Derfor mener Burns at Stoltenberg en god kandidat til toppjobben i NATO

– Stoltenberg nyter stor respekt på begge sider av Atlanteren. Kandidatens personlig egenskaper er viktigere enn størrelsen på landet, sier USAs tidligere NATO-ambassadør og viseutenriksminister, Nicholas Burns.

Han mener Stoltenberg har en stor fordel, ettersom han har vært regjeringssjef.

– Stoltenberg er kjent og respektert blant andre regjeringssjefer i Europa. En generalsekretær skal kunne kommunisere både med USAs president, sterke europeiske ledere og være i stand til å skape konsensus blant ambassadørene i NATO-rådet, sier Burns til NRK.

Burns mener at stillingen som NATOs generalsekretær i større grad enn de siste årene vil være en nøkkelposisjon i internasjonal politikk framover.

– Krisen på Krim og signalene fra Russland har nok engang satt Europas grunnleggende sikkerhet på dagsorden. Stoltenberg har vist at han kan håndtere et forhold til russerne, sier Burns.

• Les: Cameron bekrefter at han støtter Stoltenberg
  

Nekter å svare hvem han støtter

Selv om USAs tidligere NATO-ambassadør er full av lovord om Stoltenberg, er det ikke gitt at han gir sin støtte til nordmannen. Burns mener også at Polens utenriksminister, Radoslaw Sikorski, er en god kandidat.

– Han er skarp, smart og kunnskapsrik, og den symbolske verdien av en øst-europeer som generalsekretær ville vært betydningsfull med utfordringene fra Russland, sier Burns.

Han nekter å svare på hvem han foretrekker av Stoltenberg og Sikorski.

– Begge er sterke kandidater. Jeg har truffet Stoltenberg og har veldig respekt for ham, avslutter han på diplomatisk vis.

Burns leder i dag Kennedy School of Government ved Harvard-universitetet i Boston.

• Les: Nato-kilder advarer Norge: Skråsikkerhet kan forsinke Stoltenberg-avklaring
  

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Mye støtte fra Europa

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har en høy stjerne hos Angela Merkel og den politiske ledelsen i Tyskland. Han støttet tyskerne under den økonomiske krisa i Europa, da Merkel ble utskjelt for sin sparepolitikk i mange EU-land. Og han vant stor respekt blant tyskerne for sin opptreden etter terrorangrepene på Utøya og i Oslo den 22. juli 2011.

Nå skal Tyskland og USA være enige om at Stoltenberg er mannen som bør overta som NATOs generalsekretær, og de har fått støtte fra Storbritannia og Frankrike.

– Det peker i retning av at han får jobben, ettersom Stoltenberg synes å være foretrukket av de fire viktigste NATO-landene, sier Dr. Christian Tuschhoff, NATO-ekspert ved Otto-Suhr-instituttet for politisk vitenskap i Berlin.

– Det virker også som om landene i den tidligere Østblokken støtter hans kandidatur, også fordi Norge selv er et land som grenser mot Russland, sier han.

• Les: Thorning-Schmidt skryter av Stoltenberg
  

– Kan ta tid å få støtte fra alle

Tuschhoff tror det kan ta tid å overbevise alle NATO-landene om at Stoltenberg er den rette til å få jobben.

– Jens Stoltenberg er en erfaren, dyktig og svært egnet kandidat til å bli NATOs neste generalsekretær. I praksis ser jeg ingen annen mulig kandidat, men det vil alltid heve seg kritiske røster når det gjelder personalspørsmål i toppen av NATO og andre flernasjonale organisasjoner, sier Tuschhoff.

– Det handler ikke nødvendigvis om at noen ønsker enn annen. Som oftest er det rett og slett et overbevisningsarbeid som må gjøres, og slikt tar alltid tid, sier NATO-eksperten.

– Ulempe at Norge ikke er med i EU

Christian Tuschhoff ser få innvendinger mot at Jens Stoltenberg skal bli generalsekretær i NATO, men en av dem er at Norge ikke er medlem av EU.

– I den akutte konflikten om Ukraina vil EU spille en sikkerhetspolitisk hovedrolle. NATO blir mer et ris bak speilet. Da kan det være en ulempe at NATOs leder kommer fra et land som ikke sitter ved bordet i de daglige drøftingene i Unionen, sier han.

Eksperten tror likevel at det er viktigere for Tyskland og de fleste andre NATO-land, at Norge og Stoltenberg har et tradisjonelt godt forhold til Russland.

– Det de fleste ønsker seg i dagens situasjon er en dobbeltstrategi, der den russiske politikken blir møtt med en fast holdning, men at man også fører en dialog med russerne som forhindrer en ytterlige opptrapping av Ukraina-konflikten, sier Tuschhoff.