Brasil oppretter sannhetskommisjon

Brasil har opprettet en sannhetskommisjon som skal se på overgrep under militærdiktaturet.

Dilma Rousseff

Brasils president Dilma Rousseff på pressekonferansen i Brasilia fredag der hun snakket om den nye sannhetskommisjonen.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters
Dilma Rousseff og Nicolas Sarkozy

Dilma Rousseff og Frankrikes president Nicolas Sarkozy under G20-toppmøtet i Cannes 3. november.

Foto: JEWEL SAMAD / Afp

President Dilma Rousseff underskrev fredag loven som oppretter den sju manns store kommisjonen.

– Det er grunnleggende at befolkningen, og først og fremst unge og kommende generasjoner, får vite om fortiden, om hvor mange som ble drept, torturert og døde, sa Dilma Rousseff da hun underskrev loven.

Rundt 500 brasilianere ble drept eller forsvant under militærdiktaturet, mens mange flere ble torturert.

Ble selv torturert

President Rousseff, som ble valgt til president i fjor høst, var selv en av de som ble torturert under diktaturtiden.

Hun var med i en marxistisk motstandsgruppe og ble arrestert 16. januar 1970.

Hun satt snaut tre år i fengsel, og skal både ha blitt slått og fått elektrosjokk mens hun var fengslet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brasilianske militære

Den brasilianske overkommandoen på pressekonferansen der det ble klart at militærdiktaturet skal gås nærmere etter i sømmene. Fra venstre marinesjef Julio Soares Bueno, hærsjef Enzo Martins, sjef for luftvåpenet og forsvarssjef Jose Carlos de Nardi.

Foto: Eraldo Peres / Ap

Sørafrikansk modell

Sannhetskommisjonen er opprettet på modell av den kommisjonen som ble satt ned i Sør-Afrika for å se på overgrep under apartheidregimet.

Lula

Dilma Rousseffs forgjenger i presidentembetet, Luiz Inacio Lula da Silva, lider av kreft. Onsdag fikk han både hår og skjegg barbert av kona Marisa Leticia, et bilde som gikk verden rundt.

Foto: Ricardo Stuckert / Ap

I likhet med den sørafrikanske kommisjonen så har heller ikke den brasilianske myndighet til å tiltale noen.

Kommisjonen skal ikke bare se på tiden under militærdiktaturet fra 1964 til 1985, men ta for seg overgrep og mord under hele den kalde krigen fra 1946 til 1988.

Fredag ble det også vedtatt en offentlighetslov som gjør slutt på at offentlige papirer kan hemmelighetsstemples for evig tid, og som sier at de må nedgraderes senest etter 50 år.

Fikk amnesti

I motsetning til andre søramerikanske land som Argentina, Uruguay og Chile har ingen brasilianske militære eller andre blitt straffet for overgrep de begikk under militærdiktaturet.

I 1979, da de militære fortsatt satt ved makten, ble det vedtatt å gi amnesti for alle overgrep.

Så sent som i fjor opprettholdt brasiliansk høyesterett amnestiet, noe som har vekket harme blant ofre og etterlatte etter de militæres overgrep.

– I Argentina har det vært tusenvis av rettssaker, i Uruguay har amnestiloven blitt omgjort. Brasil er langt bak. Vi har ikke noe håp. Vi tror ikke disse lovene vil kaste lys over overgrepene, sier Vitoria Grabois, som leder organisasjonen Aldri Mer Tortur.

Hennes far, ektemann og bror ble alle ofre for militærdiktaturet.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt