Stor skepsis i Russland til liberalisme og multikulturalisme

Det rår en merkbar og antiliberal stemning i Russland for tiden før Putins hjemkomst til Kreml.

Dette kommer til uttrykk på høyt nivå, som hos Vladimir Putins valgkampgeneral, teatermannen Stanislav Govorukhin. Han er langt fra alene.

– I gode tider kommer liberalerne løpende, mens statsmennene kommer i dårlige tider.

Denne kraftsalven fyrte den russiske filmregissørlegenden Nikita Mikhailkov av mot den liberale forfatter Viktor Jerofejev på Russlands nasjonale TV-kanal Rossija nylig. Temaet for TV-debatten var liberalisme kontra russiske verdier.

Den tidligere kommunisten Mikhailkov ivrer nå for russisk ortodoksi og et ganske autoritært syn på samfunnsstyring. Mannen med en Oscar-statuett og flere nominasjoner i bagasjen, satte likhetstegn mellom liberalere og nihilister, de som vil rive ned alt.

Nihilistene var temaet for den store, russiske klassiker «Fedre og sønner» av Ivan Turgenjev på 1800-tallet.

Forfatteren Jerofejev parerte ved å minne om det liberale dilemma at liberale holdninger er lette å misbruke men desto viktigere å forsvare av hensyn til samfunnet som helhet!

«Dommeren» for denne TV-debatten var et medlem av Vitenskapsakademiet som irettesatte den verdenskjente men nå så konservative filmregissøren Nikita Mikhailkov slik:

– Den tyske filosofen Immanuel Kant skrev i sin tid at det er mindreårige og voksne nasjoner. Med erfaringene fra sovjettiden og tyve år etter tror jeg det russiske folk er voksent og kan ta selvstendige avgjørelser, sa filosofen.

Men 60 prosent av de innringende seerne støttet Muikhailkov mens 26 prosent støttet liberaleren, for hva slik respons er verd.

– Hvorfor ikke dødsstraff i Norge?

NRKs korrespondenter i utlandet har vært mye i ilden i det siste for å snakke om Breiviksaken.

• Les også: Skriket fra Utøya

I forrige uke var jeg først på russisk radio eller «Russkoje Radio» som kanalen heter.

De fleste innringerne lurte på hvorfor vi ikke har dødsstraff i Norge.

Russland selv har pålagt seg selv et moratorium når det gjelder dødsstraff i mer enn 20 år for ellers kunne ikke landet være med i Europarådet.

Og nå sist lørdag var jeg gjest for å snakke om Breivik-saken og Norge i Russlands svar på NRKs Lørdagsrevyen, «Vesti v subbotu».

Den landskjente nyhetsformidleren Sergej Briljov åpnet med å spørre om Breivik var bare var ett av de brudne skår i det norske samfunnet.

Som faghistoriker pekte jeg på at meningsbærerne i det norske samfunnet frem til 1970-tallet til dels fortiet hvor brune tradisjoner vi hadde fra 1930-tallet.

I 1945 ble 2200 politifolk av en etat på 4500 mann 7. mai 1945 suspendert, delvis fengslet.

Jeg snakket også om de tusenvis av nordmenn sloss i SS-uniform på Østfronten og at norske myndigheter først mot slutten av 1990-tallet bestemte seg for å undersøke hva de kan ha vært med på av krigsforbrytelser.

Det norske Holocaustsenteret driver historisk forskning om dette fortsatt i samarbeid med Russland.

Men jeg minnet også om filosofen Harald Ofstads sentrale arbeid fra 1956 om nazismens art, som er så forbundet med forakt for svakhet, et trekk ikke bare nazistene bar preg av, men alle med hang til autoritære og totalitære sympatier.

Dette tema ble drøftet i min bok «Hatet i Europa» fra 2009 og spilte inn under Jugoslavias tragedie på 1990-tallet.

