NRK Meny
Normal

Brende: Iran sitter på nøkkelen til en Syria-løsning

TEHERAN (NRK): Norges utenriksminister Børge Brende er i Iran for å legge press på dem og finne en løsning for et Syria etter Assad.

Utenriksminister Børge Brende møter Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarifi i New York

Utenriksminister Børge Brende møtte Irans utenriksminister, Mohammad Javad Zarifi i New York tidligere i september. I dag møtes de igjen i Teheran.

Foto: Frode Overland Andersen/UD / NTB scanpix

Som første norske utenriksminister siden 2002 Brende i helgen Iran på et veldig viktig tidspunkt.

Og det er tre hovedårsaker til besøket.

– For det første vil jeg ha konstruktive samtaler slik at de legger press på Irak og irakisk regjering slik at de inkluderer sunniene. Det er en forutsetning for effektiv å bekjempe ISIL. De sitter med nøkkelen i Syria for å finne en løsning i en post-Assad situasjon og for å få slutt på borgerkrigen der, sier Brende til NRK.

– Det er viktig at landene i regionen slutter opp om kampen mot ISIL.

Samtidig som nabolandene kjemper mot IS, er Iran i innspurten av atomforhandlingene som skal avsluttes den 24. november.

– I forhandlingene om Irans atomprogram vil vi understreker viktigheten av dette må være et sivilt program, sier Brende til NRK.

Dødsstraff

Brende møter under sitt opphold i helgen Irans president Hassan Rouhani, utenriksminister Mohammad Javad Zarif og nasjonalforsamlingens president Ali Larijani. Besøket skjer etter invitasjon fra Zarif.

Brende og Zarif vil også delta på et seminar om fredsprosesser og terrorbekjempelse i regi av Institutt for fredsforskning (PRIO) og det iranske forskningsinstituttet IPIS.

– Det tredje punket jeg ønsker å ta opp er reformagendaen til president Rohani og ta opp menneskerettigheter og kvinners rettigheter og sørge for at Iran nå får høre hvordan vi reagerer på det som er en vanskelig situasjon, sier Norges utenriksminister før han haster av gårde til neste møte.

Brende skal også besøke et prosjekt for rehabilitering av rusmisbrukere som er støttet av Norge gjennom FNs program for narkotika og kriminalitet (UNODC), ifølge norsk UD.

Rouhanis forsøk på å endre Irans politiske kurs er blitt fulgt av en ny bølge av pågripelser av opposisjonelle, aktivister og journalister. Samtidig har antallet gjennomførte dødsdommer økt, og situasjonen for menneskerettighetene beskrives fortsatt som sterkt kritikkverdig.

Isfront tiner

Forholdet mellom Iran og Vesten frøs til etter den iranske revolusjonen i 1979, da den provestlige sjahen ble styrtet og en islamsk republikk ble opprettet. Siden har Iran, som er Midtøstens sjiamuslimske stormakt og åndelige sentrum, vært styrt av et konservativt presteråd.

I perioden etter revolusjonen har mer reformvennlige krefter med jevne mellomrom forsøkt å åpne opp landet og bringe det ut av isolasjonen. Begge de tidligere presidentene Mohammad Khatami og Akbar Hashemi Rafsanjani ble regnet til den mer moderate, politiske fløyen i iransk politikk.

Det samme gjør dagens president Hassan Rouhani, som vant valget i fjor. Hans uttrykte reformvilje har skapt håp om en løsning på konflikten som totalt har dominert forholdet mellom Iran og Vesten det siste tiåret, nemlig landets atomprogram.

Håp om avtale

Vesten frykter Iran skal utvikle atomvåpen, men Iran har hele tiden hevdet at landet trenger kjernekraft for å dekke sitt energibehov.

For ett år siden ble det undertegnet en foreløpig avtale mellom Iran og vestlige stormakter. Det forhandles i disse dager på spreng for å komme fram til en permanent løsning, og fristen er satt til 24. november.

Vestens hensikt er å hindre at Iran noen gang utvikler en atombombe ved å skalere ned landets program for anrikning av uran, stenge mistenkelige anlegg og opprettholde et solid, internasjonalt inspeksjonsregime.

Som motytelse må verdenssamfunnet innstille og deretter gradvis heve de omfattende økonomiske sanksjonene mot Iran. De har i en årrekke rammet landet hardt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt