Det er Francis Crick-instituttet i London som har fått klarsignal for å endre gener i menneskeembryoer.
I januar foreslo Bioteknologirådet å åpne for slik forskning i Norge. Det er mindre enn ett år siden kinesiske forskere ble kritisert for å ha utført et lignende prosjekt.
Britiske lover tillater genredigering i embryoer, men aldri før har et forskningsprosjekt blitt godkjent av Myndigheten for menneskebefruktning og embryologi (HFEA).
– Dette er det første skrittet mot legalisering av genmodifiserte babyer, har lederen av kampanjegruppen «Human Genetics Alert», David King, tidligere sagt til Reuters.
Banebrytende teknologi
Teknikken forskerne skal bruke, kalles CRISPR-Cas9. Denne gjør det mulig å klippe ut og erstatte deler av DNA-et.
– Denne metoden er ganske ny, og gjør at forskning på dette området kan komme mange hakk videre, sier Kristin Halvorsen, som leder Bioteknologirådet i Norge.
Selv om utviklingen av denne teknologien kan gjøre det mulig å skape genmodifiserte mennesker, mener Halvorsen det ikke er noe å uroe seg for.
– Vi har visst hvordan vi kan klone mennesker siden sauen Dolly, men vi gjør det ikke av den grunn. Det er bred enighet i forskningsmiljøet om at det ikke er greit å sette genmodifiserte embryoer inn i en kvinne, det aner vi ikke konsekvensene av, sier Halvorsen.
Hun forteller at de fleste tilbakemeldingene etter at Bioteknologirådet anbefalte å åpne for slik forskning i Norge, har vært positive. Nå er det opp til Helsedepartementet å ta forslaget videre.
Skal forske på spontanaborter
Ved hjelp av genredigering, skal de britiske forskerne forsøke å finne ut hvorfor så mange befruktede egg ikke fester seg i livmoren.
Til BBC har lederen av prosjektet, stamcelleforsker Kathy Niakan, forklart at man vet for lite om hva som skal til for at embryoet utvikler seg til et foster.
– Grunnen til at dette er så viktig, er at spontanaborter og sterilitet er ekstremt vanlig, men vi vet ikke godt nok hvorfor, har Niakan tidligere uttalt til kanalen.
Ifølge BBC er det kun 13 av 100 befruktede egg som utvikler seg lenger enn tre måneder.
Instituttet har fått klarsignal til å genredigere og forske på embryoene i syv dager etter befruktning. Ifølge britisk lov kan de ikke forskes på i mer enn 14 dager.
Embryoene skal ikke plasseres inn i en kvinne eller føre til fostre.
– Nettopp derfor anses det ikke som veldig kontroversielt, sier Halvorsen, som håper den britiske avgjørelsen vil påvirke norske politikere til å åpne opp for det samme i Norge.
- Les også: