NRK Meny
Normal

Bortførte norske barn spredt over hele verden

Her befinner de 26 barna seg som myndighetene vet er bortført i år. Det kan ta flere år før barna returnerer. – Jeg er redd det kan gå tre år til før jeg får se «Sara» (11) igjen, sier Kristian Sørby som har en datter bortført til Ukraina.

Laster kart, vennligst vent...

Kartet viser hvilke land 26 barn fordelt på 17 saker har blitt bortført til i år. Totalt ble 74 barn bortført i 2013, og mange av de bortførte barna i fjor er ikke tilbake i Norge.

Det er registrert 26 bortførte barn fra Norge til utlandet i perioden januar til slutten av juni i år. De bortførte barna befinner seg i 12 land, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet til NRK.

De fleste av barna er bortført til land i Europa, men også til land som USA, Canada, Pakistan og Irak.

Med unntak av Pakistan og Irak, er alle landene medlemsland i Haagkonvensjonen, som skal sikre rask tilbakeføring av barn som er bortført fra Norge. 74 barn knyttet til 50 saker ble bortført i fjor, det høyeste antallet som er registrert i Norge.

I fjor ble barn bortført til flere land, blant annet i Afrika og Asia. I bare 17 av de 50 sakene har barn returnert til Norge, ifølge Justisdepartementets statistikk.

– En tre år lang kamp

Bortført datter

BORTFØRT: Elleve år gamle «Sara» ble bortført av mor fra Norge til Ukraina i 2011.

Foto: Privat

Kristian Sørby fra Askim kjemper en mangeårig kamp for å få sin bortførte datter hjem fra den krigsrammede byen Donetsk i Ukraina. For tre år siden ble datteren «Sara» bortført fra Norge av ekskona, og siden har han ikke sett datteren. Han har gjort to forsøk på å hente henne hjem til Norge, men var nødt til å avbryte i fare for å bli arrestert. Han forteller for første gang om bortføringen i media.

– Jeg klarer ikke å se for meg når hun kommer tilbake. Det ser ut som det er helt umulig, men jeg må leve i håpet, sier Sørby.

Selv om han i Follo tingrett er tilkjent foreldreansvaret alene, og det er bestemt at «Sara» skal bo i Norge sammen med ham, er det liten eller ingen fremdrift i saken på politi- og myndighetsnivå. Mor bortførte «Sara» og forlot henne alene hos bestefar i Donetsk. Selv reiste hun tilbake til Norge.

Kristian Sørby

FÅR IKKE DATTEREN HJEM: Kristian Sørby har gjort alt i sin makt for å få datteren hjem til Norge. Men han føler at det er liten vilje og hjelp å få fra myndighetene, selv om Justisdepartementet har lagt klare føringer for at barnebortføringssaker skal prioriteres.

Foto: Kirsti Haga Honningsøy / NRK

– Hadde politiet etter mange oppfordringer reagert da moren helt opplagt var i ferd med å forlate landet ett år etter, hadde vi ikke sittet i denne situasjonen. Med både mor og far i Norge ville det vært enkelt å få henne hjem, sier Sørby.

– Får ikke hjelp

Dommen i 2012 gikk ut på at Sørby fikk hele foreldreansvaret og at ekskona kun fikk rett på samvær med datteren to timer i måneden under tilsyn. Sørby sier han er fornøyd med rettsapparatet, men når det kommer til oppfølgingen etterpå, har det sviktet i mange ledd.

– Jeg vant alle rettssakene om samvær med datteren min, men moren kunne hefte samværene uten at det fikk noen konsekvenser for henne. Til slutt kidnappet hun «Sara».

Han lurer på hva som skal til for å bli hørt og hjulpet i en ubeskrivelig vanskelig situasjon.

– Rettssystemet har brukt mange timer og ressurser på saken og dommen som falt. Men det blir bortkastet når moren likevel får gjøre som hun vil, sier Sørby.

Før bortføringen kastet ekskona alvorlige beskyldninger og anmeldelser etter Sørby, men alt ble motbevist både av psykologer og i retten. Sørby ble ansett som best skikket til å ha daglig omsorg med datteren. Han sier fremdriften hos politiet har vært mangelfull helt siden anmeldelsen ble levert.

– Det har hele veien vært veldig vanskelig å få tak i politiet, selv om det er en barnebortføringssak som skal prioriteres. Når jeg av og til fikk tak i rette vedkommende, opplevde jeg at det stadig var en ny saksbehandler som ikke kjente til saken. Jeg fikk inntrykk av at de nærmest ville at ansvaret skulle smuldre helt bort, sier Sørby.

