Har tatt imot flere flyktninger enn sin egen befolkning

– Tenk deg at du veier 60 kilo. Du legger deg til å sove. Og når du våkner veier du 150 kilo! Slik er det hos oss, sier Hasan Kara.

Han sammenligner byens raske vekst med en fedmesykdom.

I 2011 bodde 93.000 tyrkere i Kilis. I løpet av de siste fem årene har byen tatt imot 135.000 syrere. Ifølge byplanen skulle byen vokse seg til 115.000 innbyggere i 2023.

– Og nå har vi snart 250.000 innbyggere her, forklarer Kara.

• Les også: Syriske flyktninger strømmer til Tyrkias grense

«Guds gjester»

Borgermester Kara kaller syrerne gjester, ikke flyktninger.

– De er Guds gjester. Derfor tar jeg imot dem. Om vi ikke hadde latt dem bo blant oss her, hadde de dratt til Europa, der de kunne ha blitt ofre for menneskehandel og barnearbeid.

Men Kilis bykommune får for lite hjelp utenfra, mener borgermesteren.

Som en del av flyktningavtalen EU og Tyrkia ble enige om i mars i fjor, skulle EU betale Tyrkia 3,3 milliarder euro for å holde porten stengt.

FNs utviklingsprogram UNDP har gitt byen en bil for å behandle søppel, men ellers må Kilis greie seg med egne ressurser og penger sendt fra Ankara, ifølge Kara.

– 700.000 syrere venter ved grensen nå. Om porten åpnes, vil de krysse og fortsette til Europa, sier han.

For nå makter ikke grensebyen å ta imot flere flyktninger, ifølge borgermesteren.

Lærer å sy sammen

Bykommunen arrangerer kurs for syriske og tyrkiske kvinner slik at de kan lære hverandre håndverk. På kurset NRK besøker, sitter flere rundt et langbord, der de strikker, syr og broderer. Ferdighetene skal forhåpentligvis kunne gi dem en inntekt.

– Alle kvinnene er enker, de mistet sin forsørger i krigen, forklarer Hiam Zemzem på kurset.

Omstridte giftermål

Men det er også en annen grunn til at kvinnene møtes.

Forholdet mellom tyrkiske og syriske kvinner i Kilis er til tider anspent siden stadig flere tyrkiske menn gifter seg med syriske kvinner, forteller en av borgermesterens rådgivere.

Tyrkere finner seg både kone nummer to og tre, skriver The Guardian. Syriske enker med barn gifter seg i desperasjon for å skaffe familien en forsørger.

– Når de blir bedre kjent, er ikke kvinnene lenger så fremmede for hverandre. Og da vil de kunne hjelpe hverandre, sier Øzlan Arslan, som leder kurssenteret i Kilis.

Nominert til Nobels fredspris

– Å bo sammen med så mange syrere? Det fungerer ikke i det hele tatt. Jeg vil ikke leve med dem, sier en ung tyrkisk kvinne NRK treffer på gaten i Kilis.

Arbeidsmarkedet er presset, boligprisene går opp og uroen i byen stiger, mener både hun og flere andre NRK snakker med.

• Les også: Oppblomstring av fremmedfrykt i Tyrkia

Men borgermester Hasan Kara mener uansett at Kilis er et lys i mørket.

– Hele verden burde se til Kilis. Vi lever sammen i fred her.

I fjor nominerte tyrkiske parlamentarikere Kilis til Nobels fredspris for sin gjestfrihet, meldte Al Jazeera.

– Vi tar gjerne imot Nobels fredspris. Den er viktig for oss, sier Kara.

Men han legger raskt til at Kilis bykommune ikke driver med det humanitære arbeidet for å få den gjeve prisen.

– De er Guds gjester, gjentar borgermesteren fra det religiøse regjeringspartiet AKP.