Endelig en ting amerikanerne kan enes om: Lovlig marihuana

Amerikanerne er ikke uenige om alt. Både demokrater og republikanere stemmer for legalisering av cannabis.

STØTTER: En mann tenner en joint under en cannabiskonkurranse i Portland, Oregon. Delstaten ble den første til å avkriminalisere besittelse av små doser heroin og kokain 3. november.

STØTTER: En mann tenner en joint under en cannabiskonkurranse i Portland, Oregon. Delstaten ble den første til å avkriminalisere besittelse av små doser heroin og kokain 3. november.

Foto: Josh Edelson / AFP

Mens alles øyne var rettet mot Joe Biden og Donald Trump 3. november, stemte amerikanske delstater også over en rekke andre lovforslag. Mange av dem handlet om å legalisere cannabis.

Alle forslagene fikk klare flertall.

Dermed er det endelig noe både høyre- og venstresiden i USA kan være enige om: Legalisering av marihuana. Eller cannabis, om du vil. Det er det samme.

Stadig flere delstater gjør stoffet lovlig.

GRØNT: En ansatt ved Compassionate Care Foundation i New Jersey, som selger medisinsk marihuana, steller planene. New Jersey var en av delstatene som legaliserte marihuana for privat bruk 3. november i år.

GRØNT LYS: En ansatt ved Compassionate Care Foundation i New Jersey, som selger medisinsk marihuana, steller planene. New Jersey var en av delstatene som legaliserte marihuana for privat bruk 3. november i år.

Foto: Julio Cortez / AP

I konservative Montana og Sør Dakota, i Arizona i sør og liberale New Jersey i øst, stemte velgerne for full legalisering. Sørstaten Mississippi stemte for å legalisere marihuana til medisinsk bruk lov: Dermed har hele 35 av 50 delstater nå legalisert medisinsk marihuana. Både demokrater og republikanere stilte seg bak forslagene.

15 delstater har legalisert cannabis for alle over 21 år.

Brukere med både Trump og Biden-hatter

Richard Abromeit, eier av Montana Advanced Caregiving, som selger cannabis til medisinsk bruk, sier folk fra både høyre og venstre støtter legalisering.

LOVLIG: Nå kan Richard Abromeit selge cannabis til alle over 21 år. Det er han veldig fornøyd med.

LOVLIG: Nå kan Richard Abromeit selge cannabis til alle over 21 år. Det er han veldig fornøyd med.

Foto: Matthew Brown / AP

– Når 60 prosent av velgerne her er enige, så er det folk fra begge partier, sier Richard Abromeit til nyhetsbyrået AP.

– Vi har brukere med både Trump-capser og Biden-hatter her, sier Abromeit.

Legaliseringsbølgen i USA startet i California i 1996. Innen 2016 hadde et flertall av delstatene legalisert medisinsk marihuana. I 2012 legaliserte Colorado og Washington stoffet. Siden har 13 delstater fulgt etter.

– Det har vært en rask utvikling. Vi ser at velgere fra begge sider slutter opp om legalisering, sier jusprofessor Robert Mikos ved Vanderbilt University til NRK.

Det er fortsatt flest demokrater som ønsker legalisering, men de siste årene har også konservative velgere støttet forslagene. Over to tredjedeler av amerikanere sier nå de er for legalisering, ifølge Pew.

Professor Mikos sier noe av grunnen til at så mange delstater har legalisert på så kort tid, er alle folkeavstemningene: I de fleste delstater kan borgere komme med forslag til lovendringer, så lenge de har et visst antall underskrifter.

De aller fleste delstatene som har legalisert, har gjort det gjennom denne typen lovforslag.

Det er flere grunner til at amerikanere flest nå støtter en form for legalisering, sier Mikos.

– Stadig flere tror det har medisinske fordeler, at cannabis for eksempel kan hjelpe mot kronisk smerter og kvalme ved cellegiftbehandling. Særlig når det kommer til medisinsk bruk, er det en overveldende støtte. Folk opplever at det er bra for helsa.

Professor Robert Mikos ved Vanderbilt University.

Professor Robert Mikos ved Vanderbilt University.

Foto: Sandy Campbell Photography / Sandy Campbell Photography

Også når det kommer til bruk for nytelsens skyld, opplever stadig flere det som mindre farlig, sier Mikos.

– Mange mener alkohol og sigaretter er like farlig. I tillegg er det sterke økonomiske argumenter for legalisering. Det gir skatteinntekter til delstatene og mange håper det vil gi flere arbeidsplasser, sier Mikos.

En viktig årsak er også hvordan forbudet mot cannabis har blitt håndhevet. Richard Nixon og Ronald Reagans såkalte krig mot narkotika på 1970- og 1980-tallet gikk i stor grad utover svarte amerikanere.

– Dette handler også om rasisme i rettssystemet. Langt flere svarte enn hvite amerikanere har blitt arrestert for cannabisbruk, sier Mikos.

Strenge straffer for bruk av milde narkotiske stoffer har bidratt til at USA har flere mennesker i fengsel enn noe annet land. Over to millioner mennesker sitter i dag i fengsel i USA.

STEMTE FOR: Jaqueline Temple Rudder forteller om hvordan medisinsk marihuana kunne hjulpet hennes avdøde svigerfar. Hun stemte for å legalisere medisinsk marihuana i Mississippi.

STEMTE FOR: Jaqueline Temple Rudder forteller om hvordan medisinsk marihuana kunne hjulpet hennes avdøde svigerfar. Hun stemte for å legalisere medisinsk marihuana i Mississippi.

Foto: Rogelio V. Solis / AP

Også her er det tegn på enighet i et ellers splittet land: Både republikanere og demokrater tar til orde for en reform av USAs retts- og fengselssystem.

Både cannabis og marihuana referer til cannabisplanten, som inneholder stoffer som THC, CBD og CBN, som påvirker tilstander som trøtthet, glede og kan lindre smerter.

Vet ikke hva konsekvensene blir

Professor Mikos sier det er for tidlig å si noe om konsekvensene av den omfattende legaliseringsbølgen i USA.

– Vi vet overraskende lite så langt. Det finnes ingen vitenskapelig konsensus nå. En bekymring er at de som allerede bruker cannabis nå vil bruke det mer og i større doser. Men vi vet ikke noe sikkert ennå, sier Mikos.

Det var allerede relativt vanlig å bruke cannabis i USA før legaliseringen begynte. Mikos anslår at det var rundt 20 millioner brukere.

Han kaller det hele et stort eksperiment.

Det er også svært ulike lover i ulike delstater. Og det føderale USA er bruk av cannabis fortsatt ulovlig. Selv om støtten er stor og tverrpolitisk, er det ingen tegn på at den amerikanske kongressen vil gå for legalisering i nærmest framtid. Det er heller ikke innenfor påtroppende president Joe Bidens makt, sier Mikos.

– Det er et paradoks. Vi kan ende opp med legalisering i alle 50 delstater, men at det fortsatt er forbudt i henhold til føderal lov. I teorien kan USAs myndigheter sende inn agenter for å arrestere folk som bruker eller dyrker cannabis i delstater der det er lov. Men verken Obama eller Trump valgte å bruke ressurser på den måten, sier Mikos.

Nytt flagg i Mississippi

NYTT: En magnoliablomst heller enn et sørstatsflagg i delstaten Mississippi.

NYTT: En magnoliablomst heller enn et sørstatsflagg i delstaten Mississippi.

Foto: Rogelio V. Solis / AP

I tillegg til legalisering cannabis, fikk en rekke andre lovforslag flertall 3. november:

  • I den konservative sørstaten Mississippi, stemte et flertall for å endre delstatsflagget. Avgjørelsen er en konsekvens av demonstrasjonen mot rasisme og politivold i sommer: Det gamle flagget inkluderte en del av konføderasjonsflagget, som for mange symboliserer en støtte til borgerkrigen og sørstatenes kamp for å beholde slaveriet. 68 prosent av velgerne stemte for å endre delstatsflagget, ifølge CNN. Mississippi var den siste delstaten som fortsatt brukte det gamle konføderasjonsflagget.
  • I California fikk Uber og likende transportselskaper resultatet de ønsket: Et forslag om å definere sjåfører som jobber for selskapene som selvstendige næringsdrivende og ikke ansatte, fikk flertall. Forslaget gir også sjåførene en del fordeler. Uber, Lyft og liknende selskaper brukte 200 millioner dollar på valgkampen for å få forslaget gjennom.
  • Delstaten Oregon på USAs vestkyst ble den første til å avkriminalisere besittelse av små doser heroin og kokain.

Alt om presidentvalget i USA

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt