Bordet dekket for Donald?

Donald Trump ligger så godt an i Super-Tirsdag-statene, som skal ha nominasjonsvalg til uken, at man allerede nå må begynne å forberede seg på at han kan bli den republikanske kandidaten i november.

Momentum heter det

For nå har han fått vind i seilene. Han fremstår som favoritt. Ikke ustoppelig ennå, men de to andre, som fremdeles har en mikroskopisk sjanse, kjemper om annenplassen.

• Les også: Donald Trump: Vant i alle velgergrupper

Marco Rubio, nummer to i Nevada, og Ted Cruz på tredjeplass, angriper hverandre, ikke Trump. De forsøker å posisjonere seg som Trumps eneste utfordrer.

For å klare det må de bli kvitt hverandre. De snakker hverandre ned, hvilket gagner Trump.

Uten særlig motstand går han fra triumf til triumf.

Trump leder, men det er langt frem

I nominasjonsvalgene kjemper kandidatene om delegater til landsmøtet i juli. Førstemann som har støtte fra 1235 delegater vinner nominasjonen.

Forspranget til tross, Trump mangler fremdeles rundt 1150, så han har ikke vunnet ennå. Men det er hans kampanje som har initiativet. Det er han alle snakker om. Og ikke minst - av de opprinnelige 17 republikanske kandidatene er det nå bare fem igjen.

«Alle» venter at Ben Carson og John Kasich gir seg om ikke så lenge, de er avskrevet allerede. Da gjenstår bare de to med latinamerikansk bakgrunn:

Cruz og Rubio.

• Les også: Ted Cruz sparker kommunikasjonssjefen
• Les også: Obama overbevist om at Trump ikke blir president

Ted Cruz var – opprinnelig – favoritt

Nevada var en stat som Cruz burde ha vunnet, om man ser på hvem som bor der, hvor de kommer fra og hvilke holdninger de har. Men såkalte «latinos» stemte på Trump.

Det gjorde de «evangeliske» også, altså de sosial-konservative som normalt er Cruz' støttespillere.

Så spørsmålet i dag er: Hvis Cruz ikke kan vinne Nevada – hvor kan han da vinne? Svaret er Texas, hans hjemstat der det er nominasjonsmøte på tirsdag.

• Les også: Kan Donald Trump bli USAs neste president?
• Les også: Disse artistene støtter de ulike presidentkandidatene

Texas – stor og mektig

Tirsdag til uken er en seier i Texas den største fjæren i hatten. Da skal nærmere 700 delegater i 14 stater fordeles på kandidatene. Av disse kommer 155 fra Texas.

Det er vanlig at «the favourite son» gjør det bra på hjemmebane, så det forventes at Ted Cruz forsyner seg grovt av Texas-mandatene på Super-Tuesday.

Men han får ingenting gratis: Velgerne har riktignok sendt ham til Washington som deres representant, men han er ingen folkekjær kandidat.

Og meningsmålingene den siste tiden er alt annet enn oppmuntrende lesing for Cruz.

Rafael Edward Cruz – ikke ektefødt texaner

Den 45 år gamle juristen sitter i senatet i Washington D.C. som representant. For Texas. Men han er født i Canada. Og for å bli president i USA må man ha sett dagens lys i én av de 50 statene.

Dette har – merkelig nok – ikke vært et tema i valgkampen ennå.

Men Donald Trump, som har brukt mye tid og penger på å «bevise» at Barack Obama ikke er amerikaner, vil uten tvil spille ut fødselskortet – om og når det blir nødvendig.

• Les også: Slik foregår nominasjonskampen i USA

Marco Rubio – gutten fra Nevada

Marco Rubio er fra Florida og har cubanske foreldre. Da Marco var liten, bodde de en periode i Las Vegas der foreldrene jobbet i hotell- og underholdningsindustrien. Lille Marco gikk på skolen og var til og med medlem av Mormonerkirken mens han bodde der.

Men hans bakgrunn fra Nevada hjalp ham ikke særlig, ei heller hans latinske røtter. Som den minst konservative av de tre burde folk gått mann (og kvinne!) av huse og gitt sin stemme til Marco Rubio – men det gjorde de ikke.

Han klarer ikke å begeistre massene slik Donald Trump – og den demokratiske kandidaten Bernie Sanders – gjør. Han ble riktignok nummer to, men i USA er det ingen som samler på andreplasser. Rubio risikerer å bli en «also ran» – en kandidat, men heller ikke noe mer.

• Les også: Marco Rubio hardt presset i republikanernes debatt

Bordet dekket for Donald?

Ted Cruz kan vinne Texas neste uke, selv om Trump er på stigende kurs også der. Men i de øvrige statene ser det lyst ut for «the Donald». Nå blir riktignok delegatene fordelt proporsjonalt, den som får 40 % av stemmene får bare proporsjonalt flere delegater enn en taper med 35 % oppslutning, men alle monner drar.

Og: Suksess har en tendens til å avle suksess. Ingen vil stemme på, eller gi penger til kandidater som blir nummer to og tre.

Gode resultater kan vise seg å bli Donald Trumps viktigste argument fremover. Stat etter stat kan ikke ta feil. I tillegg har ekspertene nå begynt å kritisere ekspertene.

På CNN i morges bortforklarte de tidligere spådommer om Trumps begrensninger. Nå tar de ham på alvor, ikke minst fordi velgerne også gjør det.

• Les også: Cruz og Trump i hanekamp

Opprør og sinne

Men – de fleste stemmer ikke på Donald Trump. De stemmer mot det som kalles det republikanske «establishment» – hvem nå enn det er. Men det er en (belærende) gruppe hvite menn som har «eid» partiet, som ikke har villet ta inn over seg endringer i partiet og som har vært lite lydhøre overfor nye grupper.

Velgere er vanlige folk som ikke finner seg i dette lenger. Når så partiet endelig innså at noe måtte gjøres, så ville de gjøre seg lekre for latino-velgere, for unge svarte uten arbeid osv.

De godt voksne hvite herrene, med vanlig jobb og inntekt, følte seg utelatt og glemt. Men så kom Donald Trump, mangemilliardæren fra New York, og talte partiledelsen midt imot. Han hånet og fornærmet partiikoner som John McCain og familien Bush, og «the Silent Majority» elsket ham for det. De har gitt sin stemme til ham.

Etter hvert er Donald Trumps mange oppsiktsvekkende og injurierende uttalelser blitt stuerene også i nye grupper. Det er ikke lenger bare misfornøyde, hvite «gubber» som stemmer på ham. Nå gjør «alle» det.

Derfor kan han vinne.