NRK Meny
Normal

Chile - 30 år etter

Den 11. september 1973 ble Chiles folkevalgte president Salvador Allende styrtet i et blodig militærkupp. I 17 år skulle diktatoren Augusto Pinochet sitte ved makten. I 1990 ble demokratiet gjeninnført, da var jobben gjort og Chile er aldri blitt det samme.

3000 drepte. Det var den nasjonale granskningskommisjonen som i 1991 kom frem til dette tallet. 3000 døde er et uhyggelig tall, men allikevel færre enn i de fleste andre militærdiktatur i Latin-Amerika. Men det er ikke bare tallet på drepte som teller.

I Chile er antall ofre vel så viktig. En kvart million dro i eksil, tusenvis av andre ble arrestert og torturert, alle led under portforbud og unntakslover, mange sliter ennå med nerver og søvnløshet, angst og savn. Og selv etter 30 år er det åpne sår.

General Augusto Pinochet (t.v.) og president Salvador Allende fotorafert sammen, bare 18 dager før Pinochet tok makten. (Arkivfoto: AP/Scanpix)

Bred koallisjon

I de 13 årene som har gått siden demokratiet ble gjeninnført i Chile har en bred sentrum-venstre-koalisjon styrt landet. Den består i hovedsak av Sosialistpartiet (PS), som Salvador Allende tilhørte, og Kristlig-Demokratene (CD) som passivt støttet militærkuppet for 30 år siden.

Det politiske samboerskapet har fungert overraskende godt, ikke minst fordi partene har funnet hverandre i en felles økonomisk politikk - den markedsorienterte nyliberalismen som diktaturets økonomer innførte etter at Allendes marxistiske eksperiment så brutalt ble avbrutt.

Overflateenighet

Men alliansen mellom sosial-demokrater og kristlig-demokrater er mer som et fornuftsekteskap å regne. Da demokratiet var ferskt og skjørt på 90-tallet var det nødvendig at partiene satte partipolitiske uenigheter til side for å styrke folkestyret.

Det anses fremdeles som viktig at de demokratiske kreftene i sentrum trekker i samme retning for å unngå at fløyene får for stor makt. Men uenigheten de to koalisjonspartnerene i mellom kommer klart til uttrykk i forbindelse med hvordan 30-årsdagen for kuppet skal markeres.

I går var representanter for PS og Allendes familie samlet i presidentpalasset. En byste av tidligere president Allende ble avduket i nærvær av president Ricardo Lagos, samt Allendes datter og enke. Men representantene for PS' regjeringspartnere i Det kristlig-demokratiske partiet ville ikke delta i en hyllest av den folkevalgte sosialistlederen fra 1973.

Soldater angriper presidentpalasset La Moneda i Santiago 11. september 1973. (Arkivfoto: AFP/Scanpix)

Det blir derfor senere i dag avholdt en generell minnemarkering der nasjonal enhet og gjenforening, frihet og demokrati står i sentrum. Seremonien er så avpolitisert og generell at etter 30 år kan selv Allende-motstandere delta.

Symbolsk døråpning

Ved Moneda-palasset i Santiago har det de siste 13 år ofte vært en blomsterbukett eller en krans å se på et - for den uinnvidde - helt umotivert sted ved den ene kortveggen. Men det er en hilsen til Salvador Allende. Før 1973 var det en dør der. Den førte til en snarvei opp til presidentens kontor, og den ble hyppig benyttet av Salvador Allende.

Men den ble også brukt da liket av den folkevalgte presidenten ble båret ut den 11.9.1973, etter at han valgte å ta sitt eget liv i stedet for å bli offiserenes fange. Da diktaturets håndverkere skulle reparere det sønderbombede palasset ble denne døren murt igjen. Derfor virket blomstene ofte så malplassert. Men nå har murere og snekkere vært i sving igjen, og senere i dag vil president Ricardo Lagos gjenåpne denne "døren til demokratiet" i en handling med sterk symbolsk kraft.

Militærjuntaen, med general Augusto Pinochet i spissen (nr. 2. fra venstre), tar makten i Chile. (Arkivfoto: AP/Scanpix)

Augusto Pinochet

Det sosialistiske eksperiment som Allende sto i spissen for ble stanset i 1973. I de påfølgende 17 år ble hele det økonomiske fundament i landet endret. Fagforeninger ble fratatt makt, statlig virksomhet privatisert og den nasjonale tankegang ble orientert bort fra offentlig styring og over i retning av tilbud og etterspørsel.

Det er i dag markedet som styrer Chile, og for seks uker siden ble dette understreket gjennom en bilateral handelsavtale mellom Chile og USA. I 1973 anså president Richard Nixon Chile som en trussel og USA fryktet at Chile kunne bli et nytt Cuba. I dag er Chile den flinkeste eleven i den markedsliberale klassen.

Ex-diktator Pinochet er i dag en syk, gammel mann på 87 år. Politisk er han gått ut på dato og han spiller ingen rolle i dagens Chile. Han er på ingen måte tiltenkt noen som

helst rolle i dagens markeringer, og han holder på grunn av dårlig helse en lav profil. Men ex-presidenten og ex-generalen kan humre i skjegget. Han mente kuppet var nødvendig for å stoppe verdenskommunismens fremrykning. Og det lykkedes han i.

Salvador Allende ble valgt til Chiles president i 1970. (Arkivfoto: AFP/Scanpix)

Det chilenske demokratiet i dag er et ektefødt barn av diktaturet. På mange måter har Pinochet fått det som han ville. Venstresiden er enten temmet eller forsvunnet og utgjør ingen fare.

Straffefrihet

Latin-Amerika har hatt en rekke kuppgeneraler og militærdiktatorer. Derfor er det ikke selve kuppet som opprører chilenske aktivister mest, for det er en del av kontinentets historie.

Det verste er at de ansvarlige - i allminnelighet - ikke er dømt, og at Augusto Pinochet Ugarte i særdeleshet slipper unna. Mange pårørende og de som fikk sine liv ødelagt hadde gjerne sett at han ble stilt for retten. Særlig nå, når mer enn 300 rettssaker mot 180 av hans mest lojale undersåtter er under oppseiling.

Pinochet ble offentlig ydmyket og kjent "skyldig" av den internasjonale opinion da han satt 17 måneder i husarrest i London, men de rettferdighetessøkende krever mer. De krever en domfellelse.

Arrangementer

Det er en rekke markeringer i Santiago for tiden. De har utgangspunkt i de miljøene som ble forsøkt knust av Pinochet. Det er folkemøter og demonstrasjonstog, punktmarkeringer og kranspåleggelser, appeller og anklager. I spissen for dette står venstreaktivister og studentradikalere, kunstnere og faglige tillitsmenn, kommunister og etterlatte.

Chiles Nasjonalstadion ble de første dagene etter kuppet brukt som fangeleir. (Arkivfoto: Reuters/Scanpix)

Den brasilianske kulturministeren og artisten Gilberto Gil er i Santiago, i helgen var det minnekonsert på Nasjonalstadioen som de første dagene etter kuppet ble brukt som fangeleir og det ryktes at Estadio Chile, der sangeren Victor Jara ble bragt til taushet, skal døpes om til Estadio Victor Jara av selveste president Lagos. Men det er ingen militærparader eller høyre-ekstreme demonstrasjoner som under diktaturet. Da var den 11.9 viet martyrene som ga sine liv i kampen mot kommunismen, og kuppdagen var offentlig høytidsdag.

De militære har innrømmet at det ble begått brudd på menneskerettighetene under diktaturet, og går stille i dørene.

Apati

Men mest av alt blir dagen preget av en eneste lang nasjonal skuldertrekning. Det er vanlig skole, og politiet regner med at folk flest vil skynde seg hjem fra jobben for å unngå eventuelle ubehageligheter. Mange levde helt på siden av konflikten de 17 årene militærdiktaturet varte. De støttet verken Allende eller Pinochet.

Halvparten av befolkningen er født etter 1973 og de yngste som deltok aktivt i Folkefronten eller i kuppet nærmer seg i dag 50 år. Tre ti-år er lang tid og militærkuppet er i ferd med å bli historie. I meningsmålinger har et stort flertall svart at denne dagen ikke betyr noe spesielt for dem. For noen er det maktpåliggende ikke å glemme, men for chilenere flest er morgendagen og fremtiden adskillig viktigere enn det som skjedde for 30 år siden.

Lyd og video

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt