Den ny loven innebærer blant annet at teleselskapene som bisto overvåkingstjenesten med avlytting i tiden etter terrorangrepene i 2001, ikke kan straffeforfølges.
Denne avlyttingen ble foretatt uten rettslig fullmakt.
Debatt
Den nye avlyttingsloven har skapt hard debatt, og borgerrettsforkjempere mener den undergraver kontrollen med myndighetene. Etterretningstjenesten har argumentert med at deres mulighet til å hindre angrep sto i fare dersom loven ikke ble vedtatt.
Senatet vedtok loven onsdag etter at Representantenes hus hadde gitt den sin godkjenning i juni. Bush sier han nå vil undertegne loven så snart som mulig.
– Tiltaket vil hjelpe etterretningstjenesten finne ut hvem terroristene snakker med, hva de sier og hva de planlegger. Denne loven er avgjørende for Amerikas sikkerhet, sier presidenten.
Ga fullmakt
Etter terrorangrepene i 2001 ga Bush tillatelse til at det nasjonale sikkerhetsbyrået NSA avlyttet samtaler og fulgte med på e-post både i USA og i utlandet uten at noen domstoler var involvert.
I henhold til en lov fra 1978 skulle avlyttingen blitt godkjent av en spesialopprettet domstol.
Avlyttingsprogrammet ble kjent i 2005 og skapte rabalder blant borgerrettsorganisasjoner, men Bush mener praksisen var lovlig ettersom han hadde vide fullmakter i en krigssituasjon.
Obama
Den nye avlyttingsloven betyr at myndighetene uten rettslig godkjenning kan avlytte utenlandske personer som befinner seg utenfor USA. Men det betyr at amerikanere som kommuniserer med utlendinger, kan avlyttes uten slik godkjenning, påpeker borgerrettighetsgrupper.
Loven har møtt sterk motstand blant demokrater, og mange i partiet ble skuffet da presidentkandidat Barack Obama til slutt stemte for forslaget. Obama ønsket å fjerne immuniteten til teleselskapene, men måtte gi opp dette kravet.