordensmakten deltar i gatekamper mot demonstranter på Cuba, ifølge den spanske storavisen El Pais.

Hvilke straffer fikk de?

To av de tiltalte, Dayron Rodriguez og Miguel Estivan, ble dømt til hele 30 års fengsel.

29 andre fikk dommer på mellom 20 og 30 år, og ytterligere 25 demonstranter må sone mellom 15 og19 år bak murene. Bare en av de 129 tiltalte ble frifunnet.

Begrunnelsen for dommene er oppvigleri og vandalisme, grov forstyrrelse av offentlig orden og angrep på personer og eiendom.

Selv erfarne kjennere av det kubanske kommunistregimet er forbløffet over de strenge dommene.

– Staten vil sende et signal om at det har fryktelige konsekvenser å gjøre opprør mot myndighetene, sier professor William LeoGrande ved American University i Washington.

Myndighetene i USA og EU og flere menneskerettsgrupper kritiserer dommene, og sier det er et sterkt misforhold mellom gjerninger og straffeutmåling.

Hvorfor skjedde opprøret?

Det er ikke første gang det er masseprotester mot kommunistpartiet på Cuba.

Både i 1980 og i 1994 var det opprør mot regimet, og opptil 200.000 kubanere forlot landet.

De aller fleste slo seg ned i Florida og USA, og er blitt bitre fiender av myndighetene i Havanna.

Men protestene i fjor sommer var annerledes. Selv om frihet fra kommunistisk diktatur fortsatt er et viktig krav, så var den viktigste årsaken til opprøret at levekårene for vanlige kubanere er blitt dramatisk forverret de siste årene.

Folk står i endeløse køer for å få kjøpt mat og medisiner. Prisene er høye og lønningene lave. Og det er stadige strømbrudd. I tillegg har det vært stor misnøye med regjeringens håndtering av koronapandemien.

Det førte til at det kokte over for tusener av mennesker – og fikk ellers lovlydige borgere til å kaste stein mot politiet.

Og denne gangen blir det ingen masseutvandring fra den karibiske øya. For USA har stengt sine grenser.

Hva nå Cuba?

Dommene på Cuba markerer et nytt tragisk kapittel i den utviklingen landet har sett de siste årene.

Noen dager etter fjorårets demonstrasjoner holdt president Miguel Díaz-Canel en TV-tale der han kom med en viss selvkritikk.

– Vi må trekke lærdommer av disse urolighetene, og gjøre en kritisk analyse av våre problemer, sa presidenten.

Men den kritiske analysen er uteblitt, og myndighetene har fortsatt å hevde at det var USA som sto bak protestene.

Samtidig er det et faktum at USAs harde straffetiltak er en viktig årsak til Cubas dype økonomiske krise.

En annen viktig årsak er at turismen, en av landets største inntektskilder, fikk en bråstopp under pandemien, og fortsatt ligger på et historisk lavmål.

Det cubanske regimet er derfor fortsatt svært avhengig av sin gamle allierte Russland – ikke nettopp et sikkert kort i disse tider.

• Les også: Én død i demonstrasjonene: Regimet på Cuba strammer grepet
• Les også: Store demonstrasjoner på Cuba: – Folk har mistet frykten for regimet