– Måtte skjønne hva han startet

KAIRO (NRK): – Han burde vite at slikt gjør man ikke ustraffet, sier den koptiske pateren Saleb Matasawer om landsmannen som laget den islamhånende filmen «Muslimenes uskyld». Egypts 6,5 millioner kristne lever i enda større frykt enn før.

Saleb Matasawer, koptisk pater

Den koptiske pateren Saleb Matasawer er en mild mann med diplomatiske ordelag. Men når det gjelder den antiislamistiske filmen «Muslimenes uskyld» legger han ingenting i mellom.

Foto: Øyvind Nyborg / NRK
Øyvind Nyborg, Kairo
Foto: NRK

Vi er i en av Kairos gamle kirker.

Prester i hvite kapper med røde bånd står på rad og rekke og synger. Oppover altergangen bærer en prosesjon et stort gullkors og folk i menigheten strekker seg for å ta på det røde båndet som er bundet rundt korset.

Et foheng blir dratt til side - et stort maleri av Jesus som sitter på en gullstol kommer til syne.

Det gjør også «el-baba», pateren i sort kappe, med sort hatt og et sølvkors hengende ned over magen.

– Han er ikke en av oss

Kopterne i Egypt er i verdens fokus fordi den antiislamistiske Muhammed-filmen «Muslimenes uskyld» er laget av en kopter med egyptisk bakgrunn, riktignok bosatt i USA.

Filmen som portretterer muslimenes profet Mohammed som en voldelig og pervers person, sårer mange.

I Egypt er flere koptere de siste dagene arrestert, mistenkt for å ha spredd den amerikanske filmen og bidratt til andre religionskritiske filmer.

(Saken fortsetter under bildet)

Nakoula Basseley Nakoula arrestert

Eks-egypteren Nakoula Basseley skjulte ansiktet bak skjerf og solbriller da han ble arrestert og eksportert ut av sitt hjem i California.

Foto: BRET HARTMAN / Reuters

Pateren Saleb Matasawer fordømmer filmen, og skaperne av den.

– Først og fremst er vi i mot all fornærmelse. Det gjelder alle religioner. Men, som britene i sin tid sa om Egypt: «egypterne er merkelige folk». Du kan ikke se hvem som er kristen eller hvem som er muslim før de går inn enten i en kirke eller en moské.

– Alle egyptere er like. Men de som lager slike filmer tilhører ikke oss, og vi vil heller ikke ha noe med ham eller dem å gjøre, sier Saleb Matasawer til NRK. 

Han mener den eller de som står bak filmen, måtte forstå hva de satte i gang.

– Du må vite at du ikke kan gjøre slik ustraffet, uten å skape sinne, sier pateren om de voldsomme protestene over store deler av verden da filmen ble kjent.

– Det går en grense for hva man kan si eller ytre seg om, sier Saleb Matasawer og mener religionen er en slik «en rød grense» som du ikke bør krysse.

– Respekt er det viktigste ordet i den sammenheng, mener han.

(Saken fortsetter under videoen)

Koptisk messe i Kairo, Egypt

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Fra koptisk messe i Egypts hovedstad Kairo (Bilder: Video Cairo)

Kirkeklokker blant minareter

Pateren mener slik respekt er mulig å utvise.

Kairo er blitt kalt «de mange tusen minareters by», men muslimenes bønnerop har lenge vært hørt sammen med kopternes klokker.

Den koptiske kirke er en av verdens eldste, grunnlagt i Alexandria i år 61 av evangelisten Markus og gikk sin egen vei under kirkemøtet i år 451.

Kopterne i Egypt teller trolig rundt 6,5 millioner, muslimene 76 millioner.

De siste par år har spenningen mellom den kristne minoriteten og den muslimske majoriteten økt.

I Alexandria i fjor ble 21 mennesker drept i et selvmordsangrep mot en koptisk kirke, og det har vært flere sammenstøt mellom salafister og koptere i de fattige deler av Kairo.

Kopterne satte sin lit til at Egypts styrtede leder Hosni Mubarak holdt sin beskyttende hånd over dem da angrep fra ytterliggående muslimer startet. For det var islamistene som var presidentens store frykt og fiende, ikke de kristne.

Da Mubarak ble felt av folkeviljen og sine egne offiserskolleger, ble den kristne minoriteten kastet ut i stor usikkerhet.

Følelsen av trygghet ble ikke økt av at islamistene, inkludert de svært konservative salafistene, nærmest gjorde rent bord under det nå annullerte parlamentsvalget. Den nye presidenten Mohamed Morsi kommer fra Det muslimske brorskapet, som i tiår var forbudt i Egypt.

Neveen Helmy Melek er kopter og tilhører menigheten som ligger midt i Kairo. Hun synes situasjonen er usikker og vet ikke helt hva hun skal tro om fremtiden.

– Vi er i en overgangsfase nå etter revolusjonen. Det er for liten sikkerhet, men dette rammer ikke bare koptere, men også alle andre, sier hun.

(Saken fortsetter under bildet)

Egypts president Mohamed Morsi sammen med koptisk biskop

Tonen var hjertelig da Egypts president Mohamed Morsi møtte de koptiske biskopene Beshoy (t.v.) og Pachomius før filmbråket tok til.

Foto: - / Afp

Ikke redd for fremtiden

«El baba», pateren, er tilbake på kontoret etter messen. Ved siden av står en porselensfigur av Jesus, på veggen henger det et glorete juletre som overlevde sommersesongen.

Det var Saleb Matasawer som til slutt måtte ut i gatene og stanse de voldsomme sammenstøtene mellom konservative islamister og koptere utenfor TV-bygningen i hovedstaden for ett år siden.

Landets nye makthavere har sagt de vil ha sharialovgivning som fundamentet for all lovgivning i Egypt, ikke bare som et sovende tilleggselement slik det er i dag.

Som et kompromiss med islamistiske grupper i bytte mot sosial ro, ble det i 1980 vedtatt et tillegg til den egyptiske grunnloven hvor det heter at sharia, den islamske lovgivningen, skal utgjøre grunnen for alle lover i landet. Men de fleste av lovene fortsatt bygget på det vestlige lovsystemet, med særlig fransk innflytelse.

Arbeidet med en ny grunnlov strandet i vår, da liberale og sekulære representanter trakk seg i protest mot forsøkene på å islamifisere grunnloven. De mente islamistene ikke var interessert i verken samarbeid eller kompromisser.

Ingen vet helt hvor det nye Egypt ender.

Men Saleb Matasawer har god tro på framtiden. Han frykter ingen. Verken presidenten med brorskapsbånd eller de konservative islamistene som ønsker å få de kristne vekk.

– Først, vi ønsker å løse problemene i Egypt selv, sammen. Ingen utenfra bør eller får lov til å blande seg inn. For det andre, enten vi er muslimer eller kristne, så er dette vårt land, vi bor alle her, sier pateren.

– Når det gjelder presidenten, så støtter vi president Morsi. Gud valgte ham til oppgaven, og han leder nå Egypt som vi er en del av.

– Det er umulig å spå om fremtiden for dette landet. Det ligger i Guds hender. Men han er barmhjertig, avslutter han med et smil.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt