Det er i dag to år siden USAs 44. president ble tatt i ed på Capitol i Washington DC, og nesten en hel verden feiret det historiske øyeblikket.
Så kom hverdagen. President Obamas popularitet har dalt, og i kongressvalget i høst fikk partiet hans juling. De mistet flertallet i Representantenes hus, men klarte - trolig siden ikke alle senatorene var til valg - å beholde et knapt flertall i Senatet.
- Les og lær:
Starten på Obamas presidentgjerning ble fomlete, og han måtte senere avlegge presidentens ed på nytt. Trykk på bildet for å se det første forsøket på å avlegge eden.
– Ikke så mye støtte som han selv trodde
Cheney mener retningen president Obama tok da han inntok Det hvite hus for to år siden, ikke har så mye støtte som Obama selv trodde.
Blant presidentens svakheter nevner Cheney helsereformen, at han har utvidet det offentlige og økningen i statsunderskuddet. Til sammen gjør dette at Cheney, som i to perioder - åtte år - var visepresident under George W. Bush, tror at Obama bare blir sittende i én presidentperiode.
I et intervju med går Cheney likevel nå tilbake på sin tidligere kraftige kritikk av president Obama og hans håndtering av den nasjonale sikkerheten. Cheney er tilhenger av blant annet tøffe avhørsteknikker, som den sittende presidenten var i mot.
– Jeg tror at han har vært gjennom ilden selv nå, på veien mot å bli president og ved å måtte ta beslutningene selv og leve med følgene. Og nå tror jeg han har lært at det vi bestemte da var langt mer riktig enn han ga oss ære for da han stilte til valg.
- Barack Obamas to år som president er også tema i Dagsnytt Atten kl 18.03 og i Urix kl 22.10. Du kan .
Cheney: Et av presidentens fineste øyeblikk
Cheney skryter også av president Obamas håndtering av massakren i Tucson, der seks personer ble drept og 14 skadet, deriblant kongressmedlem Gabrielle Giffords.
– Jeg er av natur ingen Obama-tilhenger, men dette var et av hans fineste øyeblikk, sier Cheney.
- Les også: Obama mer populær etter Arizona
De norske USA-ekspertene Hilde Restad og Hallvard Notaker er enige med Cheney om at Tucson-hendelsen har gjort noe med synet på president Obama.
Forsker Hilde Restad i Nupi.
Foto: NUPI– Det som skjedde i Tucson gjorde det mulig for Obama å heve seg over det politiske spillet og snakke om store ting: Om hvordan Amerika skal være og meningen med å drive politikk. Han sier at det ikke er riktig å se på politikk som et spill, men noe stort og viktig som handler om menneskenes liv. Han fikk anledning til å bygge videre på det han begynte på før jul, for å fremstå som en voksen kompromissmaker, sier Notaker, forsker ved Forum for samtidshistorie ved Universitet i Oslo.
Nupi-forsker Hilde Restad trekker frem to enkelthendelser fra presidentens halve fireårsperiode ved makten.
– De to viktigste enkelthendelsene er oljekatastrofen i Mexicogolfen og skytingen i Tucson. Oljehåndteringen fikk han mye kritikk for. Det var samtidig en vanskeligere sak enn skytetragedien, for den er det ikke så mye man gjøre med. Oljekatastrofen er det mye man gjøre med, og det dro ut i månedsvis, sier Restad, og legger til:
– Skytingen i Tucson var en mulighet for Obama til å heve seg over det hverdagslig politiske, og han holdt en god og samlende tale.
– Et typisk trekk ved amerikanske presidenter, som andre politikere ikke har, er å slik ta på seg statsmannsdrakten. Han kan dermed påberope seg en egen type verdighet, sier Notaker.
– Omdefinert i det offentlige bildet
Måten president Obama har håndtert Tucson-skytingen har vært en av årsakene til at han har steget i popularitet.
Forsker Hallvard Notaker ved Forum for samtidshistorie.
– Nå ligger meningsmålingene på litt over 50 prosent, og det er første gang på lenge at han er over halvparten. Siden desember har det gått bra i målingene, og han fikk gjennom mange saker i desember, før Demokratene mistet flertallet i Representantenes hus. Etterpå har han vært en samlende person i Tucson-skytingen, sier Restad.
– Populariteten var synkende til sommeren, jevn i høst og har gått opp igjen siden desember. Han har klart å omdefinere seg noe i det offentlige bildet. Men det er ingen som vet om det vil være varig hvis ikke også økonomien vil bli bedre. Det er han avhengig av - eller at Sarah Palin blir motkandidat i 2012, sier Notaker.
Økonomi, Afghanistan og helsereform
Det er enighet om hva som har vært Obamas største saker etter to år som president.
– Den viktigste saken for Obama er økonomien, og den fikk han ikke velge selv. Den er viktigst i den forstand at den vil avgjøre om han blir gjenvalgt eller ei. Utenrikspolitisk er det viktigste saken Afghanistan-krigen, som han også arvet, sier Restad.
Dagen før toårsdagen som USAs president satt Barack Obama i middag med Kinas president Hu Jintao.
Foto: Carolyn Kaster / Ap– Dessverre for han har det ikke så mye å si for ham hva han gjør med økonomien: Han har en del ting han kan bestemme, men i dette er det mye som er utenfor hans kontroll. Men det er på bakgrunn av økonomien han kommer til å bli dømt. Selv om økonomien nå går tregt, så går den ikke nedover. Likevel, politikken er brutal - kommer det en ny runde med stagnasjon, tror jeg ikke han blir gjenvalgt, sier Restad.
Av politiske seiere er det én sak - som har vært et tema i mange tiår - som skiller seg ut: Helsereformen. Men seieren har kostet, og senest i går ble loven reversert i Representantenes hus.
– Han har fått mange store saker gjennom, men på veien skapte han også hard og uforsonlig debatt. Han fikk for eksempel gjennom en støttepakke for økonomien - penger til mange formål som Demokratene ønsket uansett til offentlige tjenester og prosjekter, men som også utgjorde krisetiltak. I prosessen med disse sakene ble han oppfattet som mer villig til å drive politisk spill enn det mange hadde håpet på før valget, sier Notaker.
– I 2008 gikk han til valg på å få slutt på det politiske spillet og sørge for at ting ble gjort på en mindre skitten måte. Når det ikke gikk slik, ble noen skuffet. Etter valget i høst, der Demokratene tapte, har han klart å snu situasjonen positivt. Han forsøker igjen å heve seg over spillet, og det kan se ut som det skjer et visst skifte i hvordan folk ser på ham.
En «fiende» å skylde på
I to år har president Obamas parti hatt full kontroll, med presidenten og flertall i begge kamre i Kongressen. Etter valget i november i fjor var Republikanerne som kunne juble. Men er presidenten nå ribbet for gjennomslagskraft og makt?
– Det er komplisert. På den ene siden hadde og utnyttet Demokratene de to første årene med makten i begge kongresskamrene og presidenten, men fikk samtidig kritikk for at de ikke gjorde nok. Nå har Obama fått en slags «hjelp» av Republikanerne, for etter valget er forventingene lavere til at han får gjort noe, sier Restad.
Hun mener det nå blir lettere å forklare politiske tap, eller hvorfor presidenten ikke får gjennom det programmet han ønsker.
– Men det er ikke sannsynlig at det vil komme noen store reformer, som innvandringsreform og klimalov, før neste valg. Det som kanskje kan komme er en begynnelse på en skattereform, der de to partiene kan samarbeide, sier Notaker.
Fire eller åtte år
Etter to år er det vanskelig å si om Obama må ta til takke med fire år som president, eller om det amerikanske folket vil gi ham fornyet tillit.
– Med forbehold om at økonomien ikke snur, tror jeg han får to perioder. Men det er 1000 faktorer kan spille inn - blant annet at han ikke blir utfordret seriøst fra eget parti, slik det for eksempel skjedde med Jimmy Carter da han søkte gjenvalg i 1980, sier Restad.