Norge, innvandring og politisk korrekthet

Russisk TV spurte også om reaksjonen på innvandring til Norge og om politisk korrekthet.

Til det svarte jeg, at ganske mange nordmenn er skeptiske til innvandring, men disse ikke kan slås i hartkorn med Anders Behring Breivik. Jeg refererte også til kritikken i Norge mot dem som blander sammen flyktninger og økonomiske innvandrere.

Jeg avsluttet med å minne om det ansvar som ble lagt på muslimske ledere og rollefigurer i Europa etter de voldsomme terrorhandlingene som rammet både Madrid og London forrige tiår.

På spørsmål om det enten må være multikulturalisme eller integrering, svarte jeg at jeg tror begge deler er mulig.

Men de som kommer til et nytt og fremmed samfunn bør legge seg sannheten i et russisk ordtak på hjertet: «Tre aldri inn i fremmed kloster med dine egne statutter.»

– Svik mot norsk kultur?

Etter denne sendingen sendte nummer to i den russiske nasjonale kringkastingen meg en personlig e-post.

Han heter Dmitrij Kiseljov og er selv en aktiv, ukentlig programleder for debattprogrammer og snakker norsk etter studier og fire år som Nordenkorrespondent.

Han var en av de sentrale journalister som sloss mot ettpartistaten før Sovjetunionen falt sammen, og nå skrev min venn «Dima» privat til meg dette om multikulturalismen, som han har tillatt offentliggjort på NRKs nettsider:

Gratulerer med bra intervju på vår kanal.

Men svar på Breiviks forklaring fredag hører vi ikke i Europa – det vil si, hvordan planlegger dere å forsvare dere mot kulturell selvlikvidasjon?

Og hvorfor har myndighetene i Norge slått inn på en vei som fører til svik mot mange hundre år med nasjonal kultur? Snart blir det vel slik, at ingen kan skrive norsk, eller lese Ibsen, Hamsun, Kielland og Bjørnson på norsk, heller.

Det pågår en kulturell forråtnelsesprosess av territoriet. Det har skjedd før i historien, i Bysants eller i Kosovo.

Hvis ikke din egen kultur og ditt eget språk er av verdi, hva er da verdifullt? Det er sterkt hvis man ikke blander seg inn i et fremmed kloster med egne statutter. Men hva skal motvirke slikt og det viktigste – gjenopprette den opprinnelige balansen? Og i det hele tatt – hvor skal dette ende?

Det at han (Breivik red.anm.) ble erklært schizofren minner om sovjetisk strafferettspsykiatri, eller for å si det slik: Intet normalt menneske kunne la være å elske byggingen av kommunismen eller det multikulturelle samfunn i dette tilfellet. Så ble man flau og plutselig ble han (Breivik) erklært normal igjen.

Jeg vet ikke hvordan det er i Norge. Men i henhold til russiske, psykiatriske standarder i dag, kan man ikke sette diagnosen schizofreni tidligere enn seks måneder etter den judisielle observasjon ble påbegynt.

Men norske rettspsykiatere fikset dette på betydelig kortere tid. At de opphevet den opprinnelige diagnosen til våren startet viser at politisk motiverte diagnoser er mulige i dagens Europa.

Klem, Dima

Dette gjengis som illustrasjon på tenkning i Russland og svært mange steder i Øst-Europa og som fremmes som kritikk av politisk korrekthet i vår egen kulturkrets.

På den andre siden vakte det oppmerksomhet i Russland i slutten av juli, da det ble minnet om hva statsminister Jens Stoltenberg sa etter 22. juli om behovet for å holde ved lag vårt åpne samfunn.

Selv sa jeg på Radio Ekko Moskva, at ingen i Norge har tenkt «å kverke Breivik i utedassen».

Det var ikke nødvendig å kildehenvise ved bruk av et så oppsiktsvekkende utsagn.

For hele Russland vet at dette var hva daværende president Vladimir Putin truet med å gjøre overfor tsjetsjenske separatister i forrige tiår.