Fidel Castro etter besvimelsen i juni 2001 . (Arkivfoto: AP/Kubansk TV)
Castro har i snart et halvt hundreår vært en torn i øyet på USA. Han var også et verdifullt våpen i Sovjetunionens propagandaarsenal, men samtidig en inspirasjonskilde for mange mennesker i de alliansefrie utviklingslandene.
I juni i år besvimte Castro for øynene for flere tusen mennesker, mens han holdt en tale i Havana.
Selv om den aldrende lederen slo episoden bort med en spøk, "jeg tok det som en prøve på begravelsen", minnet den cubanerne om at deres leder er en gammel mann.
Regimet
Cubanske medier kommenterer aldri presidentens helsetilstand. Desto hissigere går ryktene, spesielt i de cubanske eksilmiljøene i USA, der mange håpet at hans død vil føre til at hele det kommunistiske regimet i Havana raser sammen.
Castro tror imidlertid at regimet vil besto, og han har for lengst sikret arvefølgen: Få dager etter besvimelsen tidligere i sommer, utpekte han i et intervju med amerikansk fjernsyn sin bror Raul, som i dag er sjef for Cubas væpnede styrker, til etterfølger.
Fidel Castro Ruz ble født i Mayari i den daværende Oriente-provinsen lengst øst på Cuba 13. august 1926 eller ifølge enkelte kilder i 1927.
Hans far var innvandrer fra Spania og en forholdsvis velstående sukkerrørsbonde.
Venstreradikal
Fidel Castro marsjerte i sine hvite joggesko under en anti-usa-marsj tidligere i år. (Foto: Scanpix/AP/Jose Guitia)
Mens Castro studerte jus, engasjerte han seg i venstreradikal politisk virksomhet, og i 1953 ble han dømt til 15 års fengsel etter en mislykket aksjon mot et militært anlegg.
Han ble imidlertid løslatt allerede i 1955, og dro i eksil til Mexico. Året etter vendte han sammen med en liten gruppe tilhengere tilbake til Cuba, der han tok opp kampen mot diktatoren Fulgencio Batista og hans regime.
Batista-diktaturet falt 1. januar 1959, og siden den gang har Castro vært den dominerende skikkelse i cubansk politikk.
Siden den gang har han også vært en torn i siden på den mektige naboen USA, som har gjort atskillige forsøk på å bli kvitt ham.
Mest dramatisk og fullstendig mislykket var en gruppe amerikanskstøttede eksilcubaneres invasjonsforsøk i Grisebukta i 1961.
Cuba-krisen
Året etter var Castro i sentrum for en hel verdens oppmerksomhet, under den såkalte Cuba-krisen om utplassering av sovjetiske atomvåpen på den karibiske øya.
Krisen løste seg etter dager med åndeløs spenning, og Castro-regimet besto.
Det er liten tvil om at Castro i dag nyter anseelse som en slags landsfader i brede lag av den cubanske befolkning. Samtidig møter hans undertrykkelse av all opposisjon motstand, først og fremst i intellektuelle kretser.
De færreste observatører tror på noen grunnleggende politisk endring, så lenge Fidel selv sitter ved statsroret. Hva som vil skje når han en dag faller fra, er et helt annet og langt mer åpent spørsmål.