NRK Meny
Normal

To par foreldre og to delstater kjemper om denne lille jenta

Hun heter Veronica og fyller snart fire år. Men ut over det er det meste uklart. Selv USAs høyesterett sliter med jussen.

Baby Veronica

Baby Veronica, er ikke fullt så liten lenger. Hun er snart fire år og fortsatt stridens kjerne.

Foto: Mike Simons / Ap

For fire år siden reiste Matt og Melanie Capobianco fra Sør-Carolina til Oklahoma. De hadde fått en avtale med Christina Maldonado om å adoptere hennes datter.

De var med på fødselen, Matt klippet selv navlestrengen og de lykkelige adoptivforeldrene tok med seg lille Veronica tilbake til Charleston. Det var meningen at Christina og adoptivforeldrene skulle holde kontakten, slik at Veronica skulle bli kjent med sin biologiske mor.

Men idyllen skulle ikke vare lenge.

Christinas tidligere forlovede Dusten Brown, og altså Veronicas far, meldte sin interesse for datteren som han opprinnelig hadde fraskrevet seg foreldreretten til. Uten å ha fullmakt til å gjøre det på egen hånd.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Matt og Melanie Capobianco

Matt og Melanie Capobianco er Baby Veronicas adoptivforeldre og har kjempet om å få henne tilbake i to år. Her forlater de en pressekonferanse 14. august i år.

Foto: MIKE SIMONS / Ap

Indianer og soldat

Dusten Brown er cherokee-indianer og det forandrer saken. For da er adopsjonsrutiner, farskap og jus annerledes.

Indianerbarn er beskyttet av en lov som forkortes ICWA, the Indian Child Welfare Act fra 1978.

I mange år førte USAs myndigheter en assimilasjonspolitikk. Indianerbarn ble plassert i kostskoler og senere adoptert til hvite familier for å vokse opp som gode og siviliserte amerikanere. I mange tilfeller «forsvant» mellom 1/3 og 1/4 av barna i reservatene.

I tillegg til at dette var et overgrep mot en urbefolkning så truet det indianersamfunnenes fremtid og kultur.

Loven av 1978 skulle sette en stopper for denne politikken.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Dusten og Robin Brown

Veronicas biologiske far Dusten Brown og hans kone Robin på vei inn til Cherokee County Courthouse i Tahlequah, Oklahoma i begynnelsen av august.

Foto: John Clanton / Ap

Innholdet ICWA

Men en lov i seg selv forandrer ikke så mye. Holdningene var de samme og praksisen med privat adopsjon – mot penger – fortsatte.

En fattig men barnerik indianerfamilie kunne la seg friste av gode penger, men da dette ble satt i system så var man like langt. Det som på kort sikt kunne synes gunstig for hver enkelt familie, kunne til slutt true stammens eksistens.

Så i ICWA er «The Nation», altså de indianske myndighetene, opphøyd til en slags generell fellesverge for alle barn på reservatet.

I adopsjonssaker har med andre ord stammen vetorett. De må tenke langsiktig og vurdere adopsjoner i forhold til nasjonens fremtid.

Og i tilfelle Baby Veronica hadde ikke The Cherokee Nation hørt noe som helst verken fra barnefaren eller adopsjonsmyndighetene.

3/256

Baby Veronica er bare 3/256 indianer eller 1,2 prosent, men i Tribal Law er det ikke snakk om regning eller matematikk. Det dreier seg om tilhørighet, så «The Nation» skulle vært varslet.

Det hevdes at det – i prinsippet – ble gjort, men Christina Maldonados advokat skal ha feilstavet Dusten Browns navn, så verken barnefaren eller «The Nation» visste at barnet var blitt adoptert bort.

Dusten Brown undertegnet riktignok et dokument like før han ble overført til Irak, men han trodde det dreide seg om å overdra foreldreretten til moren. Da han skjønte hva underskriften innebær trakk han den tilbake.

Baby Veronica var på vei til Sør-Carolina og han selv på vei til Irak.

Mens han var der finleste advokatene lovbøkene, spisset sine blyanter og ventet. Da han kom hjem fikk han samværsrett til sin datter, og Veronica flyttet etter drøyt to år «hjem» til Oklahoma der hun aldri hadde bodd til en far hun aldri hadde sett.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Protest i saken Baby Veronica

Dragkampen om den 4 år gamle jenta har skapt mange ulike reaksjoner. Ikke bare kommer kulturkampen inn, men også kjønnskampen.

Foto: James Gibbard / Ap

Gyldig eller ikke gyldig

Det har vært mange uklarheter, feil og misforståelser i denne saken, noe indianermyndighetene mener skyldes arroganse, uvitenhet og kulturhovmod fra storsamfunnets side.

Advokater for The Cherokee Nation mener dette er den tradisjonelle overkjøringen og utbyttingen av urbefolkningen, bare i ny innpakning.

De hevder at «the mainstream media», altså vanlige «hvite» amerikanske medier, har valgt side for adoptivforeldrene og en oppvekst i idylliske Charleston i Sør-Carolina fremfor et liv med den biologiske faren «on the rez», som det gjerne heter når indianerreservatene omtales.

