Burgeren som har blitt et symbol på det som gikk galt i Russland

Det er rart hvordan minnene strømmer på.

Jeg er tilbake på gamle tomter, på Pusjkin-plassen i sentrum av Moskva.

Der åpnet McDonald's sin første hamburgerrestaurant i 1990.

Nylig ble denne og kjedens mange andre burgersjapper solgt til et russisk selskap. For McDonald's fant ut at det var umulig å drive videre i Russland etter at krigen i Ukraina startet. De vestlige straffetiltakene mot Russland gjør også forretningsdrift i landet svært vanskelig.

Det virker som om åpningen av den nye russiske kjeden har skjedd i full fart.

Restauranten på Pusjkin-plassen åpnet dørene den 12. juni, som offisielt kalles «Russlands dag», en slags russisk nasjonaldag.

Noen russere mener at landets politiske ledelse la press på det nye selskapet for å komme i gang akkurat denne dagen. For de nye eierne har ennå ikke rukket å få sitt merkenavn på drikkebegrene.

Hvor godt?

Inne i restauranten er det meste som før, men McDonald's gule M og andre logoer er borte.

Den nye kjeden heter «Vkusno i totsjka». Det er litt vanskelig å oversette til norsk, direkte oversatt betyr det «Godt og punktum». Kanskje «Rett og slett godt» blir omtrent riktig.

Det er en god del folk inne i restauranten, men den er ikke overfylt, det går bare et par minutter fra bestillingen til maten er klar.

Jeg setter meg ved et bord på utsiden, for det er godt og varmt i den russiske hovedstaden akkurat denne dagen.

Hamburgeren ser ut til å ha blitt laget på samme måte som McDonald's, akkurat som originalen smaker den ganske lite, og kjøttet er temmelig tørt.

De frityrstekte potetene er ok, ganske sprø og gode på smak, og overraskende nok selges det fremdeles original Coca-Cola på dette stedet.

Det er underlig, siden dette selskapet forlater Russland på grunn av krigen i Ukraina. Kanskje lageret av Cola fortsatt er stort.

Burger King og KFC fortsetter i dette landet, men de har gått over til tradisjonelle russiske drikkevarer.

Tusener sto i kø

Den 31. januar 1990 var en festdag i den sovjetiske hovedstaden, da åpnet den første Mækkern. Tusenvis av mennesker sto i kø for å prøve dette amerikanske fenomenet.

Og det ble ingen døgnflue, folk fortsatte å stå mange timer i kø for å kjøpe hamburger.

Jeg begynte å arbeide som korrespondent i Moskva et halvt år etter åpningen, den gangen eksisterte fortsatt det kommuniststyrte Sovjetunionen.

Spisesteder var det få av, man måtte krangle seg inn på en restaurant, for betjeningen var ikke interessert i å ha kunder. De tjente det samme enten folk kom innom eller ikke, og servicen var like elendig som maten ofte var.

Hurtigmat var et temmelig ukjent begrep.

Reddet meg fra sult

I politikken skjedde mye på den tiden, og jeg var ofte på farten.

Når sulten begynte å gnage, ble ofte McDonald's løsningen.

Unge menn tjente bra på å stå i køen som snodde seg gjennom Pusjkin-parken, og de kunne tilby rask levering av burgere mot et tillegg i prisen.

Når jeg ikke orket mer hurtigmat, kunne jeg kjøpe en kinobillett. For i de fleste kinoene i Moskva var det en liten kafe som serverte enkle smørbrød.

Men for moskovitter flest var det ikke bare den amerikanske hurtigmaten som var fascinerende, det var like spennende å se hvordan det nye spisestedet fungerte.

McDonald's ansatte unge mennesker som ikke hadde vært i jobb før hos sovjetiske arbeidsgivere. De gikk på kurs og fikk lære at de skulle være høflige mot kundene og ikke skjelle dem ut.

Dessuten skulle de jobbe raskt, slik at kundene fikk maten fortest mulig.

Kontrasten til resten av sovjetsamfunnet var voldsom.

Optimisme mellom øst og vest

I det kommunistiske Sovjetunionen eide staten praktisk talt alt.

Men etter at Mikhail Gorbatsjov ble landets leder i 1985, ble det satt i gang en oppmyking og reformer. Øst og vest samarbeidet om nedrustning og mye annet.

Ved nyttår 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og Russland ble et selvstendig land under president Boris Jeltsin.

Overgangen fra statlig styring til et mer kapitalistisk system var mildt sagt vanskelig.

Men for McDonald's var det gode tider, de var først på det russiske markedet, og russerne fortsatte å trykke burgerne til sitt bryst.

Kjeden åpnet stadig nye spisesteder.

Optimismen var stor, det samme var troen på at Russland skulle åpnes opp og bli et viktig medlem av det internasjonale samfunnet.

En overraskelse nyttårsaften

På selveste nyttårsaften 1999 erklærte president Jeltsin at han ville gå av.

En ukjent kar ved navn Vladimir Putin skulle overta som statsminister, og etter kort tid ble han valgt til president.

Han viste seg som en sterk og handlekraftig leder, og en sterk forsvarer av Russlands interesser.

Takket være høye priser på olje og gass, hadde Putin ganske stort økonomisk handlingsrom, og russerne fikk det betydelig bedre økonomisk.

Særlig synlig var det i de store russiske byene.

Men i 2014 skjedde det noe dramatisk. Da okkuperte og annekterte Russland Krim-halvøya fra Ukraina.

Vestlige land svarte med økonomisk straffetiltak mot Russland, og forholdet mellom øst og vest ble gradvis kraftig forverret.

Den ødeleggende krigen

Myndighetene i Ukraina ønsket av landet skulle bli medlem av Nato.

President Putin krevde at det ikke skulle skje, og ville ha garantier fra Vesten.

Det fikk han ikke, og Russland samlet store styrker langs grensa til Ukraina.

Krigen startet den 24. februar, og ingen vet hvor lenge den kommer til å vare.

Vesten innførte straffetiltak som verden tidligere ikke har sett, og svært mange vestlige selskap enten har trukket seg ut fra Russland eller er i ferd med å gjøre det.

Tilbake til burgeren

Dermed er jeg tilbake der jeg startet, nemlig ved hamburgeren.

McDonald's er borte, men burgeren smaker omtrent som før fordi den produseres ved de samme anleggene.

Denne hurtigmaten er ikke det vanskeligste å lage, selv om produksjonslinjene vil trenge reservedeler etter hvert.

Hovedpoenget er at Russland og russerne blir stadig mer isolert i forhold til andre land, og særlig de vestlige.

Mange russere jeg snakker med sier at optimismen fra tidligere tiår er borte.

Jeg sitter her ved spisestedet i Moskva og gomler på den nå helrussiske hurtigmaten, og hamburgeren har mer eller mindre fulgt meg i alle årene her i Russland.

Men nå har den for meg blitt et symbol på håp som forsvant og alt det som gikk skrekkelig galt i dette landet som hadde alle muligheter.