NRK Meny
Normal

Brysomme pårørende sendes til Kinas fryktede arbeidsleire

Tang Hui ble sendt i arbeidsleir for å ha «plaget» politiet – de nektet å etterforske bordelleieren som kidnappet hennes 11 år gamle datter. Straffen kom da moren ikke gav seg.

I Kina finnes det fortsatt tvangsarbeidsleire hvor folk kan bli sendt uten lov og dom - og ofte uten å ha gjort noe galt. Lokale myndigheter bruker leirene til å straffe folk som opponerer eller som de synes er brysomme. Nå krever ti av Kinas fremste advokater at myndighetene avvikler leirene.

Til denne leiren ble Tan Hui sendt da hun kritiserte politiet for ikke å etterforske datterens forsvinning godt nok.

Anders Magnus i Beijing
Foto: NRK

Alle foreldres mareritt:

Tang Huis datter var 11 år gammel da hun plutselig en dag forsvant. Familien lette febrilsk, men ikke før det var gått tre måneder fant de henne – i et bordell.

En forbryterbande hadde kidnappet henne til prostitusjon, og før hun ble reddet av familien hadde mer enn 100 menn voldtatt og misbrukt henne.

De plagsomme pårørende

Morens mareritt:

Tang Hui gikk til politiet for å få de skyldige straffet. Noen fikk dødsdommer og lange fengselsstraffer i en påfølgende rettssak, men ikke bandens bakmenn og eieren av bordellet.

Tang Hui fortsatte derfor sitt korstog for å få også disse rammet av loven, med protester og plakater i full offentlighet utenfor myndighetenes kontorer.

Til slutt ble politiet lei av «maset» hennes og sendte Tang Hui til en arbeidsleir hvor hun skulle holdes innesperret i 18 måneder.

Anklagen var at hun hadde skapt «alvorlige forstyrrelser i den sosiale orden og utøvet en negativ innflytelse på samfunnet.»

Men det var ingen dommer som bestemte dette. I Kina kan politiet sende folk til årelang soning i arbeidsleirer uten bevisførsel og rettergang.

Arven fra Mao

Kinas avdøde diktator Mao Zedong tok initiativ til å opprette tvangsarbeidsleirene i Kina året etter at kommunistene overtok makten i landet i 1949.

De kalles «Laojiao» på kinesisk, som betyr «omskolering gjennom hardt arbeid», og var modellert etter de sovjetiske GULAG.

I utgangspunktet ble disse leirene først og fremst brukt til å straffe politiske motstandere. De måtte arbeide hardt, lytte til endeløse politiske leksjoner og fikk lite mat. Mange av dem døde av mangelsykdommer eller utmattelse.

Etter Maos død har bruken av arbeidsleirene ikke vært så omfattende som før, og fangene får bedre mat og behandling.

I dag er flertallet av dem som blir sendt i arbeidsleir småforbrytere, med anklager om tyverier, bruk av narkotika og lignende forbrytelser.

Men politiet og kommunistmyndighetene bruker fortsatt leirene til å stue vekk mennesker som ikke har gjort annet galt enn å være «til bry» for makthaverne.

Det kan være folk som Tang Hui som klager over urettferdighet, eller det kan være bloggere som har ytret seg på Internett om temaer regimet ikke setter pris på.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Arbeidsleir i Kina

Arbeidsleirene kalles «Laojiao», som betyr «omskolering gjennom hardt arbeid». De ble skapt etter mønster fra de sovjetiske GULAG.

Foto: Zhang Qunyi / NRK/DR

Advokater mot arbeidsleirer

– Arbeidsleirene er selve symbolet som viser at Kina fortsatt er en politistat og ikke et land som styres etter loven, sier den kjente forsvarsadvokaten Pu Zhijiang.

Nå vil han og andre framtredende advokater i Kina ha en slutt på praksisen med at politiet kan fengsle folk i mange år uten at det kreves ett eneste bevis og uten at de får en dom etter en rettssak.

Advokat Pu og ni andre advokater har skrevet et brev til Kinas Folkekongress, som avsluttet sin årlige sesjon denne helgen.

Folkekongressen er Kinas «liksomparlament», hvor 3000 nøye utpekte delegater får lov til å klappe gjennom vedtak som alt er avgjort på forhånd av Kommunistpartiets allmektige ledelse.

I brevet ber advokatene om at Kina nå avvikler systemet med arbeidsleirene.

De hever at fortsetter denne praksisen, kan myndighetene umulig hevde at Kina er en rettsstat og styres etter loven, slik kommunistlederne så ofte hevder i talene sine.

De siste ukene har det vært debatt om advokatenes forslag om å avvikle leirene, både blant bloggere på nettet og i avisene, som alle i utgangspunktet er sensurert av partiets propagandaavdeling.

Særlig Tang Huis skjebne fikk omfattende omtale også i pressen, noe som førte til at hun slapp ut av arbeidsleiren etter bare å ha sonet ni dager av den 18 måneder lange straffen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Advokat Pu Zhijiang

Advokat Pu Zhijiang er blant advokatene som har startet en kampanje for å få avviklet arbeidsleirene. Han har statuen av Fru Justitia på sitt skrivebord og håper at Kina en dag blir en rettsstat.

Foto: Zhang Qunyi / NRK

Håper på presidenten for et bedre Kina

Torsdag fikk Kina ny president, Xi Jinping. Han ble i november i fjor utpekt som generalsekretær i Kinas kommunistiske parti.

Dermed var det allerede forhåndsbestemt at det var han Folkekongressen skulle klappe inn som ny statsleder.

Mange har store forventninger til Xi Jinping, og håper at Kina under hans styre vil avvikle arbeidsleirene og annen tilfeldig straffevirksomhet og innføre en genuin rettsstat. Blant dem er advokat Pu.

– Jeg tror det vil skje. De nye lederne ønsker forandringer, mener han.

Men foreløpig har ikke Folkekongressen behandlet forslaget om å avvikle arbeidsleirene, noe som tyder på at partiets ledere ennå ikke er klare for å ta et slikt skritt.

Det kan likevel skje på et seinere tidspunkt, når det nye lederskapet føler seg tryggere.

Men uansett er det lite som tyder på at Kina kommer til å innføre et uavhengig rettsvesen, slik vi er vante med i Norge og i Vesten.

Lederne er helt klare på at Kommunistpartiet må ha total makt, da vil uavhengige domstoler kunne være en trussel mot denne makten.

Advokat Pu er likevel optimistisk med hensyn til den retning Kina er i ferd med å bevege seg som samfunn.

– Flere og flere mennesker er modige og tør si hva de mener. De er ikke så redde lenger som før.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt