Britisk terrorekspert: Norge må få bevis på at IS-gisselet lever

Den islamske stat (IS) tidligere har inngått gisselforhandlinger selv om gisselet allerede er død, sier direktøren ved den anerkjente tankesmia Royal United Services Institutes (RUSI) internasjonale sikkerhetsprogram. Han råder regjeringen til å be IS legge frem bevis på at nordmannen de har i fangenskap er i live.

Nordmann er bortført i Syria

Raffaello Pantucci sier hans første råd til Norge er å få bekreftet at IS-gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) er i live. – IS har vist seg upålitelige i slike forhandlinger tidligere.

Foto: Privat

Utenriksminister Børge Brende sa onsdag at regjeringen «jobber videre med utgangspunkt i at gisselet fortsatt lever».

– Utenriksdepartementets krisestab har analysert bildet som IS har offentliggjort av nordmannen, og konklusjonen er at bildet trolig er tatt i løpet av den siste måneden, sa Brende.

– Har sett at IS er upålitelige

Raffaello Pantucci

Man må forsikre seg om at IS ikke spiller et nytt spill, sier Pantucci.

Foto: Privat

Den britiske terror-eksperten Raffaello Pantucci sier at regjeringen må være helt sikre på at IS-gisselet Ole Johan Grimsgaard-Ofstad (48) er i live før de begynner med reelle forhandlinger.

– Mitt første råd vil være å få IS til å bevise dette, for vi har sett tidligere at de er veldig upålitelige i slike forhandlinger, sier Pantucci til NRK.

Han viser til den 26 år gamle jordanske piloten Muath Al-Kaseasbeh, som tidligere i år ble brutalt brent til døde i fangenskap av IS.

Piloten ble drept kun dager etter at IS fanget ham, men terrorgruppen fortsatte å ha forhandlinger om fangeutveksling med jordanske myndigheter. Da Jordan krevde bildebevis på at piloten var i live, kom det aldri.

– Man må forsikre seg om at dette ikke er et nytt spill fra IS, sier Pantucci.

Bistår den britiske regjeringen

Han er til daglig direktør ved Royal United Services Institutes (RUSI) internasjonale sikkerhetsprogram. Tankesmia RUSI har eksistert i over 180 år og er ledende på sikkerhetsspørsmål og terror. De bistår også den britiske regjeringen med ekspertise rundt disse spørsmålene.

– Storbritannia har vært veldig kategorisk på å ikke betale løsepenger for gisler, og har holdt seg til det. Uheldigvis er den brutale realiteten at vi har sett flere tilfeller av britiske statsborgere som har blitt henrettet i flere ulike sammenhenger, sier Pantucci.

– Den britiske regjeringen ser kontinuerlig på ulike måter å få folk frigitt på, men det føres en hard linje på at man ikke skal betale penger.

– Vil alltid prøve å få til kompromiss

Han mener likevel det er naturlig at statsminister Erna Solberg offentlig går ut og sier at Norge ikke betaler løsepenger til terrorister. Selv om forfatter og journalist Kjetil Stormark onsdag sa at slike uttalelser gjør det vanskeligere for Norge å få til en dialog.

For det som faktisk skjer bak lukkede dører er noen ganger noe helt annet, ifølge Pantucci.

– De viktigste spørsmålene for meg er: «Hvor lett er det å komme i kontakt med IS?» og «Hvor mye forhandlinger foregår det?», sier han.

– Dersom en regjering sier at de ikke betaler løsepenger til terrorister, så betyr ikke det at de ikke er villige til å ha samtaler. De vil forsøke å få sin statsborger frigitt, og vil undersøke om det er andre måter å gjøre det på. Man vil alltid forsøke å få til et kompromiss så lenge det er mulig.

Ved å avvise alle krav, kan statsminister Erna Solberg (H) har gjort det unødvendig krevende å få løslatt Ole Johan Grimsgaard-Ofstad, mener ekspert Kjetil Stormark.

KRITISK: Forfatter og journalist Kjetil Stormark mener regjeringen burde ha ventet til situasjonen var avklart før den avviste alle krav fra IS.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt