NRK Meny
Normal

Over en halv million barn i Mali trenger hjelp

Matkrisen i Sahel-beltet har rammet barna i Mali hardt, og konflikten nord i landet forverrer situasjonen. 660.000 barn må behandles for underernæring i år, og nå kommer også rapporter om rekruttering av barnesoldater.

En liten gutt i Mali løper over en søppelfylling i Bamako

Barn i Mali blir hardest rammet i krisen i Sahel-beltet. her løper en liten gutt over en søppelfylling i utkanten av Bamako, like ved Niger-elven.

Foto: UNICEF

De første rapportene kom allerede i fjor sommer. Både islamistopprørere og militser tilknyttet regjeringen var i gang med å rekruttere barnesoldater. Siden har konflikten nord i landet gått fra vondt til verre, og nå frykter UNICEF at enda flere barn vil bli utnyttet.

Bernt Apeland

Bernt Apeland peker på at barn i konfliktområder lett blir ofre for seksuelle overgrep.

Foto: NRK

– Over 400.000 mennesker er drevet på flukt, både internt og til nabolandene. De fleste av dem er kvinner og barn. Barna er en spesielt utsatt gruppe, for når de kommer bort fra familiene sine blir de lett ofre for seksuelle overgrep og blir tvunget til å bli barnesoldater, sier Bernt Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge.

Apeland forteller at barna rekrutteres på flere måter.

– Det er historier om at de rett og slett kjøpes som slaver eller kidnappes i en sårbar situasjon under flukt, sier Apeland.

Tvangsekteskap og voldtekt

Generalsekretæren forteller at det også er kommet rapporter om at militante islamister har innført tvangsekteskap med våpenmakt. Unge jenter blir tvunget til å gifte seg, for så å bli brutalt voldtatt før gjerningsmennene tar ut en rask skilsmisse.

Ei lita jente i utkanten av Bamako i Mali

Små jenter er veldig utsatt både for voldtekt og omskjæringer.

Foto: © UNICEF

– Jeg har også lest rapporter om at småjenter helt ned til 10–12 år skal ha blitt seksuelt misbrukt på denne måten, sier Ingse Skattum.

Ingse Skattum er professor emeritus ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk og var første gang i Mali i 1988. Siden har hun vært tilbake med jevne mellomrom og jobbet med et lengre forskningsprosjekt i landet. Det franskspråklige Afrika og flerspråklighet er hennes spesialområde, og hun kjenner Mali godt.

– Jihadistenes oppførsel er på ingen måte typisk for maliere flest, snarere tvert imot. Befolkningen er i hovedsak muslimer, men tar stor avstand fra de militante islamistene i nord, påpeker Skattum.

Mali er derimot kjent for sin toleranse for etnisk mangfold og ikke minst dialog når det kommer til konflikter, påpeker professoren.

– Mali har en gammel og rik kultur, og har hatt tre store middelalderriker; Ghanariket, Maliriket og Songhairiket eller Gao-riket, som jihadistene nå har tatt. Rikene var store og sammensatt av mange etniske grupper som blandet seg uten problemer. De har tvert imot tradisjon for å gifte seg med hverandre og gå i hverandres religiøse seremonier, forteller Skattum.

Alle etniske grupper og språk likeverdige

Under kappløpet om Afrika mot slutten av 1800-tallet, sikret Frankrike seg kontrollen over Mali som ble en del av Fransk Sudan. Fransk Sudan slo seg så sammen med Senegal i 1959, og oppnådde uavhengighet i 1960 som Mali-føderasjonen.

Kort tid etter, da Senegal trakk seg fra føderasjonen, erklærte Sudan-republikken seg som den uavhengige republikken Mali. Etter en lengre periode med ettpartistyre, ledet et statskupp i 1991 til utformingen av en ny grunnlov, og Mali ble en demokratisk flerpartistat.

– Selv konstitusjonen, som ble utformet i 1992 etter diktaturets fall, slår fast at alle etniske grupper og språk er likeverdige. Det er om lag 20 forskjellige etniske grupper og språk i Mali, så de har virkelig en tradisjon for toleranse. Det Mali jeg kjenner er et fredselskende folk som legger vekt på dialog og konsensus, understreker Skattum.

Fra folke- til frigjøringsbevegelse

Det er nå ett år siden tuaregene nord i landet gjorde opprør etter at en rekke tuareger hadde kommet tilbake fra borgerkrigen i Libya. 6. april 2012 erklærte organisasjonen Mouvement national pour la libération de l'Azawad (MNLA) Azawad som selvstendig stat. Et helt nytt krav, forteller Skattum.

– Siden 1990-tallet har det vært en rekke tuaregopprør, forhandlinger og fredsslutninger. Det nye denne gangen er overgangen fra en folkebevegelse til en frigjøringsbevegelse med krav om uavhengighet for Azawad. Nå ønsker plutselig tuaregene i nord å skape et rike som aldri har eksistert tidligere og innføre sharia, og det er det jo ingen av de andre folkeslagene i denne delen av landet som ønsker, sier Skattum.

Hun beskriver de militante tuaregene som unntaket i et ellers fredelig land.

– Tuareger og maurere, altså arabere, skiller seg fra resten av befolkningen fordi de anser seg som hvite og er i sterkt mindretall. De hadde i sin tid sorte slaver, og har derfor ikke vært noe glade for å bli styrt av den sorte majoriteten. De er også nomader og har ikke noen sans for landegrenser, sier Skattum.

Skattum minner om at kun en brøkdel av tuaregene er jihadister, og på ingen måte representative for tuareger flest.

– De fleste tuareger vil jo også leve i fred og tar sterkt avstand fra jihadistenes ønske om å opprette en uavhengig stat, staten Azawad, og innføre sharia, sier hun.

Rammet av matkrise

Matkrisen i Sahel-beltet har rammet barna i Mali hardt, og UNICEF anslår i sin rapport «Humanitarian action for Children» at 660.000 barn vil måtte behandles for underernæring i år.

– Vi sier ofte at det å bli født i Norge er som å vinne i lotto. Hvis vi trekker den sammenligningen til Mali har du tapt i det lotteriet. I utgangspunktet fordi Mali allerede er et veldig fattig land med en alarmerende barnedødelighetsstatistikk. I tillegg er verken helsevesenet eller skolevesenet utbygd, også har man på toppen av dette fått en ernæringskrise knyttet til tørken i området, sier Bernt Apeland.

UNICEF fokuserer sitt arbeid på nødhjelpsbehovene knyttet til underernæring og å skape beskyttelse rundt barn som er på flukt, men står overfor store utfordringer.

Må få en legitim regjering

Professor emeritus Ingse Skattum ser ikke lyst på situasjonen i landet så lenge kuppmakeren Kaptein Amadou Haya Sanogo trekker i trådene. Han ledet statskuppet mot president Amadou Toumani Touré i fjor og utropte seg selv som lederen for Comité National pour le Redressement de la Démocratie et la Restauration de l'État. Før kuppet hadde han hatt en middels høy stilling i militæret, men ingen kompetanse til å styre landet. I tillegg er hæren både dårlig trent og utstyrt.

– I ett år har Mali nå befunnet seg i en stillstand hvor denne kapteinen sitter i hovedkvarteret sitt, omringet av tanks og soldater, samtidig som en innsatt overgangsregjering skal styre landet. Det er derfor den franske intervensjonen er blitt veldig godt mottatt hos befolkningen. De puster lettet ut fordi det endelig skjer noe etter ett helt år hvor Sanogo har sittet og ruget på makten, sier Skattum.

Skal Mali komme seg gjennom denne krisen må man gjenerobre nordområdene og lyse ut frie valg slik at landet får en legitim regjering, påpeker Skattum.

– Det ville være den ideelle situasjonen, men så vet vi at i kjølvannet av alle militære intervensjoner følger overgrep. Og hvis byene først blir tatt tilbake så gjelder det å holde på dem. Det er vel ingen som har illusjoner om at alle jihadistene skal bli tatt, straffet og at problemet skal forsvinne, så det er et langvarig prosjekt å holde nordområdene fri for jihadister, overgrep, kidnappinger og voldtekter, avslutter Skattum.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt