NRK Meny
Normal

– Urolighetene i finansmarkedene er uheldig for de sultrammede

De sultrammede i landene på Afrikas Horn kan bli enda hardere rammet som følge av urolighetene i finansmarkedene.

Et underernært barn får omsorg av moren sin og legene ved et sykehus i Mogadishu.

Et underernært barn får omsorg av moren sin og legene ved et sykehus i Mogadishu i krigsrammede Somalia.

Foto: HO / Reuters

Sultkatastrofen Afrikas horn

Ikke bare mennesker er rammet av sultkatastrofen.

Foto: Jerome Delay / AP
Sultkatastrofe Afrikas horn

Fortvilt kvinne i en av flyktningeleirene.

Foto: Schalk van Zuydam / AP
Andrew Kroglund - Informasjonssjef i Utviklingsfondet.

Informasjonssjef i Utviklingsfondet sier giverlandene har en tendens til å bli mer påholden med løfter om penger når det er uroligheter i finansmarkedene.

Foto: Lisa Strindberg
Erik Solheim vitjar tørkeråka i kenyansk flyktningleir

Erik Solheim besøker en flyktningleir i Kenya.

Foto: Trond Viken, Utenriksdepartementet / Scanpix

Økonomisk krise og voksende statsgjeld i USA har fått amerikanske folkevalgte til å lete desperat etter poster som kan kuttes i budsjettet. Flere amerikanske hjelpeorganisasjoner frykter behovet for å kutte i USAs statsbudsjett kan gå ut over sultrammede i Somalia.

I USA har de to store partiene hatt store problemer med å bli enige om innstrammingstiltak, men en av komiteene i Representantenes hus har foreslått store kutt i overføringene til utviklingsdirektoratet USAID, skriver NTB.

– Hvis vi opplever kutt i matvarehjelpen av den typen som finnes i lovforslaget i Kongressen, så vil det få store konsekvenser, fastslår direktoratets viseadministrator Donald Steinberg.

Blir mer påholden

Informasjonssjef i Utviklingsfondet, Andrew Kroglund, sier giverlandene har en tendens til å bli mer påholden med løfter om penger når det er uroligheter i finansmarkedene.

– I realiteten er det ofte slik at land som lover penger til ulike krisesituasjoner under internasjonale møter, faktisk ikke bevilger og utbetaler de lovede midlene når det kommer til stykket. Eller de utbetaler langt mindre. Dette er et stort problem, sier Kroglund til NRK.

Han tror en større treghet i utbetaling og løfter om ekstra midler, fra for eksempel USA, vil på sikt forplante seg nedover i kjeden og gjøre det vanskeligere for de som faktisk skal gå til innkjøp av ulike innsatsvarer.

Truer halve befolkningen

Til nå har USA bidratt med 570 millioner dollar til de sultrammede i landene på Afrikas Horn. Kenya, Etiopia og Djibouti er berørt av katastrofen, og i krigsherjede Somalia er nesten halve befolkningen på 7,5 millioner truet av sult.

– Det er lite sammenheng mellom debatten i Kongressen om utviklingshjelpens rolle og det som nå skjer på Afrikas Horn, sier Sam Worthington, som leder en paraplyorganisasjon for amerikanske hjelpeorganisasjoner.

Han mener enkelte folkevalgte er så fokusert på å kutte i budsjettet at de glemmer de langsiktige økonomiske og sikkerhetsmessige fordelene som USA har av å gi bistand.

– Katastrofen sprer seg

Om lag 12 millioner mennesker er allerede berørt av sultkatastrofen på Afrikas Horn, og antallet kan stige hvis regnet som er ventet i oktober, ikke kommer.

Visegeneralsekretær Valerie Amos i FN mener det trengs ytterligere 1,3 milliarder dollar for å hjelpe sultofrene.

Hun advarer om at katastrofen er i ferd med å spre seg, og sier at seks nye regioner i Somalia snart kan bli ført opp på listen over berørte områder.

Kroglund mener den største utfordringen akkurat nå er å bringe frem mat, medisiner, tepper, vann, olje, brensel til de nødrammede.

– Dernest er utfordringen å organisere utdelingen på en mest mulig effektiv måte.

– På litt lengre sikt blir det å få flyktningene hjem igjen, få brakt eventuelle nye husdyr inn i området, og få til løsninger med lokal milits for at folk kan vende tilbake i sikkerhet, sier Kroglund.

Han tror utfordring på lang sikt blir å sikre tilgangen til såkorn i områdene folk har dratt fra, bedre systemer for å ta vare på regnvann, og bedre jordbruksmetoder som integrerer både husdyrhold, plantevekst, lokal kompost og gjødsel.

– Her har de nasjonale regjeringene en stor oppgave, men likeså de internasjonale institusjonene, bistandspartnere og FN. Jordbrukspolitikk har lenge vært et lite stebarn i både nasjonal og internasjonal politikk, sier Kroglund.

Jobber på spreng

Hjelpeorganisasjonene jobber på spreng for å begrense sultkatastrofen på Afrikas Horn. FN sender tonnevis med engergirik mat til Somalia, Kenya og Etiopia.

Utviklingsminister Erik Solheim besøkte onsdag en flyktningleir i Kenya. Det han så der var sjokkerende.

– Det skjærer meg i hjertet å se små barn som er helt utsultet. Det er scener som er tatt ut fra helvete, sier statsråden.

Kroglund i Utviklingsfondet mener det internasjonale samfunnet er ganske gode på nødhjelp.

– Men den langsiktige utviklingsbistanden og tilstrekkelige midler til infrastruktur, landbruk, helse og skole, er det verre med. På sikt vil det bli skadelidende på grunn av finanskrisen. For ikke å snakke om midler til klimatilpasning, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt