Brasil – ikke lett å bli klok på

Brasil er ikke lett å bli klok på. Det må jeg innrømme, selv om det snart har gått et tiår siden jeg satt nede på havna her i Rio de Janeiro og prøvde å få ut mitt beskjedne flyttelass.

Dét var en opplevelse som gjorde et sterkt inntrykk, og som det er lett å hente frem fra hukommelsen. Det er spesielt ett ord jeg godt kan minnes fra disse første rare dagene av mitt brasilianske liv. Ordet er «liberar» – å frigjøre, altså i utgangspunktet et positivt og hyggelig ord.

Men her i Brasil rommer det svært ofte negative opplevelser. I mitt tilfelle betydde «liberar» at jeg kunne få utlevert mitt flyttelass, men bare når det måtte behage byråkratene på havna i Rio. Med et velvalgt ord hadde man gjort en rettighet – å få utlevert sine eiendeler – til en sjenerøs gest fra vertslandets side.

Korrupsjonskultur

Og en sjenerøs gest bør vel i anstendighetens navn belønnes med en sjenerøs godtgjørelse – særlig i et fattig land som Brasil, og spesielt når mannen foran skranken er en antatt velstående gringo. Jeg ble noen tusenlapper fattigere denne dagen, men jeg fikk mye for pengene: En innsikt i Brasils korrupsjonskultur, som dessverre er sørgelig nyttig den dag i dag.

Nå er heldigvis Brasil et land der det er lett å legge bak seg triste opplevelser med byråkrati og korrupsjon. Brasilianerne er hyggelige og gjestfrie, klimaet er behagelig osv.

Vekst og fremgang

I tillegg var mine første år her i Brasil preget av en utvikling som imponerte en hel verden. Ledet av den karismatiske Lula da Silva, som i sin tid var verdens mest populære regjeringssjef, opplevde landet en nesten eventyrlig vekst og fremgang.

Økonomien vokste så kraftig at Brasil gikk forbi Storbritannia og ble verdens sjuende største økonomi, 30 millioner mennesker ble brakt ut av fattigdommen, enorme oljefunn ble gjort på den brasilianske sokkelen, og som kronen på verket ble landet tildelt både fotball-VM, som finner sted nå i år – og sommer-OL i 2016.

Ikke engang den fryktelige finanskrisa, som brakte verdensøkonomien på randen av sammenbrudd, gjorde særlig inntrykk på Brasil. Det var det siste store landet som gikk inn i krisa og det første som kom ut av den. Ikke å undre seg over at ledende brasilianske kommentatorer beskrev utviklingen i landet som «lykkens tiår» og «de beste øyeblikk i hele Brasils historie».

Boligprisene til værs

Og det var ikke vanskelig å få øye på endringene i mitt daglige liv her i Rio. Boligspekulantene var ville av begeistring mens prisene skjøt i været. I løpet av en fireårsperiode steg boligprisen med nærmere 300 prosent i de mest populære områdene av Rio de Janeiro, og det som var en billig by da jeg kom hit i år 2005 ble på få år en av verdens dyreste – med norske priser på mange varer og tjenester.

Likevel strømmet investorene til for å ta del i det brasilianske oljeeventyret – mange av dem fra Norge, og det var ikke lett å finne noen som tvilte på at fremgangen bare ville fortsette. Men, som jeg startet dette korrespondentbrevet med å si: Brasil er ikke lett å bli klok på.

Massedemonstrasjoner

I fjor sommer eksploderte Brasil i opptøyer og de mest omfattende massedemonstrasjoner i landets historie. Verden gned seg i øynene og skjønte lite og ingenting: Er ikke dette landet der alt har gått oppover og fremover det siste tiåret?

• LES MER: Protestene i Brasil vokser i omfang

Og selvsagt er det et paradoks. Men bare på overflaten. For det er ikke vanskelig å finne gode grunner til at millioner av brasilianere er sinte og frustrerte: Selv etter en kraftig reduksjon i fattigdommen, er Brasil et av verdens mest urettferdige samfunn, der 10 prosent av befolkningen legger belag på 40 prosent av landets ressurser – og omvendt.

Og det kanskje aller verste er at mulighetene er så ulikt fordelt. Er man født og oppvokst i et fattig område, er det mye vanskeligere å gjøre karriere enn dersom man kommer fra en velstående familie.

Likhet for loven er også en fjern drøm. Den som har penger, innflytelse og kontakter, havner sjelden eller aldri i et av landets beryktede fengsler. Og selv om man kommer seg ut av fattigdommen og inn i den raskt voksende middelklassen, så er det mange grunner til å ta til gatene og protestere mot styre og stell: For eksempel den at staten legger beslag på en helt urimelig stor del av folks inntekt – i forhold til hvilke offentlige tjenester – skole, helse, transport osv., som tilbys.

En kjent spissformulering her i Brasil lyder som følger: Vi har et skattenivå som i Europa, og en velferdsstat som i Afrika.

Raseri mot fotball-VM

Og ikke engang Brasils elskede nasjonalsport fotballen går fri for massenes raseri. Protestene sist sommer fant sted midt under Konføderasjons-cupen – generalprøven for årets fotball-VM, og mange av parolene rettet skarp kritikk mot at et slikt rådyrt gigantarrangement skal holdes her i landet, mens størstedelen av folket lever under sterkt kritikkverdige sosiale kår.

Og de dårlige nyhetene stanser ikke der. For det er mye som nå går galt i landet som for få år siden opplevde – det kommentatoren kalte «de beste øyeblikk i sin historie». I året som nettopp tok slutt hadde landet nesten ingen økonomisk vekst, og det blir med sikkerhet ingen vesentlig bedring i året som ligger foran oss.

Brasil er ikke lenger det store oljeeventyret, og kanskje ikke engang de store mulighetens land.

Skyhøye lønninger

Blant norske firmaer her i Rio hersker det stor frustrasjon over den økonomiske kulturen, og det er stor enighet i miljøet om at den som ennå ikke er etablert i Brasil, med stor fordel bør holde seg hjemme. Et av de største problemene for norske og andre internasjonale oljeselskaper er det som kalles «local content» – lokalt innhold. Det betyr at de aller fleste av jobbene her i Brasil skal utføres av brasilianere.

Dette er i utgangspunktet et høyst respektabelt og forståelig prinsipp, som også ble innført da Norge tok sine første steg som oljenasjon. Problemet her i Brasil er at utdanningssystemet er så dårlig at landet er helt ute av stand til å skaffe nok fagfolk til de store og tallrike selskapene som opererer her. Dermed kan de fagfolkene som finnes kreve fantasilønninger for sine tjenester, og da snakker vi om inntekter som setter selv de lett beryktede «Nordsjø-lønningene» totalt i skyggen.

En venn av meg som er sjef for et norsk selskap her i Rio fortalte meg at en nyansatt brasiliansk ingeniør med to års utdannelse uten blygsel krevde to millioner norske kroner i begynnerlønn, pluss tjenestebil og diverse andre ytelser. Og med slike lønninger – i tillegg til et tungrodd byråkrati, omfattende korrupsjon og en sterk politisk styring av økonomien – er det ikke å undres over at flere selskapet har trukket seg ut av viktige prosjekter her i Brasil den siste tiden.

En mann med ambisjoner

Det fremste symbolet på utviklingen her i Brasil er en mann med navn Eike Batista. Jeg hilste på mannen et par ganger, da han for noen år siden hadde en del kontakt med det norske olje- og shippingmiljøet her i Rio de Janeiro. En ungdommelig fyr med et gutteaktig smil, som alle ville snakke med og dunke på ryggen slik man ofte gjøre i dette landet.

At Eike Batista ville nå langt, var det aldri tvil om. Han gikk ut og inn av presidentkontoret i Brasília, og var kompis med alle som betydde noe i den brasilianske eliten. Og etter at Brasil gjorde sine enorme oljefunn utenfor kysten av Rio, tok det helt av.

Ingen var i tvil om at Eike Batistas oljeselskap OGX var stedet å være tungt investert. X-en sto da også for det ukjente antall ganger man ville få pengene sine tilbake. Og veksten var eventyrlig – så stor at den brasilianske finanskometen på et tidspunkt hadde en antatt formue på 180 milliarder kroner, og lå på sjuende plass over verdens rikeste mennesker.

Men det var bare begynnelsen, mente Batista. Han ville passere både Bill Gates, Warren Buffet og den meksikanske mobilkongen Carlos Slim, og bli verdens rikeste.

Men i likhet med så mange andre som for noen år siden hadde klokkertro på det brasilianske eventyret, tok han sørgelig feil. Verdiene han mente å sitte med var sinnssykt overvurdert, og sist høst havnet hans stolte OGX i skifteretten – den største konkurs i landets historie.

Jeg sier det enda en gang: Brasil er ikke lett å bli klok på.

• LES OGSÅ: Brasils superinvestor nær konkurs