Bråk om korset på Ground Zero

NEW YORK (NRK.no): Den amerikanske ateistforeningen har gått til søksmål for å hindre at minnesmerket for 11. september bare skal bestå av kristne symboler. Midt i stridens hete står to stålbjelker, formet som et kors.

Korset på vei ned i museet på Ground Zero

Her blir korset senket ned i museet på Ground Zero.

Foto: POOL / Afp
Anders Brekke i USA
Foto: NRK

Krangelen dreier seg altså om to stålbjelker fra World Trade Center, som ble funnet under oppryddingen på Ground Zero.

Bjelkene var formet som et kors, og ble raskt omfavnet som et symbol på tro og håp.

Kors fra World Trade Center

Restene av to bærebjelker fra World Trade Center skal nå inkluderes i det nye museet på Ground Zero.

Foto: PETER MORGAN / AP
David Silverman

David Silverman har tilbudt seg å betale for et minnesmerke for ateister og ikke-religiøse.

Foto: Anders Brekke / NRK

Korset har de siste fem årene stått utenfor en katolsk kirke i New York, men i forrige måned ble det innlemmet i samlingen til det offisielle 11. september-museet og minnesmerket på Ground Zero.

Det fikk organisasjonen American Atheists til å reagere.

Ettersom korset skal stå på offentlig eiendom i et museum som er delvis statsfinansiert, mener de at innlemmelsen er et brudd på grunnloven.

– Vår hovedinnvending dreier seg om likestilling. Det er ikke selve korset vi protesterer mot, men det faktum at inkluderingen av korset ekskluderer alle andre, sier organisasjonens leder David Silverman til NRK.

Lei av kristen favorisering

Silverman har sett seg lei på favoriseringen av de kristne i konflikter om hvordan 11. september skal markeres.

– Det var de kristne som ville ha med korset, og med det ekskludere alle andre, og det var de kristne som sto imot den fullstendig lovlige moskéen ved Ground Zero, sier han.

Etter at søksmålet fra ateistene ble kjent, har den republikanske kongressmannen Michael Grimm forsøkt å beskytte korset ved å søke om å gi det status som et nasjonalmonument.

Tilbyr seg å betale

Ateistforeningen ser helst at enten alle eller ingen religioner blir representert i den nye minnelunden, og har lagt frem et konkret forslag til en løsning.

– Vi har tilbudt oss å betale for et minnesmerke, og vi har tilbudt dem å velge mellom flere alternativer. Det er ikke så farlig akkurat hva symbolet er, så lenge det representerer de som døde 11. september, sier Silverman.

11. september museet

Oså andre bærebjelker fra World Trade Center, med mindre religiøst symbolikk, skal også inkluderes i muset.

Foto: Snøhetta

Ifølge Silverman er ateister og andre ikke-religiøse mennesker det nest største religiøse segmentet i New York.

– Det betyr at hundrevis av ateister døde 11. september. Vi krever lik representasjon.

– Dersom de skal ha et religiøst minnesmerke for kristne i museet, trenger de et for ateister og ikke-religiøse også, sier han.

Farlig diskriminering

Planene om å bygge et kultursenter og en moské et par kvartaler unna Ground Zero førte til voldsomme protester i forkant av niårsmarkeringen i fjor høst.

– Moskéen er på privat eiendom, og der har de lov til å bygge akkurat hva de vil. Korset er på offentlig eiendom, sier Silverman.

Anti-moske-demonstrasjon i New York

Demonstranter protesterer mot byggingen av en moské ved Ground Zero.

Foto: MARIO TAMA / Afp

Direktøren i New Yorks borgerrettighetsunion, Donna Lieberman, mener myndighetene har mye av skylda for moskékonflikten.

– I kjølvannet av angrepene 11. september har vi sett en bemerkelsesverdig demonisering av det muslimske samfunnet. Mange har lett etter syndebukker og en forklaring på det som skjedde, sier Lieberman til NRK.

Donna Lieberman

Donna Lieberman liker ikke myndighetenes holdninger overfor muslimer.

Foto: Anders Brekke / NRK

Lieberman mener regjeringen har ført en politikk som er basert på fordommer, trangsynthet og selvmotsigelser.

– Politiet har også en politikk som tar det for gitt at lovlig oppførsel, som å be i en moské, er på et slags samlebånd på vei mot radikalisering. Det er en veldig farlig filosofi, som ikke er basert på fakta.

– Ja, noen kriminelle ber i moskeer. Men kriminelle ber også i kirker eller templer, og noen kriminelle ber ikke i det hele tatt, sier hun.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt