Boston-offer tilbake ved mållinjen: – Livet blir aldri som før

I går gjennomførte hun et minneløp for overlevende sammen med kjæresten og broren.

– Det er fantastisk, dette er den første medaljen i mitt liv, sier Lynn Crisci til NRK rett etter målpassering.

Da har kjæresten Doug Julian båret henne de siste meterne, og broren Brent vært med som støtte hele veien. De startet klokken 08.00 med å gå fem kilometer, og avsluttet med én kilometer – der også noen av de som sliter mest etter det blodige terrorangrepet deltok.

– Den høyeste lyden jeg har hørt i mitt liv

– Ingen kan forestille seg hvordan det var å sitte ti meter unna bomben, forteller Lynn.

Vi har flyttet oss til et kafébord – nøyaktig der hun satt 15. april i fjor sammen med Dough.

Ved 14.45-tiden lokal tid hørtes to kraftige eksplosjoner ved Copley Square, rett før mållinjen. Bombene drepte tre personer og minst 144 ble skadet.

– Jeg hørte den høyeste lyden jeg har hørt i hele mitt liv, plutselig steg det opp en søyle med oransje, så rød, så svart røyk – helt opp til femte etasje på den bygningen, sier hun og peker.

– Jeg hadde med meg hunden, og trykket den inntil brystet. Så løp jeg vekk, trodde Doug var rett bak meg. Men det var han ikke. Det lå kroppsdeler og blod rundt meg, jeg advarte andre mot å gå bort dit hvor vi hadde sittet, sier Lynn.

Selv er hun diagnostisert med indre hodeskader av trykket og lyden fra bomben. Både hun og Doug har nedsatt hørsel.

Lynn har hatt alvorlig nakkeskade før, og har brukt krykker i flere år. Hun var på vei tilbake i en karriere som skuespiller og musiker. Den karrieren kan hun glemme etter bombeangrepet.

• Les også: Rekordmange deltar på Boston Maraton
• Les også: Eitt år sidan terrorangrepet - no er han tilbake i Boston for å springe maraton

Glemmer tid og sted

Hun har ingen følelse av tid, vet ikke om det er gått et kvarter eller to timer når hun er i gang med noe. Noe som høres kjent ut for kjæresten.

– Det stemmer, sier Doug.

Hun kan gå på badet for å sminke seg, og det kan ta timevis. Hun blir bare stående og se på seg selv i speilet, og har glemt hva det var hun skulle.

Artikkelen bortsetter under bildet.

– Av og til husker jeg ikke hvilken måned det er, eller hva jeg nettopp sa til Doug, fortsetter Lynn.

Hun kan bli rasende på ham for ingenting, tåler ikke lyden av skrittene hans eller pusten hans.

– Jeg oppfører meg som et barn, og det gjør meg så fortvilet. Så begynner jeg å gråte fordi jeg gjør ham vondt, det er helt håpløst. Derfor bor vi i hver vår leilighet, han trenger pause fra meg, og jeg må være alene for å samle meg, sier hun.

Samtidig tør hun ikke å ta bussen alene eller gå langt fra leiligheten uten ham.

– Plutselig aner jeg ikke hvor jeg er, må bare sette meg og vente til jeg får igjen hukommelsen. Etter slike anfall kommer ofte en kraftig hodepine.

– Jeg har ingen tro på at livet kommer til å bli som før.

Artikkelen fortsetter under bildet.

48000 kroner i erstatning

Lynn ble sjekket på sykehus etter bombeeksplosjonen. Men fordi hun ikke hadde alvorlige ytre skader, ba hun om å få dra hjem samme dag.

I ettertid har det vist seg at det ikke var så lurt. Blant annet fordi lengden på sykehusoppholdet er blitt brukt som ett av kriteriene på hvor stor erstatning ofrene har rett til.

Dessuten hadde hun en sykehistorie med hjernerystelse og nakkeskade fra et fall på en scene. Det ble brukt mot henne.

– Jeg lider åpenbart av posttraumatisk stressyndrom, sier Lynn selv.

– Soldater får store erstatninger for det. Jeg har problemer med å snakke, det «ringer» i hodet mitt hele tiden. Men forsikringsselskapet sier jeg skal være fornøyd med de 8000 dollarene jeg har fått.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tårene renner mens den tynne, vevre kvinnen snakker.

– Slik var jeg ikke før. Da trente jeg hver dag og var atletisk, sier hun.

Må fortsette å leve sammen

Doug er klar i sin tale på spørsmål om de to kommer til å fortsette å leve sammen etter det de har vært igjennom.

– Ja, vi kan ikke noe annet. Vi har vært sammen i 13 år, skulle egentlig ha giftet oss før Lynn ble skadet første gangen. Men nå trenger vi hverandre, jeg trenger henne også, sier han.

Han er glad han var der sammen med Lynn da bomben smalt. Hvis ikke kunne mye vært annerledes i dag – på en måte som ikke hadde gagnet forholdet.

– Da tror jeg ikke jeg hadde forstått hvor høy lyden var, hvordan minnene kommer tilbake igjen og igjen, hvordan det suser i hodet så du mister balansen.

– Dødsstraff er for enkelt

Brødrene Tamerlan og Dzjokhar Tsarnajev er mistenkt for å stå bak bombene. 26-åringen døde etter en skuddveksling med politiet fire dager etter angrepet.

Den 19 år gamle broren ble såret i politiaksjonen og sitter i varetekt.

Dersom Tsarnajev blir funnet skyldig i tiltalen under rettssaken i november, risikerer han dødsstraff. Under et rettsmøte i juli i fjor erklærte han seg ikke skyldig.

– Giftsprøyte er for enkelt, sier Lynn. Jeg må leve med mine lidelser hele livet. Jeg håper han også lider.

• Les også: Ber om dødsstraff for Boston-bomberen