Brexit: Boris møter sine skjebne i Brussel

I de siste timene før EU-toppmøtet forhandler EU og Storbritannia på overtid om en mulig Brexit-avtale. London, Brussel, Berlin og til og med presidentkontoret i Paris er optimister.

Om en mulig brexit-enighet er et gjennombrudd eller et knefall, avhenger ikke av øynene som ser. Det avhenger av hvem selger budskapet.

Det er ikke sikkert avtalen vil være så mye mer annerledes enn hva EU var villige til å tilby Theresa May da hun ledet forhandlingene.

Det som var umulig å selge for statsminister Theresa May kan være mulig å selge for statsminister Boris Johnson.

Det skjer ikke uten å måtte klyve over noen hindre.

Før solen hadde stått opp i Brussel og London kom beskjeden fra Belfast. Avtalen som den ser ut nå er ikke god nok for probritiske protestanter i Nord-Irland. Deres parti, DUP, det Demokratiske Unionist Partiet, ønsker at Nord-Irland skal være knyttet nærmere til Storbritannia enn EU.

Minutter senere kommer svaret fra en av Johnsons ministere.

– Vi ønsker å gi DUP nok trygghet til å støtte avtalen.

Det er ingen tvil. Boris Johnsons evner til å overbevise harde brexitere og nordirske protestanter vil bli satt på prøve.

Gjennombrudd eller en skamløs u-sving?

Inntil nylig var det en umulighet at Nord-Irland ble værende i EUs tollunion.

Nå diskuteres muligheten for at Nord-Irland formelt forlater tollunionen, men at Storbritannia håndhever EUs tollregler og tollsatser på varer som fraktes fra Storbritannia til Nord-Irland. Altså i praksis at Nord-Irland blir værende i EUs tollunion.

Nå sier både protestantiske probritiske lojalister og de harde brexit-tilhengerne i det konservative partiet at de kan komme til å stemme for denne løsningen i underhuset.

Britiske kommentatorer skriver om dette som en u-sving fra Boris Johnson.

EU er overbærende og sier ikke at dette er noe Brussel har vært åpne for i en eller annen versjon ganske lenge, også da Therese May styrte forhandlingene fra britisk side. Sjefforhandler Michel Barnier sier kun at Storbritannia har gjort kraftig justeringer som gjør videre samtaler mer meningsfylte.

Boris Johnson sier dette handler om få gjøre det som er nødvendig å få tatt Storbritannia ut av EU før 31. oktober.

En enkel grense gjort vanskelig

I flere måneder har de spisse revene av grensen mellom Irland og Nord-Irland truet med å rive brexit til et politisk vrak.

Mye er skrevet om den kronglete og vanskelige grensen som går gjennom ulendt terreng, og som deler øya Irland i to. Sannheten er at den knappe 50 mil lange grensen, sett med EUs øyne, vil være en kort og enkel ytre grense å håndtere.

Dette er noen av EUs mer krevende ytre grenser:

• Middelhavet
• Hellas og Bulgarias grenser til Tyrkia
• Finland og de baltiske landenes grense til Russland
• Polens grenser til Hviterussland

Sammenlignet med EUs utfordringer med disse grensene, er den fremtidige yttergrense til Nord-Irland som en litt utrimmet hagehekk å regne.

• Hvorfor er da grensen mellom Irland og Nord-Irland så viktig?
• Hvorfor er Irland viktig for EU?

For det første handler det om at ingen ønsker at det skal være en såkalt hard grense, med kontroller og sjekkpunkter. I neste omgang handler det om symbolikk, økonomi og følelser.

Følelsene kan deles inn tre kategorier:

• Angela Merkels følelser om hva EU skal være
• Boris Johnson magefølelse, eller feilaktig magefølelse
• EUs sjefforhandler Michel Barniers fravær av følelser

EU som fredsprosjekt

EU ser ikke seg selv kun som part i fredsavtalen i Nord Irland. De ser seg selv som et premiss for freden.

EU gjorde at folk kunne høre til noe som var hevet over den blodige konflikten, enten du var katolikk eller protestant, eller om du var irsk republikaner eller probritisk unionist. Du var også EU-borger – uansett.

EU var, og ønsker fremdeles å være, løsningen. Særlig for Angela Merkel er dette viktig.

En annen forbundskansler kunne ha satt tysk bilindustri og eksport til Storbritannia foran fredsavtalen i Nord-Irland. Det gjør ikke Angela Merkel.

