Hopp til innhold

Bra for barn, bra for oss

Det finnes et oljeland vi kan sammenlikne oss med, Venezuela, hvor menneskene har falt rett ned fra trærne og opp i Cadillacen, slik en av mine venner pleide å si.

Venezuela

På denne skolen for vanskeligstilte barn i Venezuela får barna spille klassisk musikk i skolens orkester.

Foto: FERNANDO LLANO / AP

Kommentar: Per Olav Reinton
Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

Der hvor det skapes mye rikdom på denne måten, og verdiene graves ned, oppstår det også fattigdom og kriminalitet. Dette går særlig ut over barn og ungdom.

Der har de i løpet av de siste årene bygd opp det de kaller El Sistema, med privat entusiasme i kombinasjon med statlig støtte.

Klassisk musikk mot kriminalitet

Ildsjelen var en musiker som skapte et tilbud i slumområdene slik at barn etter skoletid fikk instrumenter og instruksjon og samlet seg for å spille klassisk musikk. De fikk et sted å være, et alternativ til gjengene og det ville livet på gata, dop og gjengkriminalitet.

Etter en del år er det nå en kvart million barn som spiller i El Sistema, fordi regjeringen har satset på initiativet. Så vellykket har det vært, også musikalsk, at europeiske orkestre rekrutterer både dirigenter og musikere i tjue-årsalderen derfra.

I neste måned skal de unge musikerne fra El Sistema i Venezuela, Simon Bolivars ungdomsorkester, til Edinburgh. Den gamle industribyen har selv nok av slum og ungdomskriminalitet. Nå vil de gjøre det i Skottland. Barn over fem år skal få tilbudet om å være med. De skal få øvingsrom, instrumenter - og gratis skyss.

Det er klassisk musikk i kamp mot fattigdom og kriminalitet. Klassisk musikk har den fordelen framfor andre kunstuttrykk at den er så full av fortellinger at du kan fylle ut med alle verdens varierte opplevelser og erfaringer.

Meglere eller mellommenn?

Penger
Foto: ScandinavianStockPhoto

Det var i begynnelsen av 60-årene at noen høylydt hevdet at ideologiene var døde. Siden har andre avblåst framskritt og framtid. Det har nok vært i tidligste laget. Det ser ut som om verden hangler og går ennå en stund.

Jeg leser for eksempel stadig om mennesker her i landet som tjener mer enn noensinne. Denne uka fordeler aksjemeglerne bonus og utbytte. Ett selskap alene, med tre hundre ansatte, deler ut to milliarder i bonus og utbytte og øker egenkapitalen med noe bortimot tusen millioner. Det er oljen som gjør det. Fortjenestene øker som olja lyn.

Det er ikke bare olje som lager penger. Du kan tjene enormt på vann, enten ved å selge det i flasker, i dette landet hvor vannet fra springen fortsatt smaker bedre, eller ved å drive vannverk på Romerike, for eksempel, basert på å sette vannavgiften litt høyt.

Det forteller noe om hva slags virksomhet samfunnet belønner.

De kalles meglere hos oss. I andre samfunn kalles de mellommenn. Det er den gruppa som står mellom produksjon og handel. De lager ikke noe. De produserer ingenting. De har ikke andre varer å tilby enn penger.

En pest og plage

I noen land er mellommennene en pest og en plage for økonomien. Når det oppstår matmangel noen steder i verden noen ganger, er det som regel mellommennene som spekulerer i priser – ikke fordi det produseres for lite. Mellommennene vil bli en byrde for oss også – på sikt, som det heter.

Det verste med mellommennene i en rekke land er at de graver ned fortjenesten sin. Noen graver fortjenesten ned i gull. De går rundt og vil ikke være synlig verken i forbruket eller klesveien, delvis for å unngå folks forargelse og delvis for å unngå skattemyndighetene. Andre bærer rikdommen på seg.

Vi ser den samme tendensen i samfunnet vårt, som er mer preget av død kapital enn av produksjon: Det er så mange fritidsbåter over 38 fot i fjordene at det knapt er båtplasser igjen, mens de tomme luksushyttene ligger i fjellheimen og brisker seg. Slik graver dagens mellommenn ned verdiene sine. Luksussegmentet vokser enormt i forhold til andre sekstorer. Denne luksusen skal bli tung å bære.

Yacht

Luksusen i dagens samfunn gjør seg gjeldende i blant annet stadig større og flottere båter.

Foto: ITALO BANCHERO / AP

Bra for barn?

Det er slett ingen grunn til å misunne folk pengene, men er det bra for oss, for framskrittet og framtida?

Det er veldig enkelt å foreta en liten lakmustest. Du stiller bare det enkle spørsmålet: Er dette bra for barn? Så kommer du på sporet.

Er det bra for barn at du bytter ut en 38-fots båt med en på 48? Er det bra for barn å gjennomhulle landet med veituneller og fylle fjellet med tomme hytter?

Dette er ikke moralske – eller moraliserende – spørsmål. De er praktisk veiledende. Er svaret ja, så er det bare å fortsette. Er svaret tja, bør du kanskje tenke litt mer, og er svaret nei, så er det på tide å tenke om igjen. Fordelen med et slikt spørsmål er at svaret kan gi deg en skjellsettende innsikt i hva det egentlig du holder på med og bruker livet ditt til, og svaret behøver ikke komme i veien for å tjene penger.

Hovedstaden Oslo, som så mange flytter til, står foran store utbygginger. Der hvor industrien bredte seg langs sjøen og oppover dalene, der bygges det nå boliger, små leiligheter i store bygg som står tett i tett, uten plass til felles arealer og møtesteder. Sånt er ikke bra for barn.

I byene står bilene og stanger. Det sitter et stressa menneske i hver bil, og samlet lukter de veldig vondt. Bra for barn? Og så reiser vi på ferie, og den viktigste ferieaktiviteten er shopping. Bra for barn?

El Sistema er en annen ideologi. El Sistema beriker verken meglere eller mellommenn. El Sistema gir selvrespekt, kompetanse. Bra for barn. Bra for oss.

SISTE NYTT

Siste nytt