Statsminister Thein Sein, som nå blir president, kastet militæruniformen foran det høyst kontroversielle valget sist høst. I februar ble den tidligere generalen utpekt til president.
Allerede før det ble kjent at 65 år gamle Thein Sein var presidentkandidat, var det ventet at landets sterke mann, Than Shwe, ville velge nettopp ham. Mistanken om at valget bare var staffasje, og at Than Shwe vil fortsette å styre med jernhånd fra kulissene, ble ansett som bekreftet da valgresultatet ble kjent.
LES OGSÅ:
Juntaen bestemmer fortsatt
Juntaleder Than Shwe skal i tillegg har overlatt kommandoen over landets hær til general Min Aung Hlaing. Det er usikkert om utnevnelsen er offisiell.
På presidentinnsettelsen i dag ble general Min presentert som landets øverstkommanderende. Men selv regimets offisielle talsmann kunne ikke bekrefte om Than Shwe fortsatt var øverste sjef.
Det er derimot klart at militærjuntaen har beholdt makten også i den nyvalgte nasjonalforsamlingen, og står bak - samt sitter i - den nye regjeringen Thein Sein skal lede.
Rådet som har styrt Burma som et militærdiktatur siden 1988, Statens freds- og utviklingsråd, overlater nå makten til regjeringen og legger ned seg selv.
LES OGSÅ:
Generalen frykter splittelse
Rådet, som før het Statens gjenoppbygging av lov og orden, ble opprettet foran valget som ble vunnet av Aung San Suu Kyis demokratibevegelse i 1989. Juntaen besluttet likevel å beholde makten, og har opparbeidet seg et rykte som et av verdens mest hardhendte militærdiktaturer.
Men det burmesiske folket har vært under militært styre helt siden 1962.
Than Shwe har ledet juntaen de siste ni årene. Ifølge kilder i Burma innkalte han både avtroppende og påtroppende ministere lørdag og ba dem adlyde den nye ledelsen, sier demokrati-tilhengeren Win Min, som analyserer situasjonen i Burma fra USA.
- Han oppfordret dem også til å gjøre sitt beste for å holde partiet sammen, sier Win Min.
- Det er interessant at han er bekymret for en slik splittelse, mener Win.
«Et disiplinert demokrati»
Etableringen av den nye nasjonalforsamlingen, som trådte sammen første gang i januar i år, var ett av de siste skrittene langs juntaens såkalte veikart til et "disiplinert demokrati".
Men alt før valget ble én firedel av plassene reservert for militæret.
Selve valget ble aldri tatt på alvor av omverdenen, i og med at demokrati-leder Aung San Suu Kyi ikke fikk delta - og etter omfattende klager over trusler og valgfusk.
LES OGSÅ:
Juntaens Freds- og utviklingsråd tok 388 av de 493 setene. Suu Kyis parti Nasjonalligaen for for demokrati ble tvangsoppløst før valget etter at det oppfordret innbyggerne til valgboikott.
Burma - eller Myanmar, som landet heter på burmesisk - har i dag rundt 2200 politiske fanger, og er betyktet for sine notoriske brudd på menneskerettighetene.
LES OGSÅ: