Sammen mot fienden

Kontrasten fra 12 år tilbake er slående. Avtroppende president Bill Clinton var skandalisert på grunn av Lewinsky-saken og den politiske prosessen den hadde ført med seg.

Visepresident Al Gore, som ønsket å bli president, holdt mer enn en armlengdes avstand og mente han ikke trengte hjelp av mannen med det største velgertekket på årtier hos Det demokratiske partiet – selv om han riktignok lot Clinton hylle seg på det daværende landsmøtet.

Men alt i alt gikk det ikke så bra.

Obama har lært. Velgerne holder ham som den minst populære presidenten i moderne tid som søker gjenvalg, mens Clinton har endt opp med å bli en av landets mest populære politiske skikkelser.

Derfor er Clinton sendt inn i manesjen. Med egne Obama-reklamer på fjernsyn, egne valgmøter og i natt som hovedtaler på Demokratenes landsmøte, kvelden før presidenten selv skal i ilden.

• Les også: Førstedamen forsøkte å overbevise folket om «four more years»

Det er viktige hvite arbeiderklassevelgere og usikre middelklassevelgere som skal overbevises og sikre gjenvalget av presidenten.

Som vanlig fravek Bill Clinton fra sin skrevne tale. Leseskjermene var tomme – som planlagt – etter 42 minutter, men ekspresidenten fortsatte i 6 minutter til. TV-selskapene, som sendte direkte, lot han fullføre på overtid, midt i primetime.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Ingen kunne reparert all ødeleggelsen

I et USA som strever økonomisk, representerer Bill Clinton et tiår hvor landet var i fremgang.

Clinton-administrasjonen, takket være en voksende verdensøkonomi, snudde underskudd til overskudd, ingen kriger tynget budsjettet og nasjonen og den jevne amerikaner nøt godt av veksten.

Det er bildet av denne epoken Demokratene ønsker å mane frem, vise velgerne at det fortsatt er mulig å komme tilbake dit.

Og ekspresidenten tegnet og fortalte. Og var satt til å svare på det utakknemlige spørsmålet som er Obamas svake punkt: Har velgerne fått det bedre i løpet av de fire årene Obama har vært president? Og hvorfor skal de gjenvelge ham?

– Er vi der vi ønsker å være? Nei. Er presidenten fornøyd? Selvfølgelig ikke. Har vi det bedre enn da han ble innsatt? Svaret er ja, sa Clinton.

Clinton pekte på at Obamas styre tok til da økonomien var på bunn, tynget av finanskrisen som rammet landet, to kostbare kriger og et budsjettunderskudd og en statsgjeld som bare ble større og større.

– Ingen president – ikke jeg og ingen av mine forgjengere – kunne på fire år ha reparert all ødeleggelsen som møtte ham, sa Clinton.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– Det vil gå oppover

Han fremholdt at støttetiltakene som er satt inn forhindret en enda større kollaps av økonomien.

Selv om de første hjelpepakkene var initiert av George W. Bush og hans finansminister, har de vært sterkt kritisert av andre republikanske politikere inkludert Mitt Romney.

Clinton ber velgerne gi Obama tid til å fullføre jobben. Og han forsikrer om at planene som er lagt for å gjenreise økonomien vil virke, selv om både han og Obama vet at mange fortsatt sliter tungt.

– I min første periode var det mange amerikanere som ikke merket noe til fremgangen. Men veksten kom, og det vil den gjøre nå også, understreket Clinton.

– Jeg blir ofte spurt om hvilke ideer jeg kom med til Washington D.C. og som skapte overskudd, arbeidsplasser og vekst. Svaret er «matematikk» og «summer som går opp», sa ekspresidenten til en sal som brøt ut i latter.

• Les også: Jerusalem - inne - ute - inne

Hatet på ytterste høyre

Han angrep Republikanerne for at de i Kongressen stiller seg i veien for nesten ethvert forslag som kommer fra Det hvite hus og at dette forsinker den økonomiske gjenreisningen.

Han trakk paralleller til sin egen tid og hatkampanjen han møtte fra ytterste høyre i politikken, som blant annet førte til riksrettssaken mot Clinton.

– Selv om jeg ofte var og er uenig med republikanere, har jeg aldri klart å opparbeide et tilsvarende hat som eksisterer på deler av høyresiden, en høyreside som nå kontrollerer Det republikanske partiet. Dette hatet retter seg nå mot president Obama og til dels andre demokrater, sa Clinton.

Han understreket at skal USA komme seg raskest mulig på beina igjen, må det samarbeid til.

– Demokrati trenger ikke være en hanekamp. Det kan også være samarbeid.

Og han minnet om at selv under hans tid – hvor stemningen ikke var den beste mellom partiene – klarte de å enes om velferdsreformer som begge partiet forsvarer. Enkelte av disse reformene beskylder Republikanerne nå Obama for svikte og bygge ned, noe Clinton avviste på det sterkeste i talen.

Han mente også budsjettideologien med dype kutt i offentlige utgifter som visepresidentkandidat Paul Ryan er talsmann for, vil endre det amerikanske samfunnet så radikalt at han ber velgerne tenke over hvilket samfunn de ønsker.

– For å se ut som et noenlunde moderat og akseptabelt alternativ til president Obama, kan de ikke si så mye høyt om hvilke ideer de styrer etter, mente Clinton og refererte til Romneys landsmøtetale, hvor det i etterkant ble etterlyst konkrete forslag.

– Når prioritet nummer én fra Republikanerne de siste to årene ikke har vært å skaffe arbeidsledige amerikanere arbeid, men å gjøre den nåværende presidenten arbeidsledig, er det ikke enkelt, sa Clinton.

På sitt slagferdige vis beskrev han Republikanernes argumenter mot Obamas gjenvalg:

– Vi overlot et totalt kaos til ham, og han er ikke ferdig med oppvasken. Så gi ham sparken og la oss få overta igjen!