Et flertall i byrådet i Minneapolis gikk søndag inn for å legge ned politiavdelingen i byen for deretter å gjenoppbygge enheten igjen, mot borgermesterens vilje.
Demonstranter i Phoenix, USA demonstrerer for å kutte pengetilførselen til politistyrkene i landet.
Avgjørelsen kommer i kjølvannet av dødsfallet til George Floyd (46) som har utløst demonstrasjoner og uro nasjonalt og internasjonalt.
– Vi gikk inn for å avvikle politiet slik vi kjenner det i byen Minneapolis og å gjenoppbygge det, bekreftet rådets president Lisa Bender til CNN søndag.
– Innsatsen vår mot gradvise endringer har feilet, konstaterte Bender.
Hun understreket at det nye politiet skal være bygget opp etter en modell som «faktisk sørger for å holde samfunnet vårt trygt».
Byrådsmedlem Alondra Cano i Minneapolis taler på en forsamling i byen søndag 7. juni.
Foto: Jerry Holt / AP
En ny visjon
Ni medlemmer av byrådet gikk inn for å legge ned dagens politiavdeling, noe som var nok til at det ikke kunne nedlegges veto mot forslaget.
Byrådsmedlem Alondra Cano skriver på Twitter at flertallet er enige om at dagens politienhet ikke kan reformeres og «at vi må avslutte det nåværende politisystemet».
For aktivister som har jobbet i flere år for å oppnå endringer i måten politiet arbeider på, er byrådsbeslutningen et vendepunkt.
– Det burde aldri tatt så mange dødsfall for å komme hit, sa Candace Montgomery, lederen av aktivismegruppa Black Vision ved en demonstrasjon. Vi er tryggere uten et bevæpnet, uansvarlig politi som jakter på svarte folk med støtte fra staten, fortsatte hun.
Ubegeistret ordfører
Minneapolis' ordfører Jacob Frey var ikke begeistret for utviklingen.
– Jeg støtter ikke full avskaffelse av politiet, uttalte Frey på en demonstrasjon. Han ble raskt bedt om å forlate stedet av sinte deltakere som ropte «gå hjem Jacob, gå hjem!» etter ham.
Frey utdypet ifølge Reuters senere på TV at han er for «en massiv strukturell reform for å gå gjennom et strukturelt rasistisk system», men han er «ikke for å avskaffe hele politiavdelingen».
Byrådspresident Bender sier til CNN at det absolutt ikke er noe alternativ å ikke ha noe politi i det hele tatt.
Systemisk problem
Siden afroamerikanske Floyd døde etter pågripelsen i Minneapolis er politiets framgangsmåte ikke bare da, men også generelt blitt trukket fram som mulig «systemisk rasisme» og «systemisk diskriminerende praksis».
Floyd ble drept 25. mai da den hvite politibetjenten Derek Chauvin presset kneet sitt over den ubevæpnede svarte mannens hals i nesten ni minutter.
Chauvin er nå siktet for drap og skal fremstå i retten på mandag.
Politiet i Minneapolis, og generelt i USA, har nå havnet under sterk kritikk for deres maktbruk. Den rammer den svarte befolkningen uforholdsmessig hardt.
Siden 2012 skal politiet i byen ha benyttet kvelertak 428 ganger. 65 prosent – nesten to tredeler – av dem som ble tatt kvelertak på, var svarte. Det er til tross for at bare 19 prosent av innbyggerne i Minneapolis er svarte.
Protestene i USA
25. mai 2020
George Floyd (46) blir pågrepet av politiet i Minneapolis i Minnesota. En butikkansatt har kontaktet politiet. Butikken mener Floyd har betalt for en pakke sigaretter med en falsk dollarseddel.
Flere ganger sier Floyd at han ikke får puste - «I can’t breathe.»
De siste minuttene er han helt stille før han blir liggende livløs på bakken. Floyd fraktes til sykehus der han blir erklært død.
26. mai
Filmen deles i sosiale medier. Hundrevis av demonstranter samler seg utenfor politistasjonen i Minneapolis.
Fire politifolk involvert i pågripelsen får sparken.
27. mai
I Minneapolis tar stadig flere amerikanere til gatene.
Folk viser medfølelse med de etterlatte. Uttrykker sinne, sorg og fortvilelse over rasisme og politivold i USA. De krever rettferdighet og en slutt på diskriminering i USA.
Det oppstår voldsomme sammenstøt med politiet. Biler og bygninger blir påtent. Butikker plyndres.
28. mai
President Donald Trump tvitrer at han har bedt det føderale politiet FBI og justisdepartementet undersøke dødsfallet til George Floyd.
I Minneapolis stormes politistasjonen og settes i brann.
Ordførerne i Minneapolis og nabobyen St. Paul ber om at nasjonalgarden settes inn.Demonstrantenes krav om et oppgjør med politivold og rasisme får støtte i stadig flere amerikanske byer.
29. mai
President Trump tvitrer om uroen. Han kaller demonstrantene for «bøller», og skriver: «Når plyndringen starter, begynner skytingen».
Setningen er brukt før. I 1967.
Den gang var det Miami’s politimester som sa det samme, for å rettferdiggjøre en brutal politiaksjon mot kriminalitet i svarte bydeler.
Twitter merker meldingen til Trump. De opplyser at den strider med tjenestens forbud mot å oppildne til voldsbruk.
Det hvite hus stenges og presidenten søker tilflukt i en bunker på grunn av demonstrasjoner i hovedstaden.
Politimannen Derek Chauvin, som forårsaket Floyds død, blir pågrepet og siktet for uaktsomt drap.
Justiskomiteen i Representantenes hus krever gransking av politidrapene på svarte i USA.
Demonstrasjonene sprer seg til flere byer. I New York oppstår sammenstøt med politiet.
I Detroit åpner ukjente gjerningspersoner ild mot en demonstrasjon. En 19 år gammel mann blir drept.
I Minneapolis er nasjonalgarden nå på plass.
30. mai
25 byer i 16 delstater innfører portforbud om natten, etter plyndring og ildspåsettelser. Utenfor Det hvite hus bruker politiet tåregass.
Nasjonalgarden er til stede i seks delstater. Soldater settes i beredskap ved flere militærbaser rundt om i landet.
I Minneapolis ber borgermester Jacob Frey folk om å holde seg hjemme.
En foreløpig obduksjonsrapport konkluderer med at kvelning ikke alene var årsaken til at George Floyd døde.
31. mai
Fredelige demonstrasjoner pågår over hele USA denne søndagen. Hundretusenvis av mennesker deltar. Flere steder oppstår det konfrontasjoner med politiet.
Seks mennesker blir drept i voldsutbrudd knyttet til protestene. Det meldes om plyndring av butikker i mange byer. Debatten om hvem som står bak fortsetter. Det pekes på alt fra kriminelle gjenger som tømmer merkebutikker og apotek for varer, til militante antifascister (antifa) og militante hvite nasjonalister.
Det er vanskelig for både myndigheter og media å få oversikt.
Den internasjonale organisasjonen Komiteen for journalisters beskyttelse (CPJ) varsler om utbredt vold, trakassering og arrestasjoner av journalister som dekker demonstrasjonene. Undersøkelser viser at politiet står bak de fleste hendelsene, men at også demonstranter går løs på pressefolk.
1. juni
President Trump oppfordrer landets guvernører til å slå hardere ned på demonstrantene. Han holder også en tale der han åpner for å sette inn militære styrker.Opprørspoliti rykker inn på Lafayette Square i hovedstaden med batonger, skjold, røykgranater og pepperspray for å fjerne demonstranter.
Kort tid etter går president Trump over plassen, på vei fra Det hvite hus til kirken St. Johns. Han fotograferes utenfor kirken med en bibel i hånden. Hendelsen skaper debatt.
Det innføres portforbud i New York nattetid, men mange trosser forbudet. Flere merkebutikker og varehus blir plyndret.
En ny obduksjonsrapport bestilt av familien til Floyd er klar. Den viser at han døde av kvelning som følge av trykk mot nakken og ryggen.
2. juni
En tredje, offisiell obduksjonsrapport konkluderer med at George Floyd fikk hjertestans som følge av politiets pågripelse og trykk mot halsen.
Myndighetene i Minnesota åpner en gransking av delstatspolitiet for å avdekke mulig «systemisk diskriminerende praksis» de siste ti årene.
Demokratenes presidentkandidat Joe Biden taler i rådhuset i Philadelphia. Han ber Kongressen om å umiddelbart vedta en rekke politireformer og kritiserer president Trumps håndtering av krisen.
3. juni
Demonstranter trosser portforbudet i byer som Los Angeles, New York og Washington, D.C. gjennom natten. Men det er mindre voldsomheter og plyndring enn de foregående dagene.
Siktelsen mot politimannen Derek Chauvin, som satte kneet mot George Floyds nakke, blir utvidet. Den skjerpes fra uaktsomt drap til en siktelse som kan sammenlignes med forsettlig drap i Norge.
De tre andre politifolkene som var til stede under pågripelsen av Floyd, siktes for medvirkning.
Demonstranter og politimenn klemmer hverandre. Politimenn kneler. Siden 2016 har amerikanske idrettsstjerner demonstrert mot politivold og rasisme i USA under nasjonalsangen ved å gå ned på ett kne.
For niende kveld på rad har tusenvis av demonstranter fylt gatene i amerikanske byer – fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten.
De fleste stedene har markeringene gått fredelig for seg.
I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold.
Politireform diskuteres i en rekke delstater.
4. juni
Fra New York på østkysten til Los Angeles på vestkysten fortsetter amerikanere å fylle gatene. De fleste stedene går markeringene fredelig for seg.
I Las Vegas er tre mistenkte høyreekstremister pågrepet i forbindelse med protestene. De er mistenkt for å mane til vold.
I Minneapolis arrangeres minneseremoni for George Floyd. Pastor og borgerrettighetsforkjemper Al Sharpton sier i sin tale «Ta kneet bort fra nakkene våre!»
Frustrasjonen øker da det kommer nye opplysninger om drapet på Ahmaud Arbery under et rettsmøte i Georgia. Den svarte 25-åringen var ikke et offer for politivold, men ble skutt og drept på en joggetur i februar. Påtaleansvarlig sier han regelrett ble «jaget, fanget og henrettet» av to hvite menn. De to skal ha kalt ham en «fucking nigger».
I Buffalo i delstaten New York suspenderes to politifolk etter å ha dyttet en 75-åring i bakken under en demonstrasjon. Hendelsen ble filmet. 75-åringen er innlagt på sykehus. Tilstanden er alvorlig, men stabil.
5. juni
Fredelige demonstrasjoner fortsetter over store deler av USA. Stemningen er forsonende og i sterk kontrast med sinnet som kokte for en uke siden.
President Trump deler et brev på twitter der demonstrantene som ble bortvist fra Lafayette Square omtales som terrorister. Brevet kritiserer uttalelsene til tidligere forsvarsminister Mattis.
Uidentifiserte politistyrker vekker bekymring i hovedstaden. Presidenten har mobilisert uidentifiserte styrker i opprørsrustning i Washington D.C. opplyser avisen New York Times. Opposisjonen krever å få vite hvem de er.
Plassen utenfor Det hvite hus, hvor demonstranter ble fjernet ved hjelp av gummikultur og tåregass, blir av borgermesteren i hovedstaden døpt om til Black Lives Matter Plaza.
USAs president Donald Trump holder en tale om fremgangen i amerikansk økonomi. I talen trekker presidenten inn avdøde George Floyd og sier «Forhåpentligvis titter George ned og sier «det er noe stort som skjer i landet». Det er en stor dag for ham, det er en stor dag for alle. Det er en stor dag for alle sammen. Det er en stor, stor dag for likhet. Det er det grunnloven krever og det landet vårt handler om», sa presidenten. Uttalelsen vekker oppsikt. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden kaller kommentaren «avskyelige».
Politiet i Denver i Colorado og Seattle i Washington får midlertidig forbud mot å bruke tåregass, plastkuler og andre ikke-dødelige våpen under fredelige demonstrasjoner.
I Minnesota blir det forbudt å benytte kvelertak og lignende under pågripelser. Politibetjenter blir pålagt å rapportere kolleger som bryter forbudet. Også i andre delstater vurderes lignende forbud, blant annet i New York.
6. juni
De to politibetjentene i Buffalo, New York, som ble filmet i det de dyttet til en 75 år gammel mann slik at han falt og skadet hodet, blir siktet for bruk av vold. Begge nekter straffskyld. 57 kolleger trekker seg fra den lokale beredskapsgruppen i protest. De mener kollegene bare gjorde det de hadde fått ordre om.
Det amerikanske fotballforbundet NFL sier det var feil ikke å lytte til spillere som kjemper mot rasisme. I 2016 startet San Francisco 49ers-spilleren Colin Kaepernick å knele under avspillingen av den amerikanske nasjonalsangen, i protest mot forskjellsbehandlingen mellom svarte og hvite i USA. Klubbeiere og fotballforbundet tok avstand fra Kaepernick og andre spillere som støttet ham.
I Raeford i Nord-Carolina, hvor George Floyd ble født, ble det holdt en privat minneseremoni. Guvernøren i delstaten beordret flagging på halv stang fra alle offentlige bygninger.
I hovedstaden Washington, D.C. var det varslet en av de største demonstrasjonene på årtier. Det var på forhånd snakk om at mellom 100.000 og 200.000 ville slutte seg til protesten mot rasisme og politivold, men ifølge politiet deltok bare rundt 6000.