Da Angela Merkel besøkte Irland i april, satte hun av tid til å møte vanlige folk fra alle samfunnsgrupper som hadde reist til Dublin fra Nord-Irland. Hennes interesse ble møtt med en vennlighet Boris Johnson ikke engang vil møte hos unionistene.

Angela Merkel er prestedatteren som er født under den kalde krigen på den andre siden av jernteppet, den gang Tyskland var delt i øst og vest. For henne er EU noe mer opphøyd og sakralt enn et økonomisk samarbeid.

Trusselen

I tillegg til kravet om at det ikke skal være en hard grense, er selvsagt økonomi helt avgjørende.

Det er sagt mange ganger før: Ikke noe er viktigere i EU enn det indre marked.

Storbritannia er viktigere enn Irland. Det sier seg selv.

Hvorfor får Irland da sette så mange av betingelsene for EU i brexit-forhandlingene?

Svaret er enkelt: Irland blir værende i EU, og et medlemsland skal settes foran et land som ikke er medlem. Dessuten er det ingen EU-land som vil merke konsekvensene av brexit like hardt som Irland.

Derfor er statsminister Leo Varadkar en av de tre første regjeringssjefene EU forankrer sine forhandlingsposisjoner hos. De to andre er Tysklands Angela Merkel og Frankrikes Emmanuel Macron.

• Derfor er «Back Stop» så viktig i EU – det blir ikke engang oversatt

Forhandlinger uten følelser

EUs sjefforhandler er fransk, så han har selvsagt både følelser og temperament. Da vi høsten 2018 fikk følge sjefforhandleren i kulissene, uttalte Michel Barnier at han fra første stund bestemte seg for at følelser ikke skulle spille inn.

I forrige uke gjentok Barnier igjen at forhandlingene skulle handle om fakta og mandat. Gikk han ut over mandatet han har fått fra EUs 27 medlemsland, ville samholdet mellom de 27 bryte sammen. De har holdt sammen.

Det er kanskje her Boris Johnsons magefølelse, eller ellers sterke politiske instinkt, har sviktet han.

Til sine egne har Boris Johnson hele tiden sagt at EU til slutt vil gi etter. Storbritannia som Europas neste største økonomi, veier for tungt til at EU vil risikere brexit uten noen avtale.

Til nå har Boris Johnson tatt feil.

I tillegg har det britiske underhuset stemt gjennom en lov som nekter statsministeren å ta Storbritannia ut av EU uten avtale.

Dette er skvisen som Boris Johnson har manøvrert seg selv inne inn i løpet av høsten. Boris Johnson lovet å ta Storbritannia ut av EU innen 31. oktober, koste hva det koste vil, men å gjøre det uten en avtale er ikke lenger et reelt alternativ. Da er prisen en u-sving.

Det begynner også hardeste brexit-tilhengerne i hans eget parti å forstå. Hvis ikke kan hele brexit ryke.

Krangelen om skylda

Forhandlingene vil nå intensiveres og teksten vil pusses på frem til EU-toppmøtet den 17. og 18. oktober. Ennå kan mye gå galt. Allerede i forrige uke fikk omverden en smak av som vil skje om brexit igjen styrer mot forlis.

Da bryter krangelen om skylda løs.

I forrige uke gav en ikke navngitt tjenesteperson i Nr. 10 Downing Street, som er den britiske statsministerens adresse, et knippe utvalgte journalister innholdet i en samtale mellom Boris Johnson og forbundskansler, Angela Merkel.

Det er uvanlig å fortelle hva et annet lands regjeringssjef sier i en telefonsamtale. Særlig oppsiktsvekkende er det når den andre regjeringssjefen er Angela Merkel, en leder så diskret og korrekt at det er utenkelig at hennes kontor noen gang ville gjort det samme.

«På bakgrunn» får journalistene likevel vite fra «Nr 10» om at det nå ser dystert ut for brexit. Grunnen er at Merkel insisterer på at Nord-Irland må bli værende i EUs tollunion.

Kort tid etter begynte antitysk retorikk å spre seg på sosiale medier. Et forutsigbart lavmål mener mange.

EU-president Donald Tusk var rasende og anklaget Boris Johnson for å ha startet et barnslig spill for å legge skylden på Brussel.

Krangelen om sammenbruddet var ute i full offentlighet.

Ingen fra Angela Merkels kontor har villet bekrefte innholdet i lekkasjen fra samtalen hun hadde med Borris Johnson. Ironien er at løsningen nå kan være at Nord-Irland på eller annet vis til slutt blir værende i EUs tollunion.

Angela Merkel er ikke typen til å gni det inn.