Hopp til innhold

Britene planlegger ny kullgruve

Forfall og fattigdom - eller en ny kullgruve med lokale arbeidsplasser? Det er valget, slik lokalpolitikere og befolkningen i Whitehaven ser det.

En gammel kullgruvepipe står ved inngangen til byen Whitehaven, der nå planlegges å bygge en ny kullgruve.

En gammel kullgruvepipe står ved inngangen til byen Whitehaven, der det nå planlegges å bygge en ny kullgruve.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

En gammel kullgruvepipe står ved inngangen til byen Whitehaven, der det nå planlegges å bygge en ny kullgruve.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

En gammel gruvepipe pryder inngangen til havnebyen. Whitehaven var en gang i tiden en mektig industriby i Nord-England, bygd på skipsfart og kull. I dag er den preget av forfall. Stengte butikker og tomme lokaler preger en hovedgate hvor det nesten bare er eldre mennesker å se.

– Vi hadde Burton's på hjørnet, Dorothy Perkins her og Topshop rundt hjørnet der borte. Også Dixon's og Curry's var i byen. Vi har sett mange slike kjeder forsvinne, sier områdets ordfører.

Arbeidsplasser eller klima

Mike Starkie peker rundt seg mens han viser NRK hva fraflytting og nedgangstider har gjort med byens hovedgate. Nedturen begynte da de mange kullgruvene i området stengte og jobbene forsvant.

Ordfører Mike Starky kjemper for å bygge en ny kullgruve i Whitehaven.

Ordfører Mike Starkie kjemper for å bygge en ny kullgruve i Whitehaven.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Ordfører Mike Starkie kjemper for å bygge en ny kullgruve i Whitehaven.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Men nå har det kommet opp noen planer som kan snu trenden. Et gruveselskap vil bygge en ny kullgruve her, som skal produsere kull til stålproduksjon.

– 500 arbeidsplasser er fantastisk og betyr mye i dette området, som er preget av stor fattigdom, sier ordfører Starkie til NRK.

Saken viser tydelig hvor vanskelig klimapolitikk kan være i praksis. Den konservative ordføreren forstår verdens klimautfordringer. Han mener partifellen Boris Johnson har all grunn til å skryte av Storbritannias grønne skifte, når den britiske statsministeren om en måned leder FNs store klimatoppmøte i Skottland.

For Storbritannia har så å si sluttet å produsere kull til kraftproduksjon. Vind-, sol- og kjernekraft utgjør nå cirka halvparten av all britisk kraft. Målet er at alt skal være fornybart innen 2030.

Starkie forklarer at kullgruven kun vil stå for 0,1 prosent av Storbritannias samlede CO₂-utslipp.

– Og når Storbritannia kun står for 1,1 prosent av verdens samlede utslipp, så synes ikke denne kullgruven en gang på skalaen, legger han til.

Planene vekker sterke reaksjoner

Restene av en gammel kullgruve ligger langs den vakre vestkysten. Den var lenge et gruvemuseum, men nå har West Cumbria Mining overtatt lokalene. Det er dette selskapet som vil bygge den nye kullgruven på et jorde bortenfor.

En nedlagt kullgruve i Whitehaven

En nedlagt kullgruve i Whitehaven.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

En nedlagt kullgruve i Whitehaven.

Foto: Håvard Blekastad Almås / NRK

Selskapet fikk først tillatelse til å bygge gruven av de lokale myndighetene. Regjeringen unnlot å gripe inn. Men så kom kritikken. Ikke bare fra miljøvernorganisasjoner og opposisjon i hjemlandet. Planene har vakt internasjonal oppmerksomhet.

For hvordan kan britene være vertskap for høstens store FN-klimatoppmøte, hvor målet er å redusere verdens CO₂-utslipp, og samtidig bygge en nye kullgruve?

Planene ble midlertidig stanset. En offentlig høring pågår. På nyåret skal den britiske regjeringen bestemme om gruven får grønt lys eller ei.

Kullet skal brukes til stål i det grønne skiftet

– Ingen adgang. Farlig miljø.

Advarslene står skrevet på en rød, rusten jernport fra en annen tid. Bak den skjuler det seg gruvesjakter som leder ned til og under havet. Planen er å gjenbruke disse for å finne kullforekomster under havbunnen. Kullet skal brukes til produksjon av stål. Ikke til å produsere kraft til britiske husstander. Den skal, som nevnt, bli mer og mer grønn.

Her skal den planlagte kullgruven ligge. Gjennom gamle gruvesjakter, skal kull til stålproduksjon hentes opp fra havbunnen.

Her skal den planlagte kullgruven ligge. Gjennom gamle gruvesjakter, skal kull til stålproduksjon hentes opp fra havbunnen.

Foto: Håvard Blekastad Almås / Havard Blekastad Almas

Her skal den planlagte kullgruven ligge. Gjennom gamle gruvesjakter, skal kull til stålproduksjon hentes opp fra havbunnen.

Foto: Håvard Blekastad Almås / Havard Blekastad Almas

Ren energi fra vind, bølger, sol og atomkraft trenger stål, insisterer Mike Starkie.

– Men andre land har begynt å produsere stål uten kull. Kan dere ikke heller satse på grønne kilder, spør NRK.

– De teknologiene kommer etter hvert, men er ikke økonomisk gjennomførbare nå, mener ordføreren, som legger til:

Lager vi ikke kullet her så gjør andre mer forurensende land det. Da kommer forurensningen ved transporten av kullet i tillegg.

Slik skal det nye gruveanlegget se ut, liggende på en slette med kysten i ryggen og fjellene i Lake District i disen bak.

Slik skal det nye gruveanlegget se ut, liggende på en slette med kysten i ryggen og fjellene i Lake District i disen bak.

Foto: West Cumbria Mining

Slik skal det nye gruveanlegget se ut, liggende på en slette med kysten i ryggen og fjellene i Lake District i disen bak.

Foto: West Cumbria Mining

Ungdommens fremtid

I nærheten er to 13-åringer akkurat ferdig med skoledagen. På hjemveien diskuterer de lokale gruveplanene.

– Jeg krysser fingrene for at planene ikke blir noe av, sier Matilda Bridgman til venninnen Myrtle Ashwort.

De føler seg oversett av voksne politikere som ikke bekymrer seg for fremtiden.

Den britiske regjeringen må skjerpe seg. Dette er vår fremtid. De kan ikke si at de leder kampen mot klimaendringer når de samtidig planlegger en ny kullgruve. Det er hyklersk og jeg skjønner ikke hvordan de kan rettferdiggjøre det, sier Matilda Bridgman.

13-åringene Matilda Bridgman og Myrtla Ashwort kjemper mot en ny kullgruve i nærmiljøet sitt i Lake District.

13-åringene Matilda Bridgman og Myrtle Ashwort kjemper mot en ny kullgruve i nærmiljøet sitt i Lake District.

Foto: Privat

13-åringene Matilda Bridgman og Myrtle Ashwort kjemper mot en ny kullgruve i nærmiljøet sitt i Lake District.

Foto: Privat

– Jeg tror ikke Boris Johnson forstår at det haster. Greta Thunberg forstår, for hun er ung, legger Myrtle Ashwort til.

Den svenske 18 år gamle klimaaktivisten er jentenes store forbilde. Hun er årsaken til at de begynte å engasjere seg for klimasaken. Thunberg gjorde nylig narr av klimaløftene til internasjonale ledere, og latterliggjorde blant annet klimaløftene til den britiske statsministeren på denne måten:

– Grønn økonomi - bla bla bla. Nullutslipp innen 2050 - bla bla bla.

Skolejentene i Lake District beundrer måten Thunberg tør å utfordre verdens ledere på. De gjentar sin egen utfordring til Boris Johnson, før han skal avgjøre om det blir en ny kullgruve eller ei i deres nabolag:

– Vi er tydelige i vårt krav. Regjeringen må skjerpe seg.

Nasjonalparken Lake District.

Nasjonalparken Lake District.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Nasjonalparken Lake District.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

FNs klimatoppmøte arrangeres i Glasgow i Skottland fra 1. til 12. november. Den britiske statsministeren er vertskap for møtet.

SISTE NYTT

Siste nytt