FN markerer i dag dagen for ansvarliggjøring av forbrytelser mot journalister. Hittil i år er 85 journalister drept på jobb. Colombianeren Jhon Jairo Jácome var nær ved å havne på statistikken.
– Jeg var på vei hjem til lunsj da en motorsykkel kom mot meg i en enveiskjørt gate. Det var to personer på motorsykkelen. Den ene sparket meg i brystet og jeg falt. Deretter så jeg pistolen, forteller journalisten.
Fikk narkobaronene på nakken
Fire dager i forveien hadde han irritert på seg fylkets narkoindustri ved å skrive en artikkel for avisa La Opinión, som han kalte «Frykten har vendt tilbake til Tibú».
Der dokumenterte Jácome bandenes forgreininger inn i lokalsamfunnet og oppsummerte med at en av lederne for narkotrafikantene gikk fritt rundt i landsbyen og bodde rett overfor politistasjonen.
Militære finner en massegrav i landsbyen Tibu med minst 11 mennesker. Det antas at de er kommet i veien for narkokartellene.
Foto: APFørst da saken stod på trykk ble den etterlyste og drapsmistenkte Héctor Jairo Bermúdez Ríos, også kjent som «El Paisa», pågrepet og arrestert. Han tilhørte en av de mektige kokainleverandørene i «Los Rastrojos», arvtakerne til Cali-kartellet.
Se video fra pågripelsen av «El Paisa» i 2012:
– «El Paisas» menn stanset motorsykkelen og trekker av pistolen to ganger. Pistolen klikket. Det reddet meg, forteller Jácome til NRK.
I dag, tre år senere, lever han med to livvakter, hjemme hos mora, døgnet rundt.
- LES OGSÅ:
Han har skrevet for lokalavisa i Cúcuta siden 2009 og har blitt truet en rekke ganger.
Avisas nedslagsfelt er i det fjell- og jungelrike Norte de Santander-fylket helt øst i Colombia. Hovedkvarteret ligger i den kontroversielle grensebyen, som er i konflikt med nabolandet Venezuela.
Innenriksdepartementets enhet for beskyttelse valgte å gi Jhon Jairo Jácome livvakter. Også andre truede fagforeningsledere, menneskerettsaktivister og journalister i landet får beskyttelse.
– Det gjør jobben vanskeligere å ha to personer på slep døgnet rundt, men det er vel bedre enn alternativet, sier den 31 årige journalisten.
«FARC-kriminalisering»
Mens den colombianske regjeringen de siste åra har avvæpnet paramilitære grupper, som AUC, og nå forhandler om å avvæpne den største geriljabevegelsen FARC, så opplever Jhon Jairo Jácome at andre kriminelle grupperinger vokser fram.
Utbrytere fra ELP-geriljaen, som ikke lot seg demobilisere i 1991, er virksomme i Norte de Santander-fylket, hvor Jácome arbeider. Også flere bander, kjent som «BACRIM», driver med utpressing og narkotrafikk.
- LES OGSÅ:
– En fredsavtale avhenger av at tidligere FARC-soldater integreres i samfunnet raskt og ikke tilslutter seg bandene.
– Staten kan bruke penger fra krigføringen på sosiale prosjekter, sier han. Hvis ikke, vil den kriminelle økonomien vinne. Den jobber på heltid for å ødelegge staten.
Politiets narkohund fant to tonn kokain i hovedstaden Bogota i september. Lasten var farget svart og merket som ingrediens i blekkpatroner.
Foto: JOHN VIZCAINO / ReutersKarteller i kø
Meksikanske karteller er i ferd med å rykke inn og overta geriljaens narkoruter, hevder han. Jácome har intervjuet sjefen for den militære 30. brigaden i hjembyen Cúcuta, som mener å ha bevis for at Mexicos hurtigst voksende kartell, «Cártel de Jalisco Nueva Generación», forsøker å inngå avtaler i grenseområdene mellom Colombia og Venezuela.
Ifjor økte arealet for kokamarker, skriver den norske stiftelsen Golden Colombia.
– Meksikanerne produserer ikke kokain selv og spiser seg derfor inn på FARC-kontrollerte transportruter og laboratorier, mener Jácome.
– Det høres vilt ut, men det kan skje, legger han til.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
