Hopp til innhold

Bor fortsatt i barneby ti år etter tsunamien

PHUKET (NRK): 20 barn som mistet foreldrene sine i tsunamien i Thailand i 2004 bor fortsatt i SOS-barnebyen i Phuket. To av dem er brødre på 15 og 18 år. Da faren deres døde klarte ikke moren å ta seg av dem.

Barna som bor i hus nr 8 i SOS barnebyer i Phuket i Thailand

BARNELANDSBY: 10 barn bor i hver hus i SOS barneby i Phuket.

Foto: Ellen Omland / NRK

En liten gutt svinser rundt mammas skjørtekant. Hun lager middag og lar seg forstyrre av treåringen som løper rundt i huset. En jente dekker bordet, noen smågutter sitter på gulvet og spiller kort. Snart kalles de til matbordet av mamma.

Det er lunsj og familieidyll, men ingen av disse barna er i slekt.

«Mamma» er ansatt for å bo her sammen med barna for resten av livet. De er foreldreløse og bor i en SOS barneby i Phuket i Thailand.

– Det bor ti barn i hvert hus, sier lederen for barnelandsbyen, Chirawat Siribamrungsuk, til NRK.

106 barn bor her. 20 av dem ble foreldreløse etter tsunamien som rammet Sørøstasia 26. desember i 2004.

– Etter flodbølgekatastrofen ble mange barn foreldreløse, forteller Siribamrungsuk.

Det ble behov for å bygge en barnelandsby.

TIDSLINJE: Dette skjedde 26. desember 2004

Familie

Liten gutt på kjøkkenet

LILLEBROR: Den minste gutten som bor i huset er snart 3 år og svinser rundt mammas skjørt mens hun lager lunsj.

Foto: Ellen Omland / NRK

Han tar oss med rundt i landsbyen. Åtte hus står rundt et tun. En fotballbane i midten, et lekestativ ved siden av. Det er skole og barnehage på området.

I et av husene bor to brødre, 15 og 18 år gamle. Faren deres omkom i tsunamien og familien klarte ikke å ta seg av dem. De har bodd her siden.

– Det er fint, komfortabelt og lett å bo her, oversetter Siribamrungsuk for Kittisak Chaikam, den eldste gutten.

Han er 18 år og studerer til å bli arkitekt. Han kan bo i landsbyen til han har studert ferdig.

Nudler til lunsj, men for smågutter flest på snart tre år er det vanskelig å sitte stille. Spesielt når en utenlandsk journalist med kamera er på besøk.

– Det er ikke alltid like lett å bo sammen, forteller Boro.

–Spesielt med en bråkete lillebror, sier han og ler mot den lille gutten, Wiwat Chuaybamrung.

De som bor i dette huset er mellom to og 18 år.

To brødre

BRØDRE: de to guttene på 15 og 18 år er brødre og bor i barnelandsbyen.

Foto: Ellen Omland / NRK
Maleklasse
Foto: Ellen Omland / NRK

Norske sponsorer

172 norske faddere er med på å drive SOS barnebyen i Phuket. De betaler cirka 3300 kroner hver hvert år. En fadder kan vær sponsor for et spesielt barn eller en barnelandsby.

I et klasserom sitter fem barn og tegner. Det er maleklasse, selv om det er lørdag.

Helmut Kutin

PRESIDENT: tidligere president i Internasjonale SOS Barnebyer, Helmut Kutin kom på besøk.

Foto: Ellen Omland / NRK

Men de forbereder seg også til et spesielt besøk. Den tidligere presidenten av Internasjonale SOS Barnebyer skal komme på besøk. Helmut Kutin er 77 år og reiser rundt og besøker landsbyene.

2. juledag 2004 var han i Bangkok, og 5 dager etter dro han til Phuket.

– Det var forferdelig å komme hit da, sier han, for alle flyene ned var tomme og alle som forlot området var fulle.

Det ble straks tydelig at det var behov for å hjelpe barn som var rammet.

– Det var veldig viktig at denne landsbyen ble bygget, sier Kutin. Ikke bare for barna som mistet foreldrene i tsunamien, men også for barn som ble forsømt i området.

Han forteller at landsbyen ble full med en gang.

– Hvis ikke barna som var rammet hadde fått kommet hit, ville de ikke fått gått på skole, de ville ikke hatt tilgang på medisiner og heller ikke mat, forklarer Kutin.

Unngår gjenger

– Alternativet for disse barna hadde vært å bo på gata, sier Siribamrungsuk.

Nå får de et hjem og utdannelse. Barna bor her til de er 23 år gamle eller til de er ferdig med å studere.

– Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd med barna hvis de ikke bodde her, sier lederen av SOS Barnebyer i Phuket.

– Det ville vært den andre store katastrofen etter tsunamien, sier han.

– De ville blitt medlemmer av gjenger og livet deres ville vært ødelagt av andre mennesker.

De ikke liker å kalle seg en organisasjon, men heller en familie.

– For når barna bor her, tar vi vare på dem og oppdrar dem.

Lunsjen er snart ferdig i hus nummer åtte. Men mor i huset klarte ikke å få lillebror på snart tre år til å sitte stille. En annen gutt finner fram en sparkesykkel til han, så får de andre matro.

For i en familie må alle hjelpe til. Det er det de prøver å lage for barna.

Tsunami 2004 v2
Hans-Wilhelm Steinfeld beskriver ødeleggelsene i Thailand etter tsunamien for Dagsrevyen.

HØR DEN STERKE REPORTASJEN: Daværende NRK-reporter Hans Wilhelm Steinfeld rømte fra bølgen i Thailand.

SISTE NYTT

Siste nytt