Flere rettsinstanser har påpekt de innledende feilene, og slått fast at de nødvendige tillatelser ikke var gitt og at adopsjonen var ugyldig. Men i sommer fikk adoptivforeldrene Capobianco medhold i USAs høyesterett.

Landets høyeste domstol slo fast at ICWA ikke kunne anvendes i denne saken da Veronica aldri hadde hatt noe forhold til sin far eller hans stamme – og dermed ikke var for et «indianerbarn» å regne.

Fortvilelse og forvirring

En høyesterettsavgjørelse er per definisjon juridisk korrekt og dermed «riktig», men det oppleves ikke nødvendigvis slik for Dusten Brown.

Veronica har nå bodd hos ham i to år, kaller ham og hans nye kone «mom and dad» og ser ut til å trives med det.

Familien Capobianco, som måtte gi henne fra seg nyttårsaften 2011 har ikke sett henne siden, og mye tilsier at Veronica ikke husker så mye fra livet i Charleston.

Men nå skal hun altså tilbake til Matt og Melanie Capobianco og sitt første barndomshjem, der rommet hennes står klart slik som det hele tiden har gjort.

Da Capobianco'ene tidligere denne måneden kom for å hente Veronica, møtte ikke Dusten opp – angivelig fordi han var på jobb med Nasjonalgarden i Iowa. Men også fordi han har sagt at han ikke aksepterer høyesterettsdommen og vil slåss for å beholde sin datter.

Det er noe vakkert og noe tappert over holdningen, men uteblivelsen styrket ikke Dustens sak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Protest i saken Baby Veronica

Baby Veronicas biologiske far høster stor støtte fra indianernes organisasjoner. 'De har kanskje et mediesirkus, men Brown-familien har en indianerfamilie på mange tusen' står det å lese på plakaten under en støtteaksjon i Oklahoma City 19. august.

Foto: Sue Ogrocki / Ap

Det amerikanske rettsvesenet

Selv om alt dette foregår i ett og samme land, står fire rettsapparater mot hverandre.

Den amerikanske høyesteretten er landets høyeste juridiske instans. Den dømmende statsmakt er skrevet inn i Grunnloven som en av pilarene i statsmaktens tredeling sammen med den lovgivende og den utøvende makt.

Men «Tribal Law» er litt på siden av dette. Indianerne har en utstrakt grad av selvbestemmelse i sine geografiske områder når det gjelder lokale og sivile spørsmål.

I tillegg kommer den tradisjonelle maktkampen i USA mellom de føderale myndighetene i Washington, og de regionale myndighetene i de 50 delstatene.

I dette tilfellet er det to delstater – Oklahoma og Sør-Carolina – som ikke nødvendigvis vil la seg diktere av Washington, og de to har kun jurisdiksjon i egen stat og hva de mener der teller lite i den andre.

Prestisje og prinsipper

Bruddet mellom Christina Maldonado og Dusten Brown våren 2009 var uryddig, som brudd ofte er. Det skjedde angivelig på SMS, og tekstmeldinger regnes ikke som juridisk holdbare i Oklahoma.

Da Christina tvilte skal Dusten ha satt hardt mot hardt. «Enten så gifter vi oss, eller så betaler jeg ikke for barnet», skal han ha tekstet.

Christina tok det bokstavelig og all kontakt ble brutt, men loven krever noe mer, så juridisk sett har Dusten aldri frasagt seg ansvaret, farskapet eller samværsretten. I hvert fall ikke i Oklahoma- eller Cherokee-jussen.

Men denne saken dreier seg ikke lenger om Baby Veronica. Formelt heter den Adoptive Couple vs. Baby Girl, men den kan like gjerne kalles Indianer mot Hvit.

Den er blitt en prøvestein på urbefolkningens rettigheter, og lille Veronica er blitt en kasteball.

Politikk og paragrafer

USAs indianere har så godt som ingen nasjonale talsmenn. Ingen «native american» er landskjent som urfolkenes talsmann.

I tillegg er det mer enn 500 indianerstammer fordelt på de 50 statene. De har ulik bakgrunn og historie, forskjellig språk og kultur. De har heller ikke – nødvendigvis – sammenfallende interesser i ett og alt hele tiden.

Men når det gjelder indianerbarnas rett til å vokse opp blant sine egne er motsetningene mindre.

Indianerne kjemper for sine liv og sine verdier. Selv de som bor i storbyene, er integrert og assimilert, har ett ben «on the rez» og forsvarer sine røtter og sine forfedre.

Baby Veronica er mer enn en liten pike på snart fire år, hun er et symbol på en flere hundre år lang undertrykkelsespolitikk.

Minner om gamle dager

Denne saken er blitt kalt den viktigste for USAs indianere på 30 år og dreier seg om – nok en – grenseoppgang mellom de som var der da Columbus kom og de som fulgte i Columbus' kjølvann.

USAs indianere er skeptiske til storsamfunnets løfter og regler. De har dårlige erfaringer og vil sikre seg mot nye nederlag.

Mange av dem siterer den dag i dag Chief Red Clouds ord: «De lovte oss så mye, mer enn jeg kan huske, men de holdt ingen av dem bortsett fra ett: De lovte å ta landet vårt, og de tok det!»

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt