Carlos Rodriguez er fredag blant deltakerne i en debatt i Folkets Hus i Oslo om forfølgelsen av fagorganiserte i Colombia. Det er finansminister Kristin Halvorsen (SV) som innleder debatten.
Og Rodriguez er med fordi Colombia lenge har vært det klart farligste landet i verden å være fagorganisert i.
I 2005 gikk tallet på drepte ned fra 90 til 70, ifølge en rapport fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, men Colombia toppet fortsatt den dystre statistikken.
Og rapporten viste også at angrepene, som foruten drap omfatter trusler og vold, nå mer og mer blir rettet mot de organisertes familier, noe som betyr at et stadig større antall kvinner blir rammet.
For å sikre rettighetene til de svært utsatte fagforeningene ble det foreslått å opprette et eget ILO-kontor i Colombia, men landets visepresident Fransisco Santos stilte seg avvisende til forslaget.
- Utviklingen går jo riktig vei. Hvorfor endre noe, sa han til nyhetsbyrået IPS, en uttalelse som naturlig nok utløste sterke reaksjoner fra fagforeningshold.
- Det er perverst å motsette seg forslaget bare fordi noen færre fagorganiserte er blitt drept fra ett år til et annet. 70 drepte er 70 for mye, fastslo en talsmann.
Samtidig viste årsrapporten fra Frie Faglige Internasjonale (ICTFU) at 16.600 fagforeningsaktivister ble utsatt for voldelige angrep i Latin-Amarika i fjor.
Rapporten bekreftet også at Colombia var helt i toppen blant landene der fagorganiserte blir utsatt for drap, dødstrusler og trakassering.
Ryddet opp
Men fjoråret gav også et eksempel på at det kan nytte å kjempe. Verdens sterkeste merkevareselskap Coca Cola lot seg presse til å rydde opp i sin colombianske bakgård og kom seg dermed ut av eksklusjonslisten til lille, norske KLP.
KLP kastet ut ti selskaper, mens tok inn igjen tre etter "gode dialoger". - Åpenhet gir resultater, sa Cornelia Moseid i KLP.
Hun sa også at bakgrunnen for eksklusjonen var at et av selskapets leietapperier i Colombia angivelig hadde samarbeidet med paramilitære grupper for å skremme fagforeningsledere og at amerikanerne etter KLPs aksjon både beordret en uavhengig gransking av forholdene ved tapperiet og ansatte en ekspert på internasjonal arbeidsrett for å følge opp liknende saker i andre land.
