De ga folket stemmen av frihet

Sirkelen er på en måte sluttet, i ettermiddag skal Democratic Voice of Burma intervjue president Thein Sein. Det er i prinsippet som å intervjue fienden.

Presidentens generalkolleger var de som drepte deres kamerater. Som har forfulgt deres familie. Og som gjorde at de selv måtte flykte og ikke har vært i hjemlandet på 25 år.

Men mye er forandret i Burma, eller Myanmar som landet formelt heter nå. Og mye er forandret for radio- og tv-stasjonen på St. Hanshaugen.

– Jeg er så vidt innom. Jeg skal dekke presidentbesøket. Deretter skal jeg tilbake til Thailand. Og så må jeg tilbake til Oslo, for å være med på den siste utryddingen her, sier Khin Maung Win, som er nummer to i ledelsen.

Radio- og tv-stasjonen som har hatt Norge som base siden 1992, er altså på flyttefot. Der hvor det tidligere sydet av aktivitet står nå pappeskene stablet oppå hverandre.

En helt etasje er stengt av. Kun serverne er i virksomhet i Oslo ved siden av en rest av administrasjonen.

• Les: Democratic Voice of Burma vil hjem

Det fungerende hovedkontoret er nå i Chiang Mai i Nord-Thailand, i påvente av at de kommer inn i hjemlandet.

Khin Maung Win ler lykkelig, inntil han kommer på noe og sier alvorlig:

– Det blir trist å dra fra Oslo. Norge og Oslo har betydd så mye for oss.

De dramatiske sommeren

Khin Maung Win var blant studentaktivistene som måtte rømme fra Burma i 1988. Han og de andre krevde frihet og demokrati. De var lei det beinharde styret til militærregimet.

Dette var sommeren Aung San Suu Kyi kom hjem, frigjøringsheltens datter. Hun tok studentene i forsvar, men det hjalp lite. Studentlederne havnet i fengsel. Mange ble skutt, torturert og drept. Andre klarte å flykte hals over hode.

• Les: Slik ble hun verdens demokratiikon

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Noen dro til Norge, et land de knapt hadde hørt om. Herfra fulgte de valget i 1990. Herfra fulgte de den uventede valgseieren til demokratibevegelsen. Og herfra fulgte de skuffelsen da militærregimet annullerte hele valget, puttet valgvinner Aung San Suu Kyi i husarrest og beholdt makten selv.

Khin Maung Win gir Den norske nobelkomite noe av æren for at den demokratiske radioen ble opprettet.

– Da de valgte å gi Nobels fredspris til Aung San Suu Kyi, bestemte vi oss for at opposisjonen trenger et talerør, gitt at de ikke fikk sagt så mye selv, forteller Khin Maung Win.

• Les også: – Prisen gjorde at jeg ikke ble glemt

Han var en av de fire som startet sendingene på kortbølgenettet året etter at Aung San Suu Kyis familie hadde tatt imot Nobelprisen på hennes vegne. Tre av dem er fortsatt med ennå.

De valgte seg navnet Democratic Voice of Burma – Burmas demokratiske stemme.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Paroler ble erstattet med nyhetssaker

Amatørradioen vokste raskt.

I starten var det mest taler og paroler, for å holde motet og entusiasmen oppe hos demokratibevegelsen og de som sympatiserte med den.

Etter hvert fikk de skaffet seg et nettverk av journalister og stringere inne i Burma, som arbeidet i det skjulte og rapporterte om hva som egentlig skjedde i det lukkede landet.Og de etablerte de et «lokalkontor» i Chiang Mai nord i Thailand. Der tok de imot bilder og båndlagte intervjuer som ble smuglet over grensen og sendte det til Oslo.

Over 100 personer jobbet for den forbudte radiostasjonen, under 20 av dem var i Norge.

De burmesiske militærmyndighetene gav etter hvert opp å kontrollere frekvensene på radionettet.

Det betydde at DVB nådde millioner av lyttere – med nyheter og rapporter som var helt annerledes enn hva de statskontrollerte og sensurbelagte kanalene brakte.

I 2002, da de fylte 10 år, tok de et valg. De ville bli en profesjonell radiostasjon med allmennkringkasterideal og ikke et politisk verktøy.

– Det ble en del støy og uenigheter innad, forteller styreleder i DVB, Harald Bøckman. Den norske Asia-forskeren har fulgt studentgjengen hele veien og vært deres trofaste støttespiller.

– Mange mente det å gå bort fra aktivismen ville være å svikte idealene og opprøret fra 1988. Svikte det de slåss for på vegne av folket. Men de hadde modnet faglig, altså mediemessig.

– De var blitt mer og mer profesjonelle, og ønsket å bli anerkjent for det, sier Bøckman.

• Les også: Millionunderslag hos Democratic Voice of Burma

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Munkebildene som gjennombruddet

Tre år senere startet de første tv-sendingene, fra et mer eller mindre selvbygget studio i Oslo. Via satellitter fikk de stoffet frem til sine landsmenn. En nyhetsnettside ble også opprettet.

Og det var gjennom bildene de kunne servere at gjennombruddet kom.

Da landets buddhistmunker i 2007 mente nok var nok av militærregimets beinharde undertrykkelse av land og folk, var det DVB som holdt verden informert.

Munkeopprøret ble ikke noe pent syn, munkene ble tatt like hardt som studentene ni år tidligere.

Og fordi ingen internasjonale medier var til stede eller slapp inn i landet, ble det DVBs nettverk som gjorde at verden ble vitne.

CNN, BBC og de andre store «sluggerne» stod i kø for å fortelle om virksomheten i Wessels gate 4 i Oslo.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

– 2007 og hungerkatastrofen året etter, er nok det viktigste vi har dekket, sier Khin Maung Win i dag.

Innsatsen ble belønnet med Oscar-nominasjon, for dokumentarfilmen «Burma VJ», som handlet om det risikofylte arbeidet som de hemmelige journalistene inne i landet drev og bildene de fikk tatt og smuglet ut.

• Les: Militærjunta frykter Oscar

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Det ble etter hvert flere priser å hente, mange av dem anerkjente journalistpriser. De ble også nominert til Nobels fredpris.

Men dekningen hadde sin pris. En rekke av deres medarbeidere ble sporet opp og arrestert. I 2009 ble hele 17 stykker pågrepet, enkelte av dem ble dømt til fengselsstraffer på opptil 65 år.

– Det var et hardt slag, men samtidig, vi måtte bare fortsette. Vi så hvor viktig arbeidet vårt virkelige var, sier Khin Maung Win.

– Vi forsøkte å hjelpe de som var fengslet og vi støttet familiene til de arresterte økonomisk.

I fjor ble 13 av de arresterte løslatt, i forbindelse med den nye presidenten Thein Seins løfter.

• Les også: – Burma-givere trekker seg på feilaktig grunnlag

Ingen kontakt i 25 år

I fjor var også Khin Maung Win og flere av de andre Democratic Voice of Burma-lederne for første gang på 25 år tilbake i hjemlandet.

Der fikk han oppleve at DVB var blitt et begrep.

– Folk strømmet til, på gater, restauranter og markeder, da de skjønte hvem vi var. De takket oss for hva vi hadde betydd, sier han.

Det var der, på gatene i hovedstaden Yangoon, at han virkelig fikk bekreftet at de mange timene bak spaker og kameraer ikke var bortkastet. At de faktisk har gjort en forskjell.

Viseredaktøren fikk endelig også se igjen sine foreldre, og sin bror og søster. Han hadde ikke snakket med dem siden dagen han flyktet i 1988.

– Vi hadde tatt en enorm risiko hvis vi hadde hatt kontakt. Familiene til de myndighetene definerte som fiender, ble presset hardt. Men foreldrene mine visste hva jeg holdt på med, og de lyttet i smug på DVB, selv om de lot som ingenting utad, sier han.

Det var ikke bare hans foreldre og fem millioner andre som lyttet på ham og DVB. Det gjorde militærregimets menn også.

– Da vi var i Burma i fjor og møtte myndighetene, for å søke lisens for å etablere DVB i landet, fortalte presidentens økonomiske rådgiver at de også lyttet til den ulovlige radioen og så på tv-sendingene, sier Harald Bøckman.

«Det var den eneste måten vi kunne skaffe oss kunnskap om hva som skjedde rundt om i landet», fortalte rådgiveren.

– For statsfjernsynet var så strengt styrt at de dårlige nyhetene aldri nådde verken ut eller oppover til toppene i regimet. Så skulle de få greie på hvordan det stod til rundt i landet, måtte de følge med på hos oss, humrer styreformannen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Spurt til råds av regimet

DVBs medarbeidere satser på at det demokratiske tøværet har kommet for å bli i det som nå heter Myanmar. Og de håper de kan spille en rolle i fremtiden, slik de har gjort nå i den nære fortiden.

Sjefredaktør Ave Chan Naing har allerede flyttet, Khin Maung Win følger etter til sommeren. I første omgang altså til Nord-Thailand.

– Det finnes ikke teknisk infrastruktur i Burma til at vi kan sende derfra. Men vi håper det skjer i løpet av ett eller to år. Ikke har vi lisens heller. Men det håper vi å få.

– Vi har jo vært med på å utforme den nye medieloven i landet, fordi myndighetene har jo ingen erfaring med fri og uavhengig medietenkning, sier Khin Maung Win og ler.

Han må riste litt på hodet av den absurde situasjonen. At en ulovlig radio- og tv-kanal har vært med på å utforme det nye lovverket.

• Les også: Suu Kyi på nett for første gang

– Da vi var i Burma, for å snakke om lisensen, ble vi møtt med at DVB var en utenlandsk kanal, på linje med BBC, som har sendinger på burmesisk. Men vi klarte å overbevise dem om at DVB er en burmesisk kanal, drevet av burmesere. At det kun er sendestedet som var utenlandsk.

– Så de kjøpte den, ut fra poenget om at DVB har vært noen «bråkmakere» , men de har i det minste vært «våre egne bråkmakere», sier Bøckman.

– Så jeg opplevde det faktisk som at mange av de som nå styrer, er stolte av Democratic Voice of Burma, uansett hvor rart det kan høres.

– Og hvor enn vi befant oss, når personer spurte hvor vi kom fra og vi svarte Norge, sa utbrøt de «DVB» og vendte tommelen opp, sier Bøckman.

Mange på svartelisten

Mange av flyktningene som har drevet filialen i Thailand har egentlig ingen oppholdstillatelse der. De har ingen formell tillatelse til radio- og tv-drift heller, men det har både lokale og nasjonale myndigheter sett gjennom fingrene med.

Men nå som hovedvirksomheten skal flyttes dit, forsøker de å få orden i papirene, både på kanalen og medarbeiderne. Skal de flytte videre til hjemlandet, venter nye runder.

– Jeg oppdaget da jeg skulle søke visum i fjor at jeg fortsatt står på den offisielle svartelisten og jeg slet litt med både få innreisetillatelse og å komme gjennom passkontrollen, forteller Khin Maung Win.

Norske regler skal også følges under avviklingen her, så det er papirmøller i tre land. En ny forretningsplan må også lages, gitt at støtten fra de skandinaviske regjeringene i tillegg til den nederlandske, canadiske og den amerikanske en dag vil opphøre.

Skifter (nesten) navn

Når de i dag får stille sine spørsmål til president Thein Sein, beskriver de det som en milepæl.

En milepæl både for regjeringen og for Democratic Voice of Burma.

– Vi kommer til å stille ham spørsmål som er viktig for våre seere, sier Khin Maung Win.

På vårt spørsmål om han tror at den demokratiske utviklingen i hjemlandet fortsetter, svarer han ja.

– Jeg tror det ikke er noen vei utenom. President Thein Sein har vist seg som den modige, så vi støtter ham i det han er i ferd med å gjennomføre, sier Khin Maung Win.

Men på ett punkt avviker radiopioneren fra regimet. I 1989 skiftet militærledelsen navn på landet, fra Burma til Myanmar. Det gjør ikke ledelsen i Democratic Voice of Burma.

Fortsatt bruker opposisjonen Burma i stedet for Myanmar, fordi de alltid har betraktet navneskiftet som illegitimt. Internasjonalt er bruken splittet.

– Jeg tror nok landet ender med ett navn til slutt, sier Khin Maung Win.

– Men vi kommer til å bruke initialene DVB fortsatt. Det er OK for myndighetene, vi diskuterte det under lisenssamtalene. Det er et kompromiss, vi toner ned Democratic Voice of Burma og kjører på DVB.

– I demokratier må man kompromisse, må man ikke? sier Khin Maung Win.