Hopp til innhold

Colombia vil ha FN-hjelp

Colombia ber om internasjonal hjelp for å få slutt på borgerkrigen. Fredsforhandlerne har sendt en felles forespørsel til FNs sikkerhetsråd.

En FARC-soldat holder en datamaskin på hemmelig sted i jungelen

Kommandanten Juan Pablo styrer geriljaens 36. front fra et hemmelig sted i Antioquia-fylket. Kjæresten hans, Tania, sier hun vil bli tannlege om det blir fred.

Foto: Rodrigo Abd / Ap

Det er økende forventninger til at partene blir enige om en fredsavtale i løpet av våren.

Nå er partene enige om å be FN sende en observatørstyrke til Colombia, som skal kontrollere at avvæpningen av geriljaen går etter boka.

Fredsforhandlerne hilser på hverandre etter et pressemøte

Delegasjonsledere hilser på tilretteleggerne etter kunngjøringen 20. januar 2016.

Foto: STRINGER / Reuters

Kunngjøringen fra delegasjonene som forhandler i Havana gjør det klart at de ønsker internasjonal tilstedeværelse i 12 måneder. Observatørene skal arbeide sammen med FARC-geriljaen og regjeringen i en tredelt gruppe, som FN skal koordinere. Målet er overvåke og verifisere våpenhvilen, komme med anbefalinger og løse eventuelle uenigheter når gjennomføringen av fredsavtalen settes i verk.

Oppdraget starter umiddelbart etter undertegningen av en endelig fredsavtale.

Se video fra innsiden av fredsforhandlingene:

– Et forbilde for andre

En rekke politikere bruker sosiale medier til å gratulere med framgangen som partene gjør i Havanna.

EU-parlamentets president Martin Schulz kaller det oppmuntrende.

Laster Twitter-innhold

Schulz, som var en av dem som mottok Nobels fredspris i 2012 på vegne av EU, representerer den tyske venstresiden i politikken.

Erik Solheim, som forsøkte å få en slutt på borgerkrigen på Sri Lanka, mener signalene er et viktig skritt mot en endelig fredsavtale. Han har tro på et kontinent uten væpnet konflikt, fra Alaska i nord til Ildlandet, også omtalt som verdens ende, i det sydligste sør.

Laster Twitter-innhold

FARC-geriljaen selv kaller kunngjøringen «historisk». Lederskapet har ofte brukt sosiale medier til å få fram sitt budskap.

Geriljakrigerne mener forhandlingene de fører med regjeringen kan være et forbilde for andre fredsprosesser. Cuba og Norge har vært tilrettelegger for partene i over tre år.

Laster Twitter-innhold

Ingen blåhjelmer

Partene ønsker seg en FN-styrke fra nærområdet og peker på Sammenslutningen av latinamerikanske og karibiske stater med 33 land.

– Det må være uvæpnede observatører, sier Colombias president Juan Manuel Santos, ifølge nyhetsbyrået AFP. Han ønsker ikke en tradisjonell fredsbevarende FN-styrke.

Geriljasoldater går i fjellområdene i Antioquia-fylket

FARC-geriljaen er stykket opp i små grupper. Bildet viser krigere fra 36. front i Andesfjellene i Antioquia-fylket på vei til en ny base.

Foto: Rodrigo Abd / Ap

Utenriksminister Børge Brende mener det er viktig at en nøytral tredjepart som FN kan bistå partene med å følge opp og sikre at en avtale om våpenhvile blir overholdt.

Laster Twitter-innhold

FARC-geriljaen og regjeringen er enige om fire av seks agendapunkter, men det blir ingen endelig avtale før de er enige om alt. Teknisk tunge spørsmål, som avvæpning og en mekanisme for iverksettelse av avtalen, er blant punktene som gjenstår.

Myndighetene har også innledet samtaler med den mindre geriljagruppa ELN, men en formell fredsprosess er ikke i gang.

SISTE NYTT

Siste nytt