Cubansk kunstner: – Ikke reis til Cuba nå!

Kunstneren og aktivisten Tania Bruguera har med egne øyne sett hvor forskjellig livet er for de som er på topp og bunn av samfunnet. Selv vokste hun opp på solsiden. Faren var ambassadør for Castroregimets Cuba, og familien bodde utenlands da hun var liten.

Fikk sjokk da hun kom til Cuba

– Min kjærlighet til Cuba startet da jeg hørt dem fortelle om hvor fantastisk landet var. Men så kom vi hjem og jeg fikk sjokk. For dette var jo ikke det Cuba jeg hadde hørt om, sier hun til NRK.

Etter hvert kom ambassadørfamilien hjem, og faren ble statssekretær i det cubanske utenriksdepartementet. De bosatte seg i hovedstaden Havanna, sammen med landets maktelite. De som klarer å skaffe seg det de vil, forteller hun. De får tak i de varene de vil, de får medisiner fra utlandet, legehjelp og den behandlingen de ønsker. Mens vanlige folk mangler både mat og andre basisvarer, for ikke å snakke om helsetjenester.

– Jeg tror det er derfor kunsten min handler om å utfordre propagandaen, sier Bruguera.

– Ikke reis til Cuba nå

Nå anbefaler hun folk å holde seg unna den tropiske øya. Hun ber kunstnere boikotte den store kunstutstillingen som skal holdes i november. Den åpner samtidig som myndighetene planlegger å åpne grensene for fullvaksinerte turister. Biennalen vil bli utnyttet av myndighetene, mener hun.

Og hun ber turister tenke seg godt om hvis de vil besøke landet. Hun ber dem holde seg unna de statlig drevne hotellene.

– Hvis man bor på de offentlige hotellene, støtter man et regime som ikke tar vare på sine egne innbyggere.

Hun anbefaler heller de privatdrevne pensjonatene og private restauranter.

– På den måten kan man støtte folket, ikke regjeringen. Akkurat nå har cubanerne kraft og mot til å gå ut i gatene og protestere. Nå har de fått nok av en stat som krever og som ikke gir, sier Tania Bruguera.

Arrestert gang på gang

Hun er en kunstner som mildt sagt har utfordret ytringsfriheten i det kommunistisk styrte landet. I 2014 og 2015 ble hun arrestert flere ganger da hun forsøkte seg med en slags åpen mikrofon der folk kunne komme og snakke om deres visjoner for Cubas framtid. Hun ble også arrestert da hun protesterte mot en ny lov som pålegger kunstnere å søke om tillatelser før de viser verkene sin for publikum.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt arrestert, sier hun.

Hun sier myndighetene i landet er klar over at omverdenen følger med på det som skjer.

– Så de holder deg arrestert i mindre enn ett døgn. På den måte må du ikke registreres i systemet. De holder deg i 23 timer, slipper deg fri, og så arresterer de deg tre-fire timer etterpå.

De siste årene har hun vekslet mellom å bo på Cuba og jobbe utenlands. Hun har hatt verker både på Museum of Modern Art i New York og Tate Modern i London.

– Men cubanske myndigheter har ikke villet se meg som en kunstner. For da måtte de tillate meg et minimum av ytringsfrihet og det ønsker de ikke, sier hun.

Demonstrerer mot diktaturet

Det siste året har protestene økt på Cuba. Det vekket oppsikt da noen hundre demonstranter møtte opp utenfor Kulturdepartementet i Havanna i november i fjor. Det er svært uvanlig med demonstrasjoner i et land der det er risikabelt å snakke høyt om sin misnøye med regimet.

I juli år gikk flere tusen cubanere ut i gatene igjen. Slagord som «Ned med diktaturet» og «Frihet» gjallet. Denne gangen var de ikke bare i Havanna. Nå runget slagordene i flere byer rundt på øya. Lange matkøer og stor mangel på medisiner under koronapandemien har ført til at flere og flere vanlige cubanere har hevet røsten.

• Les også: Kan bli arrestert for å spille kritiske sanger

For hverdagen er tøff for mange. Menneskerettighetsorganisasjonen Oxfam har advart om at den kommunistiske nasjonen er inne i sin verste økonomiske krise på 30 år. De har bedt USAs president Joe Biden lette på sanksjonene som har hindret handel i nesten 60 år.

I 2020 falt økonomien med 11 prosent. Det er den største tilbakegangen siden 1993. Den gangen hadde problemene ballet på seg siden Sovjetunionens fall. Støtte fra vennene i øst hadde utgjort en stor del av landets brutto nasjonalprodukt.

Nekter flere demonstrasjoner

Demonstrantene i juli ble møtt både av politi og av regjeringsvennlige motdemonstranter. Mange prøvde å filme og sende direkte fra protestene, men cubanske myndigheter stengte ned mobilnettet. Etter sammenstøt døde en person og flere hundre ble arrestert.

Demonstrasjoner på Cuba blir ofte forbudt med en begrunnelse om at det er krefter i USA som står bak. Det til tross for at en ny grunnlov, som ble innført for tre år siden, tillater såkalte «legitime» protester.

Men ytringsfriheten har magre kår på Cuba. Den 20. november var det planlagt en ny demonstrasjon i Havanna og seks andre provinser. De planene ble endret da regjeringen erklærte at datoen skulle være «Den nasjonale forsvarsdagen» og at det skulle være to dager med militærøvelser i forveien. Det hjalp heller ikke å endre planene. Myndighetene sa nei til ønsket om å demonstrere den 15. november også.

– Virker som de tror vi ikke har hjerne

– Gruppene som organiserer demonstrasjonen, og deres representanter, får økonomisk støtte fra USA, har et klart mål om å fremme endringer i det cubanske politiske systemet, står det i en offisiell uttalelse på nettsiden Cubadebate.

En av initiativtakerne, filmregissøren Yunior Garcia, er oppgitt:

– Hva enn cubanerne gjør, svarer de med at ideen kom fra Washington. Det virker som de tror at vi cubanere ikke har hjerne, sier han til nyhetsbyrået Reuters.

Sist uke ble han innkalt av myndighetene og fikk en advarsel om at det ville få konsekvenser om demonstrasjonene den 15. november blir arrangert til tross for forbudet.

Eskortert ut

Tania Bruguera satt i husarrest i de ti siste månedene før hun forlot Cuba. Hun forteller at hun ikke slapp ut av hjemmet for å kaste søppel engang.

Cubanske myndigheter foreslo at hun skulle forlate landet, men hun sier at hun flere ganger sa nei. Men så fikk hun en invitasjon for å undervise ved Harvard universitet.

– Da sa jeg til myndighetene at det ikke var så viktig for meg, men at jeg kunne reise hvis de satte andre fanger fri.

Da hun dro ble hun fulgt av et dusin politifolk til flyplassen. De skulle sikre at hun kom seg ut av landet. Senere ble det klart at så mange som 25 arresterte var satt fri.

– Etter hva jeg forstår er det første gang en dissident har fått til en slik avtale, sier hun.