– Politiet handlet ikke raskt nok

Sørby og hans advokat Are Aurlien mener det er grunn til å tro at ekskona kunne vært pågrepet på et tidlig tidspunkt, og at «Sara» nå kunne vært hjemme i Norge, dersom politiet hadde reagert tidligere.

– Jeg opplever at barnebortføringssaker prioriteres bort i flere politidistrikt. Bortfører i denne saken, som har vært etterlyst internasjonalt, ble pågrepet i Europa, men feil i kommunikasjonen med politiet i Norge førte til at hun ble løslatt og nå befinner seg i Ukraina. Her kan ikke norsk politi gripe inn, sier Aurlien.

– Når konsekvensene blir så store, viser det hvor viktig det er at politiet raskt tar slike saker på alvor, slik de for eksempel gjør i familievold- og sedlighetssaker, sier han.

– Saken høyt prioritert

Arne Jørgen Olafsen, lysere

Politimester Arne Jørgen Olafsen ved Follo politidistrikt.

Foto: Andreas Sundby / NRK

– Den kommunikasjonssvikten som beskrives gikk ut på at norsk politi ble varslet for sent. Da vi endelig ble varslet, var mor allerede løslatt, skriver politimester Arne Jørgen Olafsen ved Follo politidistrikt i en epost til NRK.

Saken har på linje med alle andre barnebortføringssaker blitt prioritert høyt ved Follo politidistrikt, skriver han. Han kjenner seg ikke igjen i kritikken som går på at Sørby ble møtt av mange saksbehandlere, men sier det har vært flere etterforskere i saken.

– Det har vært gjennomført en rekke etterforskningsskritt i saken, blant annet rådgivning overfor Sørby og hans advokat. Min oppfatning er at kompetansen på slike saker er god og medarbeiderne har fått erfaring på saksfeltet, sier Olafsen.

Politimesteren sier at politiet opplever barnebortføringssaker som særdeles komplekse.

– Generelt er det vanskeligere å få bortførte barn tilbake til Norge når barnet har bodd mer enn ett år i et annet land. Når det har gått lenger tid enn det, vil vurderinger knyttet til hva som er barnets beste ofte konkludere med at belastning med å ta barnet ut av skole og dagligliv er for stor, sier han.

Det er sentralt i saken at barnet kom til Ukraina før Ukraina tiltrådte Haagkonvensjonen av 19. oktober 1996, sier han.

– Jeg og mine medarbeidere i Follo politidistrikt har stor forståelse for at en slik sak oppleves som utrolig belastende, sier Olafsen.

Olafsen sier politiet skiller på saker hvor det er en bekymring for at en bortføring vil skje, og saker hvor bortføring har skjedd.

– I førstnevnte kategori er inndragning av pass og reiseforbud de vanligste tvangsmidlene I sistnavnte kategori er det vesentlig flere tiltak som benyttes, men norsk politi må selvfølgelig operere lovlig og i samarbeid med myndigheter i de land hvor barna befinner seg. Politiet risikovurderer arbeidsoppgavene løpende, legger han til.

– Bare begynnelsen

Advokat Morten Furuholmen

KRITISK: Forsvarsadvokat Morten Furuholmen kritiserer at norske myndigheter lener seg for mye på Haagkonvensjonen, som etter hans mening ikke fungerer som den skal.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Over 550 barn er blitt bortført fra Norge av en av sine foreldre siden 1999. Tallene vi ser nå er bare begynnelsen, mener advokat Morten Furuholmen.

– Vi kommer til å se et økende antall barnebortføringssaker fordi vi ser en større andel av den norske befolkningen i blandingsekteskap. Ved samlivsbrudd får vi nettopp slike problemstillinger. Vi har bare sett begynnelsen, sier Furuholmen.

Martin Waage, leder i sikkerhetsselskapet ABP World Group, som spesialiserer seg i å tilbakeføre bortførte barn, tror også bortføringstallene bare vil stige med årene.

– Vi ser mer arbeidsinnvandring til Norge, og ut- og innvandring i forhold til jobbsituasjoner. Folk har god økonomi og reiser mye, og ikke minst har vi sosiale medier, chatte- og datingsider som åpner for at flere møtes over landegrensene enn for tyve år siden, sier Waage.

Waage er siktet for menneskesmugling i Italia og snakker med NRK samtidig som han soner åpent. Regjeringen i Norge har tidligere advart mot bruk av private sikkerhetsfirmaer for å hente hjem bortførte barn.

– Mange desperate foreldre henvender seg til oss når det har gått for lang tid, og de føler seg sviktet og overlatt til seg selv av norske myndigheter, sier Waage.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt