Trump blåste liv i en forelskelse

– Takk for at du kom til Cleveland. Håper du har likt deg her, sier kvinnen i blå T-skjorte som står ved inngangen til Quicken Loans Arena.

– Likt meg her? Javisst har jeg det, smiler jeg tilbake før jeg forlater den enorme basketballhallen der republikanerne har satt hverandre i stevne.

Inni i meg tenker jeg at denne uka har vært en ren åpenbaring. En gammel forelskelse har blusset opp igjen.

Trumps indentifikasjonsproblem

Det er nokså ironisk at det var Donald Trump av alle mennesker som skulle ta meg tilbake til mitt elskede Cleveland.

Han er slett ikke herfra, og jeg er svært usikker på om miliardæren virkelig kan identifisere seg med brorparten av dem som bor her.

Selv om han sier at han skal kjempe for dem som har sett industriarbeidsplasser forsvinne og som sliter med å få endene til å møtes.

Men uansett, det republikanske landsmøtet ble lagt hit til vippestaten Ohio. Og dermed fikk jeg tilbringe noen dager her igjen.

En mektig innsjø

Det blå vannet i Lake Erie blinker mot meg slik det gjorde da jeg var på date her en gang på 1990-tallet.

Det er fredag kveld, og sola er i ferd med å gå ned. Noen er ute og seiler. Andre sitter på restauranter og ser på innsjøen, som minner om havet, og en gang gjorde denne byen til en av USAs viktigste.

Erie-kanalen, som sto ferdig i 1832, gjorde det mulig å frakte varer og mennesker sjøveien fra Atlanterhavkysten til De store sjøene.

Bil- og stålindustrien gjorde området rundt til et av de rikeste i USA tidlig på 1900-tallet – og Cleveland til landets femte største by.

Men det er lenge siden nå.

Forfall og Pizza Hut

De som bor i regionen fikk det tøft da arbeidsplassene i industrien begynte å forsvinne på 1960 tallet.

Da denne byen ble mitt første møte med utlandet i 1989 hadde forfallet pågått en god stund allerede.

Jeg hadde nettopp fylt 17 da jeg landet på Hopkins-flyplassen og vertsfamilien jeg skulle bo hos det neste året kjørte meg rett til Pizza Hut.

Det ble et utvekslingsår jeg lærte mer av enn jeg innså mens det pågikk.

Jeg skjønte først senere hvor store forskjeller er her i USA, og hvordan økonomien kan ramme mennesker i et land med så svakt sikkerhetsnett.

Når Donald Trumps frusterte hvite mannlige tilhengere forteller om sine liv, vet jeg hva de snakker om. For jeg kjenner mange her fra Ohio som har opplevd jobben forsvinne til Kina og sparepenger gå opp i røyk i finanskrisen.

Dødt sentrum

Da jeg var utvekslingsstudent i en småby en time herfra, besøkte jeg selve Cleveland bare for å gå på konserter eller idrettsarrangementer,

For byen var ikke noe lystig sted etter tiår med forfall og økende urban fattigdom.

Cleveland sentrum var mørkt og øde på kveldstid, slik det er i mange amerikanske byer. Da jeg kom tilbake hit på jobb for 10-15 år siden, husker jeg at jeg kjørte jeg meg bort og frenetisk forsøkte å finne veien tilbake til hotellet uten GPS. Det var ikke aktuelt å spørre noen av dem jeg så i gatene om veien.

– Ikke lenger USAs armhule

Men noe har skjedd med Cleveland. For byen er ikke til å kjenne igjen,

– Ja, det har du helt rett i, nikker Josie som sitter på en travel Starbucks i det som en gang var øde sentrumsgate. Vi er blitt kalt både USAs armhule og «The Mistake on The Lake».

Men de siste årene har mye forandret seg, forteller hun. Josie er nettopp ferdig på college og jobber på en restaurant mens hun venter på at skoleåret og den nyervervede lærerjobben hennes skal starte.

– Det er fint at så mange får komme hit og se byen vår og alt den er blitt.

Josie er full av optimisme for hjembyen. Selskaper etablerer seg her, og mange unge flytter hit når de er ferdige med å studere.

For her kan du kjøpe et hus for en femdel av det du må betale i byer på deler av øst- og vestkysten.

Nå bygges også mye dyrere luksusleiligheter nede i sentrum, og staselige gamle bygninger blir kjøpt opp og revitalisert

USAs nest høyeste bygning

– Det er Terminal Tower, forklarer Rashan, som har tatt med de to barna på to og fem ut i den nydelige sommerkvelden for å kjøle dem ned i fontenene som spruter ut vann på Public Square.

Den storslagne skyskraperen og jernbanestasjonen, som var verdens nest høyeste bygning da den sto ferdig i 1930, ble kjøpt opp og pusset opp for noen år siden.

2016 er et bra år for Cleveland. Først vant basketballaget Cavaliers serien, og nå legger Republikanerne igjen store summer.

Rashan er usikker på om Republikanernes storslagne fest vil gjøre livet hans noe bedre.

Men den siste uka har han i det minste hatt nok å gjøre. Med traileren sin har han fraktet stålgjerder som er blitt brukt til å bygge barrikader rundt Trumps møte.

Også folk flest har hatt gjort gode penger på at 50 000 mennesker ha vært her.

Det finnes ikke nok hotellrom, og mange jeg snakker med har leid ut husene sine på Airbnb for det som i Cleveland er astronomiske summer.

5000 dollar for fem dager. Her kan du leie hus i et halvt år for den prisen.

«Driving While Black»

– Men jeg synes ikke Donald Trump var særlig inkluderende i landsmøtetalen sin, sier Rashan.

Han reagerer på at Trump roste politifolk opp i skyene etter drapene de siste ukene, men ikke sa noe om alle drapene politiet har utført.

– Det finnes mange hyggelige politifolk her altså, men du må passe på hele tiden, forklarer afroamerikaneren,

Et par kilometer herfra fant en av de styggeste politidrapssakene sted i 2014 da 12 år gamle Tamir Rice ble drept fordi han lekte med en lekepistol i en park. Storesøsteren hans ble slengt inn i en politibil mens lillebroren ble liggende på lekeplassen der han ble skutt. Ingen ble dømt.

– Jeg blir ofte stoppet av politiet når jeg er ute og kjører. Og oftest for det vi kaller DWB, sier Rashan og smiler oppgitt.

Det betyr «Driving While Black». Alle svarte her er vet at det gjelder å opptre forsiktig når en sitter bak rattet for ikke å bli stanset.

Politieskorte

Tungt bevæpnet politi innleid fra hele USA har patruljert gatene her denne uka. Men Black Lives Matter og andre grupper har demonstrert fredelig.

Politiet har i stedet vært svært serviceinnstilte. En av dem tilbød seg galant å følge meg til bilen min 5 minutter unna da jeg forlot pressesenteret litt sent en natt.

Drømmen om Dairy Queen

Et partilandsmøte i USA er krevende å dekke når tidsforskjellen hjem til Norge er seks timer og det meste foregår midt på natta norsk tid.

Det blir dårlig med måltider, og knekkebrød og kaffe har vært hovedmenyen den siste uka.

Mens jeg har gått rundt og vært sulten, har min matnostalgi fra året jeg bodde i Ohio også rammet meg.

Jeg har drømt om softis fra Dairy Queen og hvitløksrekene til Red Lobster.

Hver gang jeg kommer til denne delen av USA, oppsøker jeg restaurantkjedene der ingen jeg kjenner i snobbete Washington ville sette sin fot. Her er det vanlig å spise på slike steder, og for meg var de det første møte med fyldige menyer og brusglass som blir fylt hvert femte minutt, da jeg kom hit fra et lite tettsted i Norge som 17-åring.

En snobb med dårlig samvittighet

Nå er jeg blitt en snobb fra byen.Jeg sitter i 19. etasje på et fint hotell med panoramautsikt og ser sola gå ned i Lake Erie mens jeg skriver dette.

Samtidig stikker den dårlige samvittigheten.

Litt lenger nord langs innsjøen bor fortsatt familien som tok meg inn den gangen for 27 år siden og lærte meg så mye om USA. Det er nesten ti år siden sist jeg så dem, og det er min skyld.

Men i morgen skal jeg kjøre opp og se hvordan det står til. Og kanskje skal jeg til og med la være å spørre hva de synes om Donald Trump.