Rio pusses opp til VM og OL – Marcia nekter å la seg kue

Stemningen er god en solrik formiddag på den fornemme Yacht-klubben her i Rio de Janeiro.

Her vanker rike brasilianere og en del utlendinger, blant dem noen nordmenn. En av de norske er Kjetil Solbrække, tidligere sjef for Hydro og Statoil i Brasil, og nå leder for SINTEFs raskt voksende avdeling her i Rio de Janeiro. Han innrømmer at han ikke føler seg helt hjemme i Yacht-klubbens noe snobbete omgivelser:

– Et sted hvor det er så store inntektsforskjell som det er i Brasil og her i Rio, så har du folk som er, for å si det mildt, meget velstående. Og så har du folk som lever i stor fattigdom. Da er det klart at det blir et noe snobbete uttrykk på sånne steder som dette.

De pengesterke på Rios yachtklubb har mye å glede seg over. De siste årene har den kommende VM- og OL-byen Rio de Janeiro opplevd en økonomisk boom uten sidestykke i sin nyere historie.

– I tillegg til effekten av de store idrettsarrangementene er det gjort store oljefunn på kontinentalsokkelen utenfor Rio, sier Kjetil Solbrække, som også legger vekt på at den beryktede kriminaliteten i byen har sunket mye som følge av myndighetenes innsats.

– Folk har fått mer tro på at det er en varig endring som er i ferd med å skje i Brasil. Som selvfølgelig også er knyttet til at fotball-VM og det at det kommer olympiade her i 2016, sier han.

Dyr ferie

For mange er Rio de Janeiros berømte strender den store feriedrømmen. Men det er blitt en kostbar drøm.

De siste årene har prisene eksplodert og gjort Rio til en av verdens dyreste hotellbyer. Et enkeltrom på et godt hotell på Copacabana koster nå rundt 3000 kroner natta. Selv om de aller fleste turister velger betydelig enklere løsninger, så koster det flesk.

I tillegg er prisene på de fleste spisesteder doblet de siste årene. Kjetil Solbrække er forbløffet over pengegaloppen i Rio de Janeiro:

– Ikke minst da innenfor områder som bolig, hvor vi jo har sett økninger på 300 prosent i løpet av de siste fem årene. Det er ikke mange steder i verden hvor du har hatt en sånn type utvikling, så når man klager over boligprisene i Oslo, så har i hvert fall økningen vært en helt annen her i Rio enn det man har sett på hjemmebane.

To verdener

Noen kilometer fra Rios berømte strender kommer jeg til en helt annen verden. I en åsside midt inne i byens sentrum ligger slumområdet, eller favelaen, Providencia, der tusener av fattige lever sine liv på utsiden.

Det vil si: De gjør ikke engang dét.

For myndighetene har nå satt i gang omfattende byggeprosjekter i Providencia for å modernisere området foran fotball-VM og de olympiske sommerlekene. Flere hundre av de gamle husene i Providencia skal rives for å gi plass til nye veier og bedre kommunikasjonsmidler.

Sentralt i prosjektet står en stor taubane, som skal lette adkomsten mellom den øvre del av favelaen og Rio sentrale jernbanestasjon, Central do Brasil. Men selv om innbyggerne i området gleder seg over at det satses på området, så er mange forferdet over den måten fornyelsen skjer på.

– Vi opplever de tristeste øyeblikk i våre liv her i bydelen. Myndighetene gjør ingen ting for å støtte oss, og de har aldri spurt om vår mening, sier den 54 år gamle Marcia Regina de Deus, som er blitt et symbol på protestene i favelaen.

Dødsmerke

På mange av husene i Providencia er det malt tre bokstaver, SMH, etterfulgt av et firesifret nummer.

Forkortelsen står for Secretaria Municipal de Habitação, Rio’s kommunale boligetat, og for beboerne i favelaen er de tre bokstavene bokstavelig talt skriften på veggen. De betyr at huset deres skal rives. Og selv den mest ihuga forsvarer at moderniseringen i Providencia må innrømme at myndighetene har gått frem med lite menneskelighet.

I et hardt klassesamfunn som Brasil er det ingen tradisjon for å holde høringsrunder for fattigfolk, og mange i favelaen er kommet svært dårlig ut. Kompensasjonen de får for riving av boligen blir mer en spist opp av den voldsomme økningene i boligprisen, og folk må flytte til områder med langt dårligere beliggenhet der de ikke kjenner en sjel.

Men noen har valgt å ta opp kampen, og selve «kjerringa mot strømmen» er Marcia Regina de Deus, som nekter å flytte, selv om anleggsmaskinene bokstavelig talt henger over taket på huset hennes.

– Vi er ikke imot denne fornyelsen. Vi er ikke imot at bydelen blir gjort mer moderne, slik myndighetene ønsker. Men vi ønsker å bli informert og respektert, sier hun bittert.

Alle favelaers mor

Providencia er ikke et hvilket som helst fattigområde. Det er Rios og Brasils aller første favela, grunnlagt så tidlig som i 1897, av veteraner fra den blodige krigen i Canudos i det nordlige Brasil.

Krigen i Canudos er for øvrig tema for nobelprisvinneren Mario Vargas Llosas berømte roman «Dommedagskrigen».

Da soldatene kom hjem til Rio etter å ha kjempet myndighetenes krig, var de lovet hjelp til å starte en nytt liv. Men løftet ble aldri holdt, og de sultne og fattige soldatene besluttet å okkupere en åsside i sentrum av den daværende brasilianske hovedstaden.

De kalte området «Morro da favela» – «Favela»-åsen, etter en plante som de kjente fra det nordlige Brasil, og ordet ble etter hvert brukt på alle de nye slumområdene som vokste frem i Rio og andre brasilianske byer.

Levd liv uten verdi?

Innbyggerne i Providencia har altså en ruvende historie og mye symbolikk på sin side når de nå kjemper sin kamp mot myndighetenes byfornyelse. I tillegg føler mange en stolthet over det de har bygd opp i favelaen. «Selv om vi er fattige har vi fått til mye, og vi har skapt et miljø og et samhold som er enestående», sier folk jeg snakker med.

Særlig bittert for mange er det derfor at bydelens viktigste samlingssted «Americo Brum-plassen» nå er erstattet av endestasjonen for den nye taubanen. Mer enn hundre år med levd liv i denne favelaen er ikke noe verdt for dem som sitter med makten, mener Marcia de Deus:

– Det er fryktelig trist det som skjer. Jeg føler en dyp smerte når jeg tenker på at alt det jeg har gjort i livet mitt – som barn, som ungdom og som mor, har jeg gjort her på dette stedet.