Catalonias vanskelige vei

Det var et av de mest dramatiske øyeblikk i Catalonias nyere historie.

Fra talerstolen i regionsparlamentet i Barcelona ba Carles Puigdemont om mandat til å erklære Catalonia som en uavhengig stat.

Men like etter ba han de folkevalgte om å vente noen uker med vedtaket – i håp om å få til en dialog med myndighetene i Madrid.

Opp som en løve ...

Carles Puigdemont og den katalanske ledelsen har tent en flamme i den rike delstaten nordøst i Spania.

En massiv politisk kampanje førte frem til den dramatiske folkeavstemningen forrige søndag, der 90 prosent av dem som deltok sa ja til løsrivelse fra Spania.

Det var derfor er sterk forventning blant ja-folket om en klar uavhengighetserklæring fra Puigdemont under parlamentsmøtet tirsdag kveld.

"Utilgivelig forræderi"

Den katalanske lederens tale ble derfor en skuffelse for de mest brennende tilhengerne av katalansk uavhengighet.

I en opphisset debatt i parlamentet etter talen ble det brukt sterke uttrykk, og en representant for Puigdemonts støtteparti CUP kalte talen "et utilgivelig forræderi".

Og det er ingen tvil om at den katalanske lederen de siste dagene er blitt stadig mer usikker på den kursen han og hans tilhengere har valgt.

Hva har skjedd?

Folkeavstemningen forrige søndag ga altså et soleklart flertall for uavhengighet. Men motstanderne boikottet avstemningen, og bare 43 prosent av de stemmeberettigede deltok.

Mandatet for løsrivelse er altså høyst diskutabelt, og de sentrale myndighetene i Madrid har erklært avstemningen som ugyldig og ulovlig.

Regjeringen i Madrid har heller ikke på noen måte bidratt til noen fornuftig dialog med de katalanske myndighetene, og de siste par dagene har statsminister Mariano Rajoy økt presset ved å true med å frata Catalonia sitt selvstyre.

Paragraf 155

Sentralt i konflikten mellom Madrid og Barcelona står paragraf 155 i den spanske grunnloven. Den slår fast at den spanske sentralmakten kan frata en region sitt selvstyre dersom den ensidig prøver å løsrive seg fra Spania.

Men spanske myndigheters beinharde linje er ikke den eneste forklaringen på at Catalonias leder bøyde av i sin tale i parlamentet.

Resten av Europa har også i klare ordelag fortalt katalanerne at de bør søke sin fremtid i dialog med landets regjering. I tillegg er det klart at et eventuelt uavhengig Catalonia vil falle utenfor EU og EUs indre marked.

Penger

Og nettopp frykten for å miste markedsadgang kan ha vært et viktig moment bak dagens noe forsiktige tale i Barcelona.

Seks av de sju største bedriftene i Catalonia har den siste tiden flyttet sin forretningsadresse ut av regionen og til andre deler av Spania.

Dette er en utfordring en katalansk leder må ta på dypeste alvor.

• Les også: Catalonia utsetter uavhengighetserklæringen

Vanskelig dialog

Catalonias leder ber altså de folkevalgte om å vente med å erklære uavhengighet, mens han på ny prøver å få til en dialog med regjeringen i Madrid.

Men erfaringene til nå tyder ikke på at et slikt forsøk vil føre frem, og den spanske statsministeren Mariano Rajoy har gjort det klart at det eneste grunnlaget for dialog er at katalanske myndigheter gir opp forsøket på løsrive seg fra Spania.

Alt er derfor duket for en fortsettelse av den bitre konflikten mellom Catalonia og den spanske staten.