Evelyn Erickson er en av åtte US-amerikanere som har avlagt avsluttende eksamen i medisin ved ELAM (Escuela latinoamericana de medicina), den latin-amerikanske medisinerskolen i Havanna, Cuba.
De fikk diplomene sine i går sammen med 2000 andre ferdigutdannede leger ved ELAM, den største utdanningsinstitusjon for leger i Latin-Amerika.
Under USAs snart 50 år lange blokade av Cuba er det lovstridig for US-amerikanere å bruke penger på Cuba. Det utelukker reiser til Cuba for de aller fleste, men ikke for medisinerstudentene.
Gratis
Det er 8000 studenter ved ELAM, 3 400 av dem fra 23 land i Latin-Amerika, Karibia og Afrika, og 88 fra USA (2004).
Felles for alle sammen er at de studerer aldeles gratis.
Verken Evelyn Ericksen eller hennes sju medstudenter i Havanna har lagt igjen penger på Cuba. De har ikke betalt semesteravgifter og de har ikke betalt husleie. Derimot har de mottatt et stipend på fire dollar (24 kroner!) pr. måned. Selv på Cuba er det ikke mange lommepenger.
Småkårsfolk
Studentene fra USA kommer fra enkle kår. De fleste har minoritetsbakgrunn. Teresa Glovers bakgrunn er en blanding av afro-amerikanere, karibiere og cherokee-indianere.
Teresas ønske var å bli lege.
- Ingen i min familie har hatt sjansen til å bli lege, sier hun (til dr. i medisin Fitzhugh Mullan som har skrevet om den kubanske legeskolen i The New England Journal of Medicine, et av verdens mest anerkjente medisiner-tidsskrifter).
Hun hadde anstendige karakterer fra videregående skole, men ikke penger nok til å søke seg inn ved universitet i USA.
Kriteriene for studier
Det kreves av studenter fra USA at de er statsborgere av det landet, at de er mellom 18 og 30 år gamle, at de er fysisk og mentalt friske, at de kommer fra de enkleste og mest trengende deler av USA og at de forplikter seg til å praktisere som leger i fattige deler av USA som ser minst til helsetjenester.
ELAM
Fidel Castro blir tillagt æren for å ha tatt initiativet til ELAM i 1999 - som han blir tillagt æren for å ha tatt de fleste initiativ på Cuba siden 1959.Det var etter at orkaner hadde gjort store skader i Karibia og Mellom-Amerika.
Behovet for leger var skrikende der orkanene hadde herjet. Bare Cuba var i stand til å gjennomføre et program for å øke kapasiteten innenfor medisinerutdanning.
Tilbudet til USA
Tilbudet om utdanningsplasser til US-amerikanere satte Castro fram i et møte med afro-amerikanske kongressrepresentanter i 2000.
Det skjedde etter at Bennie Thompson, demokrat fra Mississippi, hadde beskrevet de store områdene i hans valgdistrikt der det ikke var leger.
Seinere samme år gjentok Castro tilbudet i en tale i Riverside kirke i New York der han oppholdt under generalforsamlingen i FN.
Etikk og politikk
Det er etisk høyverdig å hjelpe til der det er mangel. Det vet Fidel Castro. Han vet også at det er mye politisk kapital å kassere inn.
Derfor arbeider 20.000 kubanske leger og annet helsepersonell i Venezuela og andre tusener i Afrika og Mellom-Amerika.
Særlig godt smaker det nok Fidel Castro når det ser ut til at hans system greier dekke behov hos arvefienden.
